de Havilland DH 84 Dragon
| DH.84 Dragon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Passasjerfly, military transport / treningsfly | ||
| Produsent | de Havilland | ||
| Designet av | Geoffrey de Havilland | ||
| Første flyvning | 12. november 1932 | ||
| Introdusert | 1933 | ||
| Utfaset | Enkelte veteranfly fremdeles i bruk. | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Hillmans Airways Jersey Airways | ||
| Produsert | 1932 - 1945 | ||
| Antall produsert | 115 + 87 lisensbygget i Australia | ||
| Utviklet fra | de Havilland 83 Fox Moth | ||
| Videreutviklet til | de Havilland DH 89 Dragon Rapide | ||
de Havilland DH.84 Dragon var et mindre og vellykket passasjerfly som ble konstruert av de Havilland tidlig på 1930-tallet.
Som en følge av gode erfaringer med den en-motors Fox Moth som fløy første gang i mars 1932, fikk de Havilland forespørsel om en større to-motors variant. Forespørselen kom fra Hillman's Airways som brukte Fox Moth på sine ruter.
Resultatet ble en enkel konstruksjon, lett bygget, med spanter av tre, kledd med finer og duk. Det ble brukt samme type motor som i Fox Moth og de samme ytre vingeseksjonner. Den ble opprinnelig betegnet som DH.84 «Dragon Moth», men markedsført som «Dragon». Prototypen ble også det første produksjonseksemplaret og ble brukt i kommersiell luftfart fra april 1933. Den kunne frakte 6 passasjerer, hver med 20 kg. bagasje og ble blant annet brukt på en rute London-Paris. Drivstoff-forbruket var bare noe over 60 liter i timen.
Det irske flyselskapet, Aer Lingus benyttet DH Dragon. Dets første fly var EI-ABI «Iolar», som betyr Ørn på irske. Til 50-årsjubileet i 1986 ble en kopi av denne Dragon restaurert som «Iolar».[1]
«Dragon» skulle vise seg å bli et meget attraktivt fly for korte distanser, der hvor den med sin maksimale setekapasitet kunne møte etterspørselen og kom snart i bruk verden overalt. Etter at 63 fly var bygget kom i 1933 kom «Dragon 2» på markedet. Den bød på noen mindre endringer, som individuelle vinduer til hver passasjer, noe mer strømlinjeformed understell. Selv om disse forandringer i det store og hele var kosmetiske bidro de til at farten ble økt med 10 km/t, lastekapasiteten med 120 kg. og rekkevidden med 120 km.
Produksjon av DH.84 i Storbritannia opphørte da det var blitt bygget 115 fly. Den ble erstattet av den mer motorsterke og mer elegante De Havilland Dragon Rapide. Under andre verdenskrig ble likevel DH. 84 satt i produksjon igjen i Bankstown, Australia og brukt som treningsfly det Australske flyvåpen], DH ble fåretrukket fordi den noe mindre motoren allerede var i produksjon i Australia, for den lokale produksjon av De Havilland Tiger Moth. Ytterligere 87 eksemplarer ble bygget i Australia.
Etter krigens slutt i 1945 ble de militære DH.84 solgt til private aktører og ble brukt som passasjerfly til nybygginger som DH Dove kom ut på markedet og kunne erstatte førkrigstidens modeller. .
Variants[rediger | rediger kilde]
- Dragon 1 : To-motors dobbeltdekker, mindre passasjerfly.
- Dragon 2 : Forbedret versjon.Utstyrt med individuelle vinduer og strømlinjeformet understell..
- DH.84M Dragon : Militær transportversjin. Var bestykket med to maskingevær og kunne frakte opp til 16 9.1kg. bomber. Eksportert til Danmark, Irak og Portugal.
Militære aktører[rediger | rediger kilde]
- Two DH.84M Dragons
- Eight DH.84M Dragons
- Tre DH.84 Dragons
.svg)
Tekniske data (DH.84)[rediger | rediger kilde]
| DH.84 Dragon | Data |
|---|---|
| Besetning | 1 |
| Passasjerer | 6–10 |
| Lengde | 10,50 m |
| Vingespenn | 14,40 m |
| Høyde | 3,10 m |
| Vingeareal | 34,9 m² |
| Vekt uten last | 1 040 kg |
| Startvekt | 1 900 kg |
| Toppfart | 167 km/h |
| Marsjhøyde | 3 800 m |
| Rekkevidde | 830 km |
| Motorer | 2 × de Havilland Gipsy Major Major |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ IrishAirPics.com: Picture Gallery Arkivert 21. oktober 2012 hos Wayback Machine.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hooks, Mike (October 2011). "Civvies at War". Aeroplane. Cudham: Kelsey Publishing Group.
- Jackson, A.J. (1987). De Havilland Aircraft since 1909 (Third ed.). London: Putnam. ISBN 0-85177-802-X.
- Jackson, A.J. (1988). British Civil Aircraft 1919–1972: Volume II (1988 ed.). London: Putnam (Conway Maritime Press). ISBN 0-85177-813-5.
- Jackson, A.J. (1973). British Civil Aircraft since 1919 Volume 2. London: Putnam. p. 382. ISBN 0-370-10010-7.
- Lewis, Peter (1971). British Racing and Record-Breaking Aircraft. London: Putnam. ISBN 0-370-00067-6.
- Poole, Stephen (1999). Rough Landing or Fatal Flight. Douglas: Amulree Publications. ISBN 1-901508-03-X.
- Riding, Richard (June 1980). "The Black Dragons". Aeroplane Monthly. Vol. 8 no. 6. pp. 284–290. ISSN 0143-7240.