Airco DH.10

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Airco DH.10
Airco DH.10
Airco DH. 10 Amiens
Informasjon
RolleBombefly
ProdusentAirco
Designet avGeoffrey de Havilland
Første flyvning4. mars 1918
Introdusert1918
Utfaset1923
StatusPensjonert
Brukt avRoyal Air Force

Airco DH.10 Amiens var et britisk to-motors mellomstort bombefly, konstruert og bygget av Airco mot slutten på første verdenskrig. Det ble for en kortere tid brukt av RAF i årene etter krigen.

Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

DH.10 var konstruert av Geoffrey de Havilland for å møte kravene fra Air Board for et en-eller to-motors dagbomber.[1] Det ble konstruert med basis i den tidligere Airco DH.3 bomber som var blitt brukt i 1916, men var bltt forkastet på grunn av en oppfatning om at strategisk bombing ville bli ineffektiv og at to-motors fly var upraktiske.[2]

Den første prototypen hadde sin første flytur den 4. mars 1918, med to 230 hk Siddeley Puma-motorer montert som på et skyvefly.[3] RAF evaluerte da flyet, og konkluderte med at ytelsen var under de stipulerte krav. Det oppnådde bare 145 km/t i 4 572 meters høyde med den forlangte bombelast,[1] mens kravsspesifikasjonen lød på 110 miles per time (180 km/t).[4] På grunn av disse dårlige prestasjonene ble DH.10 bygget om med kraftigere motorer, som ble installert i traktor-posisjon.

Den andre prototypen, kjent som Amiens Mark II, hadde to 360 hk Rolls-Royce Eagle VIII-motorer. Amiens Mark II var på vingene første gang i april 1918. Den viste overlegne prestasjoner og var hurtigere enn DH.9A, og den fraktet dobbelt så stor bombelast..[3]. Det var mangel på Eagle-motorer, og derfor kunne Amiens Mark II ikke settes i produksjon. I stedet ble det bygget enda en prototyp som fikk navnet Amiens Mark III, og som var utstyrt med den tilgjengelige 395 hk amerikanske Liberty-motoren som ble benyttet i DH.9A.[1] Etter vellykket evaluering ble et større antall bestilt, og det ble tilsammen bygget 1 291 fly av denne modellen.[5]

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

Første DH.10 ble levert i november 1918. Det flyet gjennomførte flytypens eneste bombeoppdrag. Det skjedde den 10. november 1918, dagen før første verdenskrig sluttet.[5]. Etter krigen ble DH.10 brukt som postfly av de britiske okkupasjonstyrkene i Rhinen..[6]. De ble også brukt i India, i grenseområdet i nordøst under den Tredje anglo-afghanske krig.[5]. Videre ble DH.10 brukt i Egypt som postfly mellom Cairo og Bagdhad som startet 23. juni 1921.[3]

Produsenter[rediger | rediger kilde]

Daimler bygde 80 hver måned mot slutten av 1918. Det ble et mindre selskap i Birmingham som kjøpte rettighetene til Airco etter krigen, og som også opererte Daimler Air Hire og Daimler Airway I tillegg til ordren hos Aircraft Manufacturing Companies for 420 fly var pdisse selskapene underleverandører av DH.10, selv om etter krigen ble ikke alle bygd:

  • The Birmingham Carriage Company - 100
  • Daimler Limited - 150
  • National Aircraft Factory No.2 (Heaton Chapel) - 200
  • The Siddeley-Deasy Car Company - 150
  • The Alliance Aero Company - 200
  • Mann, Egerton & Company - 75

Operatører[rediger | rediger kilde]

Militære operatører[rediger | rediger kilde]

Storbritannia Storbritannia

Sivile operatører[rediger | rediger kilde]

  • Aircraft Transport and Travel Ltd opererte det eneste D.HQ-flyet med sivil britisk registrering. Dette flyet, G-EAJO, ble brukt til en regulær postrute mellom Hendon og Renfrew under en jernbanesrestreik i oktober 1919. Det ble ødelagt ved et havari i april 1920.[8]
  • I det minste ble en DH.10 brukt av US Post Office til postflyvninger i en rute New York - Cleveland - Omaha i 1920.[9]

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Tekniske data[10]
Mannskap 3
Lengde 11,20 m
Vingespenn 20,0 m
Vingeareal 77,2 m²
Vekt (uten last) 2 550 kg
Vekt (maksimalt) 4 100 kg
Motor 2 × Liberty 12
(2 × 400 hk)
Ytelser
Maksimal hastighet 180 km/t
Marsjhøyde 4 900 m
Klatrefart 2 000 m/10 min
Utholdenhet 4 t
Bevæpning
Maskingevaer 2 × Lewis, 7,7 mm

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Mason 1994, p.106.
  2. ^ Mason 1994, p.48.
  3. ^ a b c Thetford 1957, p.146.
  4. ^ Jarrett Aeroplane Monthly September 1992, p. 15.
  5. ^ a b c Mason 1994, p.107.
  6. ^ Jackson 1987, pp.142-143.
  7. ^ Thetford Aeroplane Monthly October 1992, p. 10.
  8. ^ Jackson 1973, p.323.
  9. ^ Jackson 1987, p.143.
  10. ^ Němeček, Václav, De Havilland D.H.10 "Amiens". Vojenská letadla 1. 1989, Naše vojsko, Praha, s. 238-239, ISBN 80-206-0115-5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]