Airco DH.10
| Airco DH.10 | |||
|---|---|---|---|
 Airco DH. 10 Amiens | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Bombefly | ||
| Produsent | Airco | ||
| Designet av | Geoffrey de Havilland | ||
| Første flyvning | 4. mars 1918 | ||
| Introdusert | 1918 | ||
| Utfaset | 1923 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Royal Air Force | ||
Airco DH.10 Amiens var et britisk to-motors mellomstort bombefly, konstruert og bygget av Airco mot slutten på første verdenskrig. Det ble for en kortere tid brukt av RAF i årene etter krigen.
Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]
DH.10 var konstruert av Geoffrey de Havilland for å møte kravene fra Air Board for et en-eller to-motors dagbomber.[1] Det ble konstruert med basis i den tidligere Airco DH.3 bomber som var blitt brukt i 1916, men var bltt forkastet på grunn av en oppfatning om at strategisk bombing ville bli ineffektiv og at to-motors fly var upraktiske.[2]
Den første prototypen hadde sin første flytur den 4. mars 1918, med to 230 hk Siddeley Puma-motorer montert som på et skyvefly.[3] RAF evaluerte da flyet, og konkluderte med at ytelsen var under de stipulerte krav. Det oppnådde bare 145 km/t i 4 572 meters høyde med den forlangte bombelast,[1] mens kravsspesifikasjonen lød på 110 miles per time (180 km/t).[4] På grunn av disse dårlige prestasjonene ble DH.10 bygget om med kraftigere motorer, som ble installert i traktor-posisjon.
Den andre prototypen, kjent som Amiens Mark II, hadde to 360 hk Rolls-Royce Eagle VIII-motorer. Amiens Mark II var på vingene første gang i april 1918. Den viste overlegne prestasjoner og var hurtigere enn DH.9A, og den fraktet dobbelt så stor bombelast..[3]. Det var mangel på Eagle-motorer, og derfor kunne Amiens Mark II ikke settes i produksjon. I stedet ble det bygget enda en prototyp som fikk navnet Amiens Mark III, og som var utstyrt med den tilgjengelige 395 hk amerikanske Liberty-motoren som ble benyttet i DH.9A.[1] Etter vellykket evaluering ble et større antall bestilt, og det ble tilsammen bygget 1 291 fly av denne modellen.[5]
Operativ historie[rediger | rediger kilde]
Første DH.10 ble levert i november 1918. Det flyet gjennomførte flytypens eneste bombeoppdrag. Det skjedde den 10. november 1918, dagen før første verdenskrig sluttet.[5]. Etter krigen ble DH.10 brukt som postfly av de britiske okkupasjonstyrkene i Rhinen..[6]. De ble også brukt i India, i grenseområdet i nordøst under den Tredje anglo-afghanske krig.[5]. Videre ble DH.10 brukt i Egypt som postfly mellom Cairo og Bagdhad som startet 23. juni 1921.[3]
Produsenter[rediger | rediger kilde]
Daimler bygde 80 hver måned mot slutten av 1918. Det ble et mindre selskap i Birmingham som kjøpte rettighetene til Airco etter krigen, og som også opererte Daimler Air Hire og Daimler Airway I tillegg til ordren hos Aircraft Manufacturing Companies for 420 fly var pdisse selskapene underleverandører av DH.10, selv om etter krigen ble ikke alle bygd:
- The Birmingham Carriage Company - 100
- Daimler Limited - 150
- National Aircraft Factory No.2 (Heaton Chapel) - 200
- The Siddeley-Deasy Car Company - 150
- The Alliance Aero Company - 200
- Mann, Egerton & Company - 75
Operatører[rediger | rediger kilde]
Militære operatører[rediger | rediger kilde]
Sivile operatører[rediger | rediger kilde]
- Aircraft Transport and Travel Ltd opererte det eneste D.HQ-flyet med sivil britisk registrering. Dette flyet, G-EAJO, ble brukt til en regulær postrute mellom Hendon og Renfrew under en jernbanesrestreik i oktober 1919. Det ble ødelagt ved et havari i april 1920.[8]
- I det minste ble en DH.10 brukt av US Post Office til postflyvninger i en rute New York - Cleveland - Omaha i 1920.[9]
Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]
| Tekniske data[10] | |
|---|---|
| Mannskap | 3 |
| Lengde | 11,20 m |
| Vingespenn | 20,0 m |
| Vingeareal | 77,2 m² |
| Vekt (uten last) | 2 550 kg |
| Vekt (maksimalt) | 4 100 kg |
| Motor | 2 × Liberty 12 (2 × 400 hk) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 180 km/t |
| Marsjhøyde | 4 900 m |
| Klatrefart | 2 000 m/10 min |
| Utholdenhet | 4 t |
| Bevæpning | |
| Maskingevaer | 2 × Lewis, 7,7 mm |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Mason 1994, p.106.
- ^ Mason 1994, p.48.
- ^ a b c Thetford 1957, p.146.
- ^ Jarrett Aeroplane Monthly September 1992, p. 15.
- ^ a b c Mason 1994, p.107.
- ^ Jackson 1987, pp.142-143.
- ^ Thetford Aeroplane Monthly October 1992, p. 10.
- ^ Jackson 1973, p.323.
- ^ Jackson 1987, p.143.
- ^ Němeček, Václav, De Havilland D.H.10 "Amiens". Vojenská letadla 1. 1989, Naše vojsko, Praha, s. 238-239, ISBN 80-206-0115-5.