De Havilland DH.34

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
De Havilland DH.34
De Havilland DH.34
de Havilland DH.34 (G-EBBT)
Informasjon
RollePassasjerfly
ProdusentDe Havilland Aircraft Co. Ltd.
Designet avGeoffrey de Havilland
Første flyvning26. mars 1922
Introdusert1922
Utfaset1926
StatusPensjonert
Brukt avDaimler Hire
Instone Air Line
Produsert1922
Antall produsert12
Videreutviklet tilde Havilland DH.54 Highclere

de Havilland DH.34 var en enmotors britisk dobbeltdekker, passasjerfly bygget av de Havilland Aircraft Company på 1920-tallet. Tilsammen 12 eksemplarer ble bygget for Imperial Airways og dets forgjengere og var i bruk i flere år.

Konstruksjon og utviking[rediger | rediger kilde]

I 1921 hadde de Havilland fått tilstrekkelig erfaring med de Havilland DH.18 og realiserte at flyet mått bli mer effektivt for å forbedre økonomien ved passjerflyvning. De Havilland bygde et ti-passsjer, DH.29 endekker, samtidig med konstruksjon av DH.32, en dobbeltdekker med tilsvarende størrelse og kapasitet som det til åtte pssasjerer, DH.18, men med mindre kraftig motor, den mer økonomiske Rolls-Royce Eagle stempelmotor. På grunn av presserende behov for større kapasitet ble arbeidene med DH.29 og DH.32 lagt på is og dobbtdekkeren DH.34 ble konstruert. Den fikk tilsvarende skrog som DH.29, men med plass til ti pasasjerer.

DH.34 hadde et finérkedd skrog med cockpit (for to piloter) plassert foran vingen og passasjerkabinen. Det var drevet av Napier Lion motor med selvstarter, dermed unngikk en å måtte sveive propelleren for å starte motoren.[1] Uvanlig for konstruksjonen førte flyet en reservemotor ombord, bak passasjerkabinen. Den uvanlige formen på kabindøreen tillot lasting og lossing av reservemotren. En spesiell tilpasset luke på siden av kabinen kunne fjernes og slik at propelleren kunne lastes ombord og stikke ut på siden av skroget. Reservemotorer ble ikke transportert rutinemessig. (DH.34's kapasitet var for lav til både passeasjerer og reservemotor, men dette arrangementet ble brukt for raskt å transportere en reservemotor til fly med motorproblemer.

To DH.34 ble bestilt av Daimler Airway som del av en batch på ni fly med første prototype (registrert G-EBBQ) som fløy første gang 26. mars 1922.[1] Stallhastigheten på 101km/t ble sett på som for høy og fikk skylden for et fatalt havari i 1923. Øvre vingepar ble forlengeut fra 15,65 m til 16,56 m.[1]

Flyet i bruk[rediger | rediger kilde]

DH.34 be tatt i bruk av Daimler 2. april 1922 på Croydon-Paris service.[2] Daimler opererte tilsamen seks D.H.34, fire var leiet fra fra Air Ministry av Instone Airline som operere ytterigee fire alle leiet.. Et fly ble bygget på bestilling fra Soviet-selskapet Dobrolyot.[1]

Da Imperial Airways ble dannet 1. april 1924 ved sammenslåing av Daimler Airway, Instone Air Line, Handley Page Transport og British Marine Air Navigation Company, arvet det D.H.34 som var i bruk frem til mars 1926.[1]

DH.34 ble i utstrakt grad brukt for flyninger over den engelske kanal hvor flyene fløy 8 000 timer i de første ni måneders drift,[2] og det andre flyet fløy 160 000 km uten overhaling.[2] Seks D.H.34 ble tapt i ulykker i løpet av de fire driftsår, flere av de var fatale.[2]

Brukere[rediger | rediger kilde]

Sovjetunionen
Storbritannia

Ulykker og hendelser[rediger | rediger kilde]

Spesifikasjoner (DH.34)[rediger | rediger kilde]

De Havilland DH.34
Tekniske data
Mannskap 2
Lengde 11,90 m
Vingespenn 15,66 m
Vingeareal 54,90 m²
Høyde 3,66 m
Wing lasting 59,6 kg/m²
Vekt (uten last) 2 077 kg
Vekt (maksimalt) 3 270 kg
Motor 1 × Napier Lion
(1 × 336 kW)
Ytelser
Maksimal hastighet 206 km/t
Marsjfart 169 km/t
Landing hastighet 113 km/t
Rekkevidde 584 km
Marsjhøyde 4 400 m
Klatrefart 3,9 m/s
Passasjerer 10

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Jackson, A.J. British Civil Aircraft since 1919 Volume 2. London: Putnam,1973. ISBN 0-370-10010-7.
  2. ^ a b c d Donald, David, ed. The Encyclopedia of World Aircraft. London: Aerospace Publishing, 1997. ISBN 1-85605-375-X.
  3. ^ «British Air Travellers Increasing». Flight. 18. august 1923. s. 474. 
  4. ^ «Air Disaster at Croydon». Flight. 1. januar 1925. s. 4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]