de Havilland DH 91 Albatross
For det militære sjøflyet Albatross: se Grumman HU-16 Albatross
| DH 91 Albatross | |||
|---|---|---|---|
 Prototype fra 1938. | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Postfly and Passasjerfly | ||
| Produsent | de Havilland | ||
| Designet av | A. E. Hagg | ||
| Første flyvning | 20. mai 1937 | ||
| Introdusert | Oktober 1938 | ||
| Utfaset | 1943 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Imperial Airways/British Overseas Airways Corporation Royal Air Force | ||
| Antall produsert | 7 (inklusive to prototyper) | ||
de Havilland DH.91 Albatross var et fire-motors britisk transportfly for transatlantiske postruter fra 1930-tallet. Det ble bygget syv av disse i 1938-1939.
Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]
DH.91 ble tegnet i 1936 av de Havillands sjefkonstruktør A. E. Hagg etter det britiske luftfartsministeriums spesifikasjon for et transatlantisk postfly.
Flyet var bemerkelsesverdig for sin konstruksjon av balsafinér, samme konstruksjonsmetode som ble allment kjent da den senere ble brukt i byggingen av de Havilland Mosquito, bombeflyet fra andre verdenskrig. Den første Albatross (G-AEVV) fløy den 20. mai 1937. Den andre prototypen brakk i to under belastningstester, men ble bygget opp igjen. Den første prototypen ble brukt av Imperial Airways.
Selv om den var ment som et postfly, kunne den frakte 22 passasjerer. Eneste forandring var ekstra vinduer og en annen type flaps. Fem av disse ble bygget etter bestilling og levert i 1938/1939.
Flyet i bruk[rediger | rediger kilde]
Første flyet som ble levert til Imperial Airways var et 22-passasjerers DH.91 (G-AFDI, Frobisher) i oktober 1938. De fem passasjerflyene ble brukt på ruter fra Croydon til Paris,Brussel og Zürich. Etter testflyvning med de to prototyper ble disse levert til Imperial Airways og brukt til langdistanse post-ruter.
Ved utbruddet av andre verdenskrig anså Royal Air Force at flyene med sin lange rekkevidde og fart var velegnet for en kurér-rute mellom Storbritannia og Island, og de to postflyene ble overført til en squadron i RAF i september 1940. Begge havarerte under landing i Reykjavík, den ene (Faraday) i 1941, den andre (G-AEVW, Franklin) i 1942.
De fem passasjerflyene ble brukt av Imperial Airways (senere BOAC) på ruter Bristol-Lisboa og Bristol-Shannon.
Et fly (Frobisher) ble ødelagt under et tysk flyangrep mot Bristol i 1940, og to havarerte under landing, den ene (G-AFDL)Fingal) i 1940 ved Pucklechurch nær Bristol og den andre (G-AFDK, Fortuna) i 1943 på Shannon. Med bare to tilbake ble begge hugget opp (G-AFDJ, Falcon) og (G-AFDM, Fiona) i september 1943.
Operatører[rediger | rediger kilde]
Spesifikasjoner (DH.91)[rediger | rediger kilde]
- Besetning = 4 (pilot, copilot, radiooperatør og stuert)
- Kapasitet = 22 passasjerer
- Lengde = 21,8 m
- Vingespenn = 32,0 m
- Høyde = 6,8 m
- Vingeareal =100,15 m²
- Vekt uten last = 9 630 kg
- Vekt, lastet = 13 380 kg
- Max take-off vekt =
- Motor = 4 x de Havilland Gipsy Twelve 12 sylindret inverted V stempelmotor
- Ytelse = 525 HK hver
- Max fart = 362 km/t
- Marsjfart = 338 km/t
- Rekkevidde = 1 675 km
- Marsjhøyde = 5 455 m
- Stigningsevene = 3,5 m/s
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kopenhagen, Wolfgang (editor) (1987). Das große Flugzeug-Typenbuch. Transpress. ISBN 3-344-00162-0.
- Jackson, A. J. (1987). De Havilland aircraft since 1909. Naval Institute Press. ISBN 0-87021-896-4.
- Jackson, A. J. (1973). British Civil Aircraft since 1919, Volume 2 (2nd ed.). Putnam. ISBN 0-370-10010-7.
- Moss, Peter W. (September 1964). "The de Havilland D.H.91 Albatross". Air Pictorial. Vol. 26 no. 9. pp. 292–294.