De Havilland DH.18
| De Havilland DH.18 | |||
|---|---|---|---|
 DH.18A (G-EARO) fra Instone Air Lines | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Passasjerfly | ||
| Produsent | Aircraft Manufacturing Co. Ltd. (Airco) | ||
| Designet av | Geoffrey de Havilland | ||
| Første flyvning | 8. april 1920 | ||
| Introdusert | 1920 | ||
| Utfaset | 1923 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Aircraft Transport and Travel Ltd. Instone Air Line | ||
| Produsert | 1919-1921 | ||
| Antall produsert | 6 | ||
de Havilland DH.18 var et en motors britisk dobbeltdekker transportfly fra 1920-tallet, bygget av de Havilland.
Design og utvikling[rediger | rediger kilde]
DH.18 ble konstruert og bygget i 1919 av Airco som sitt første fly spesielt for det sivile marked. Tidligere fly, som DH.16 var ombygde militære fly. DH.18 var et én-motors dobbeltdekker, drevet av en Napier Lion stempelmotor med wire-avstivede vinger, en åpen sittebrønn for piloten og en lukket kabin for åtte passasjerer Den første prototypen fløy tidlig i 1920.[1]
Operativ historie[rediger | rediger kilde]
Den første DH.18 ble levert til Aircraft Transport and Travel for bruk i ruten Croydon-Paris, men ble ødelagt under en nødlanding kort tid etter takeoff fra Croydon 16. august 1920.[2] To fly var under bygging av Airco for Aircraft and Transport and Travel da det konkursrammede Airco ble kjøpt av BSA, som ikke ønsket å fortsette med utvikling eller bygging av fly. Geoffrey de Havilland, den gang sjefkonstruktør ved Airco startet sitt eget, de Havilland Aircraft Company. Han fullførte de to delvis bygde fly som DH.18A med forbedrede motorfester og kraftigere understell.
Aircraft Transport and Travel ble avviklet i begynnelsen av 1921 på grunn av konkurranse fra subsidierte fransk flyselskaper. I mars 1921 ga den britiske regjeringen midlertidig subsidier til ruteflyvninger ,[3] med Luftfartsministeriet som kjøpte en rekke moderne fly for utleie til godkjente selskaper.[2] De tre ex-A. T.&T. DH.18 ble kjøpt på denne måten, og leiet ut til Instone Air Line. Ytterligere to DH.18 ble bygget for Ministeriet. Det var to modifisert DH.18B, med skrog helt kledd med kryssfiner
DH.18 ble brukt av Instone. Et fly, G-EAWO, ble overført til Daimler Airways for bruk på ruten Croydon-Paris til erstatning for det Havilland DH.34 som de hadde i bestilling kunne leveres. Imidlertid, den 4. april 1922, to dager etter Daimler startet kolliderte det kolliderte med en Farman Goliat over Nord-Frankrike,[2] 100 [[km nord for Paris som førte til at sju mennesker omkom. Dette var den første kollisjon i luften.[4]
DH.18 ble pensjonert fra kommersiell tjeneste i 1923, men et fly, G-EARO, hadde fløyet 144 834 km uten uhell.[2] To fly ble brukt til testformål, det ene brukt av Air Ministry til et eksperiment om hvor lenge et fly kan holde seg flytende etter å ha nødlandet på vannet. Under en test ved Felixstowe 2. mai 1924 holdt det seg flytende i 25 minutter.[2] Den andre gjenværende fly ble brukt til testformål på RAE Farnborough til 1927, da det ble hugget.[1]
Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]
_3-view_Flight_March_24,_1921.jpg)
| Tekniske data | |
|---|---|
| Mannskap | 1 |
| Lengde | 11,90 m |
| Vingespenn | 15,62 m |
| Vingeareal | 57,79 m² |
| Vekt (uten last) | 1 834 kg |
| Vekt (maksimalt) | 2 960 kg |
| Motor | 1 × Napier Lion (1 × 330 kW) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 206 km/t |
| Marsjfart | 160 km/t |
| Rekkevidde | 644 km |
| Marsjhøyde | 4 880 m |
| Klatrefart | 3,4 m/s |
| Passasjerer | 8 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Donald, David, ed.
- ^ a b c d e Jackson, A. J. Britiske Sivile Fly siden 1919 Volum 2.
- ^ «British Airways Museum Collection 1920–30». Arkivert fra originalen 27. desember 2008. Besøkt 17. juni 2007.
- ^ "Gjennomgang av ACAS RA Downlink, En vurdering av teknisk gjennomførbarhet og operative nytten av å gi ACAS RA bevissthet på CWP" Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. (pdf). s. 20.