de Havilland DH.50

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
de Havilland DH. 50
de Havilland DH. 50
Informasjon
RollePassasjerfly
ProdusentDe Havilland Aircraft Company
Første flyvning1923
Introdusert1923
Utfaset1942
StatusPensjonert
Brukt avQANTAS
Imperial Airways
Antall produsert38
Utviklet frade Havilland DH.9

de Havilland DH.50 var et britisk dobbeltdekker, en-motors passasjerfly fra 1920-tallet, bygget av De Havilland Aircraft Company ved Stag Lane Aerodrome, Edgware, og lisensbygget i Australia, Belgia og Tsjekkoslovakia.


Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1920-tallet ble Geoffrey de Havilland klar over at overskuddsfly fra første verdenskrig hadde behov for å bli fornyet, han tegnet og konstruerte et fire-passasjerers fly, to-dekker med kupe som fikk betegnelsen DH.50 . Drn gjennomførte sin jomfrutur i august 1923 og ble brukt få dager senere av en pilot ved navn Alan Cobham som vant en pris for pålitelighet for en flyvning mellom København og Göteborg. Kun 17 fly ble bygget av de Havilland; de øvrige under lisens. Det ble bygget fly, både med rekkemotor og stjernemotor fra ulike fabrikker.

I 1924 benyttet Cobham samme flyet i en hastighetskonkurranse King's Cup Race som han vant da flyet presterte 170 km/t. Cobham gjennomførte flere langdistanse flyvninger med prototypen inntil han byttet den ut med et annet fly. Det andre flyet (som var registrert G-EBFO) fikk annen motor Armstrong Siddeley Jaguar som fikk betegnelsen DH.50J. Cobham gjennomførte en flyvning på 25 750 km fra Croydon Airport til Cape Town fra november 1925 til februar 1926. Flyet ble senere utstyrt med flottører, (bygget av Short Brothers i Rochester) for å gjennomføre kartleggingsflyvninger langs Australias kyst i 1926. På turen ut fra England til Australia ble Cobhams maskinist (A.B. Elliot) truffet av et streifskudd mens de fløy over ørkenen mellom Bagdad og Basra. Han måtte byttes ut med en annen som gjennomførte resten av turen. Også, i 1926, ble en DH.50A med flottører brukt på den første internasjonale flyvning som det australske flyvåpen gjennomførte, en tur på 16 900 km. fra Point Cook utenfor Melbourne til øyer i Stillehavet.[1]

Australsk-bygget DH,50

Lisensproduksjon[rediger | rediger kilde]

  • I Australia. Flyet ble populært i Australia og en lisensproduksjonsavtale førte til at det ble bygget 16 fly. QANTAS bygde fire DH.50A og tre DH.50J, Western Australian Airlines bygde tre DH.50A og Larkin Aircraft Supply Company bygget en DH.50A. En av de QANTAS-byggede DH.50 (G-AEUR) var det første flyet som ble benyttet av Australias Flying Doctors].
  • I Belgia bygget SABCA tre eksemplarer av DH.50A.
  • I Tsjekkoslovakia bygget Aero syv .

Varianter[rediger | rediger kilde]

  • DH.50 En-motors lett to-dekker.
  • DH.50A :Lisensbygget i Australia og Belgia.
  • DH.50J : Utstyrt med 385 h/k Armstrong-Siddeley Jaguar stjernemotor.
  • DH.50S DH 50 med flottører

Operatører[rediger | rediger kilde]

Australias flagg
Belgias flagg
  • SABCA – (Société Anonyme Belge de Constructions Aéronautiques)
Tsjekkias flagg
  • Czechoslovakia Government

Iraks flagg

  • Iraq Petroleum Transport Company Ltd
New Zealands flagg
Storbritannias flagg
  • Air Taxis Ltd
  • Brooklands School of Flying Ltd
  • Imperial Airways Ltd
  • North Sea Aerial and General Transport Company Ltd
  • Northern Air Lines Ltd

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

De Havilland DH.50J

Dimensjoner[rediger | rediger kilde]

  • Besetning = 1
  • Passasjerer = 4
  • Lengde = 9,07 m
  • Vingespenn = 13.03 m
  • Høyde = 3.35 m
  • Vingeflate = 40.32 m²
  • Vekt uten last = 1 022 kg
  • Vekt med last =

Ytelser[rediger | rediger kilde]

  • Max startvekt = 1 769 kg
  • Motor = Siddeley Puma Rekkemotor
  • Effekt =230 h/k
  • Toppfart = 180 km/t
  • Rekkevidde = 612 km
  • Marsjhøyde = 4 450 m
  • Stigningsevne =3.07 m/s

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stephens 2006, pp.39-41.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]