High Wycombe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
High Wycombe Guildhall 2.JPG High Wycombe rådhus, beliggende ved High Street

High Wycombe, (tidligere Chepping Wycombe eller Chipping Wycombe frem til omkring 1911 ) er en by i den sørlige delen av Buckinghamshire i distriktet Wycombe i England. Byen ligger knapt 50 km nordvest for London; På Corn Market-bygningen i sentrum av byen er avstanden på 29 miles (til London) inngravert. Byen har i overkant av 80 000 innbyggere. Wycombe er delvis en industriby og markedsby for de omkringliggende landdistrikter, og byen har hatt et marked på High Street siden middelalderen. Siden 1600-tallet har industrien vært den dominerende økonomiske faktor i byen. Befolkningen i Buckinghamshire er av de rikeste i hele Storbritannia, men likevel finnes det i Wycombe flere relativt fattige områder.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet på byen er avledet av elven Wye og det gammelengelske ordet for en skogkledd dal, «combe». Byen ble første gang nevnt i historiske kilder i 970 som Wicumun, og senere er den nevnt i Domesday Book, på det tidspunktet hadde den seks møller. Omkring år 2 var det en romersk villa på stedet som flere ganger er blitt utgravd, senest i 1954; da ble det blant annet funnet mosaikker og badehus. Under den engelske borgerkrigen ble det utkjempet et mindre slag i nærheten av High Wycombe. Den senere statsministeren Benjamin Disraeli bodde i byen.