Den blå banan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Den Blå Banan»)
Den blå bananen

Den blå banan (nederlandsk: blauwe banaan; fransk: banane bleue; tysk: Blaue Banane; italiensk: banana blu), også kalt hot banana,[1] europeisk megalopolis eller Liverpool-Milano-aksen, er et svært urbanisert område i Vest- og Sentral-Europa, med en befolkning på rundt 100 millioner.[2][3] Betegnelsen av området som en «Blue Banana»[4] ble formulert i 1989 av en gruppe franske geografer ledet av Roger Brunet. Brunets studie var dels en advarsel til den franske regjeringen om at landet for en stor del falt utenfor Europas vekstområde. Navnet den blå bananen ble først brukt av media på grunn av fargene Brunets gruppe brukte på sine kart.[5][6] Det beskrives som en fragmentert polysentrisk urban korridor og en type RUC (engelsk: rural-urban-corridor). De viktigste byene i korridoren er Manchester, London, Rotterdam, Amsterdam, Brüssel, Geneve og Milano, og omfatter de økonomisk sterkeste områdene i Europa. BosWash-korridoren er en RUC i USA og omfatter storbyområde Boston-Washington.[7]

Den strekker seg omtrentlig fra Nordvest-England gjennom det sentrale England, via London til Lille, Benelux-statene med den Nederlandsk Randstad og Brussel og langs det tyske Rhinland, Sør-Tyskland, Alsace-Moselle i Frankrike i vest og Sveits (Basel og Zürich) til Nord-Italia (Milano, Torino og Genova i sør).[8][7] Noen kilder angir at området strekker seg mellom London[6] eller Birmingham og Milano.[9] Roger Brunet mente at korridoren kunne spores til romertiden og det var innenfor denne korridoren den industrielle revolusjonen oppsto og spredte seg.[7] Før Brunets gruppe hadde historikerne Fernand Braudel, Stein Rokkan og Charles Tilly identifisert dette området som sentralt i Europas økonomiske utvikling. Området har vært det økonomiske tyngdepunktet i Europa i flere hundre år. Gamle handelsruter går gjennom området og det historiske skillet mellom katolsk og protestantisk Europa går til dels i dette området. I moderne tid er området preget av sterk urbanisering stor befolkningstetthet; rundt 40 % av EUs befolkning i 1996 bodde innenfor området. Området har vært beskrevet som det sentrale bybeltet eller den sentrale "megabyen". Området har generelt vært preget av høye inntekter og liten arbeidsledighet. Tradisjonelle industriområder i Belgia, Ruhr og West Midlands ligger innenfor området.[6] Stein Rokkan beskrev betydningen av det sentrale europeiske bybeltet i et av sine siste arbeider (publisert posthumt i 1983) og dette sammenfaller i stor grad den blå banan.[10][1] Rokkan antydet at bybeltet fra Romerrikets tid lå langs handelsrutene mellom Middelhavet og Nordsjøen samt Østersjøen. Rokkan knyttet bybeltet til sin teori om fremvekst av nasjonalstaten i Europa: Ifølge Rokkan vokste ikke nasjonalstaten frem langs bybeltet på grunn av de mange og sterke byene der, i stedet vokste den modern, sentraliserte nasjonalstaten frem i Skandinavia og England samt Frankrike.[11][12]

Thomas Hylland Eriksen brukte i 1993 betegnelsen «Den gylne banan».[13] Banan-betegnelsen skyldes at disse storbybeltene ofte danner en svak bue på kartet, omtrent som en banan.[14]

Historie[rediger | rediger kilde]

Befolkningstetthet i Europa i 1994, Illustrerer hvor den blå banan ligger.
EU-regioner illustrert med BNP i prosent av EU- gjennomsnittet, som viser at de rikeste regionene er konsentrert i den blå banan

Den franske geografen Roger Brunet, som observerte en deling mellom «aktive» og «passive» rom, utviklet begrepet «ryggrad» i Vest-Europa i 1989. Han gjorde referanse til en «bykorridor» sammensatt av industri, tjenester og bysentrum som strekker seg fra nordlige England til nordlige Italia. [4] Navnet "Blue Banana" ble laget av Jacques Chérèque. Blåfargen i illustrasjonen representerer både Det europeiske flagg men også blåsnipparbeiderne som jobber i fabrikkene i området.[15]

Brunet så på «den europeiske ryggraden» som utviklingen av historiske handelsruter med Rhinen i sentralområdene, eller som en følge av en akkumulasjon av industriell kapital. Brunet ekskluderte i sin analyse Paris-byområdet og andre franske byområder på grunn av Frankrikes økonomiske isolasjon. Hans mål var en større økonomisk integrasjon i Europa, men han følte at Frankrike hadde mistet denne forbindelsen i det 17. århundre som et resultat av forfølgelsen av Hugenotter og sentraliseringen i Paris.[16][15]Nyere versjoner inkluderer imidlertid også Paris.[16]

I 1991 kritiserte forskere i forbindelse med en studie på vegne av EU-Kommisjonen som støtte for sin regionale politikk ideen om den blå banan som et konsept, men ikke en som en realitet, og identifiserte den som et resultat av regional konkurranse i Europa. Dessuten hadde deres illustrasjon av den blå bananen mer av en kurve, fortsatt inkludert Nord-Italia, men endte i Barcelona. Den inkluderte også Paris, og hadde satt England-Skottland grensen som sin nordlige grense.[17]Det er også blitt vurdert om en økonomisk sterk europeisk femkant med grenser til Paris, London, Hamburg, München og Milano, med potensielle utvidelser mot øst (Berlin, Praha og Trieste) ville komme til gode.[18]

Den Blå banans plassering[rediger | rediger kilde]

Den blå banan, sammen med den grønne og den gule banan, atlanterhavsaksen og finskebukta.

De siste årene har den blå bananen bevegd seg nordover mot Tyskland, ettersom industrialiseringen trekker inn mennesker mot de nordlige europeiske landene. Kjapp urbanisering har også ført til en økning av slummer og "fattigdomsbelagte" områder, noe som drev europeiske land til å gjennomføre ny politikk for byutbyggelse. Både Storbritannia (Action for Cities), Frankrike (Reconquête Urbaine) og Tyskland (Städtebauförderung) har fåt på plass urbaniseringspolitikk. Denne urbaniseringspolitikken har bygget et sterkere fundament og bedre utnyttet byområder. Store deler av dette innenfor Den Blå Banan.[19]Den økonomiske veksten har vært betydelig i vestlige byer i Tyskland som følge av disse nye regelverkene.

Det har vært foreslått alternativer eller supplement til kjerneområder for innovasjon og vekst i Europa, blant annet "solbeltet" (også kalt den gule banan) langs Middelhavskysten fra Milano til Valencia og den grønne banan som strekker seg fra Gdansk gjennom Sentral-Europa til Trieste.[6][14][5][9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Larsen, Stein Ugelvik (2006). Teori og metode i geografi. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 8276748783. 
  2. ^ «The Blue Banana - the True Heart of Europe». Arkivert fra originalen 3. juni 2022. Besøkt 11. mai 2022. 
  3. ^ «The European Blue Banana». Eu-partner.com. Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 14. september 2013. 
  4. ^ a b Brunet, Roger. Les villes europeénnes: Rapport pour la DATAR (fransk). Montpellier: RECLUS. ISBN 978-2-11-002200-4. Arkivert fra originalen 8. februar 2021. Besøkt 4. mars 2018. 
  5. ^ a b «Climate now threatens Europe’s ‘blue banana’ megalopolis». Financial Times. 3. november 2023. 
  6. ^ a b c d Hospers, Gert-Jan (1. mars 2003). «Beyond the Blue Banana?». Intereconomics (engelsk). 38 (2): 76–85. ISSN 1613-964X. doi:10.1007/BF03031774. Besøkt 1. februar 2024. 
  7. ^ a b c Brears, R. C. (Ed.). (2022). The Palgrave encyclopedia of urban and regional futures. Springer International Publishing.
  8. ^ Arkivert kopi (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 18. mars 2020. Besøkt 24. januar 2024. 
  9. ^ a b Wannop, U. A. (2014). The regional imperative: regional planning and governance in Britain, Europe and the United States. Routledge.
  10. ^ Myklebust, Jan Petter (15. september 2022). «Stein Rokkan ved 100-årsmerket: – en intellektuell arv for å forstå dagens politikk». Nytt Norsk Tidsskrift. 3 (norsk). 39: 257–263. ISSN 0800-336X. doi:10.18261/nnt.39.3.9. Besøkt 2. februar 2024. 
  11. ^ Nedrebø, Tore (13. september 2011). «Bybelte-Europa eller Riks-Europa? – Stein Rokkan og Europas historie». Nytt Norsk Tidsskrift. 3 (norsk). 28: 222–231. ISSN 0800-336X. doi:10.18261/ISSN1504-3053-2011-03-02. Besøkt 2. februar 2024. 
  12. ^ Rokkan, Stein (2. september 2021). «En familie modeller for europeisk sammenliknende historie». Nytt Norsk Tidsskrift (norsk). 38 (3): 237–251. ISSN 0800-336X. doi:10.18261/issn.1504-3053-2021-03-07. Besøkt 2. februar 2024. «Foredrag holdt av Stein Rokkan ved heldagsseminar organisert av Den franske statsviterforeningen, Paris, 4. desember 19761. Foredraget er oversatt av Lars Mjøset.» 
  13. ^ Eriksen, Thomas Hylland (1993). Typisk norsk. Huitfeldt. ISBN 8270031216. 
  14. ^ a b "Regionenes Europa". Oslo: Høyres hovedorganisasjon. 1993. 
  15. ^ a b Jacobs, Frank. «The Blue Banana - the True Heart of Europe». The Big Think, Inc. Arkivert fra originalen 8. mars 2018. Besøkt 4. mars 2018. 
  16. ^ a b Taylor, Paul (15. mars 2015). «No more Blue Banana, Europe's industrial heart moves east». Reuters. Besøkt 4. mars 2018. 
  17. ^ «The pattern of urbanization in Western Europe» (PDF). September 1991. Arkivert fra originalen (PDF) 15. desember 2017. Besøkt 24. januar 2024. 
  18. ^ Karl-Peter Schön: Einführung. Das Europäische Raumentwicklungskonzept und die Raumordnung in Deutschland. In: Bundesamt für Bauwesen und Raumordnung: Informationen zur Raumentwicklung, H. 3/4. Bonn: (2000).
  19. ^ . JSTOR 41145198. doi:10.1007/BF00189026 https://www.jstor.org/stable/41145198. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_blå_banan&oldid=24365707»