Carl von Savigny
| Carl von Savigny | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. feb. 1779[1][2][3][4] Frankfurt | ||
| Død | 25. okt. 1861[1][2][3][4] (82 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, rettshistoriker, universitetslærer, politiker, filosof, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Dr.juris[5] | ||
| Utdannet ved | Philipps-Universität Marburg Friedrich-Schiller-Universität Jena Universitetet i Leipzig | ||
| Ektefelle | Gunda von Savigny | ||
| Partner(e) | Karoline von Günderrode | ||
| Far | Christian Carl Ludwig Ritter von Savigny | ||
| Barn | Karl Friedrich von Savigny Leo von Savigny | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften Det ungarske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia delle Scienze di Torino (1833–)[6] | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Den sorte ørns orden Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1853) | ||
| Våpenskjold | |||
.jpg) | |||
Friedrich Carl von Savigny (født 21. februar 1779 i Frankfurt am Main, død 25. oktober 1861 i Berlin) var en tysk jurist og romantisk rettsteoretiker. Han grunnla den historiske skolen innen rettsvitenskapen, og er også kjent som en betydelig prøyssisk politiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Savigny stammet fra en gammel familie fra Lothringen som hadde sitt navn fra borgen Savigny i nærheten av Charmes i Mosel-området. 13 år gammel ble han foreldreløs. Han studerte jus ved universitetet i Marburg fra 1795 under blant andre Anton Bauer og Friedrich Weiss, den sistnevnte en fremragende kjenner av middelalderens rettsvitenskap. Etter videre studier i Jena, Leipzig, Göttingen og Halle kom han i 1800 tilbake til Marburg, hvor han tok doktorgraden samme år.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han underviste ved dette universitetet i Marburg som privatdosent, og offentliggjorde 1803 sin berømte avhandling Das Recht des Besitzes. I 1804 giftet han seg med Kunigunde von Brentano, søster av dikteren Clemens Brentano og Bettina von Arnim. I 1808 ble han professor i romersk sivilrett i Landshut (romerretten var gjeldende rett i Tyskland frem til begynnelsen av 1900-tallet). Han ble bare kortvarig i Landshut, for allerede 1810 fikk han en lærestol i romerrett ved det nylig grunnlagte universitetet i Berlin (Humboldt-universitetet), takket være vennen Wilhelm von Humboldt. Han ble senere også dette universitetets tredje rektor, og var virksom som privatlærer for den prøyssiske kronprins Fredrik Wilhelm i fagene romerrett, prøyssisk rett og strafferett.
I 1814 utkom hans skrift Vom Beruf unserer Zeit für Gesetzgebung und Rechtswissenschaft, og 1815 grunnla han sammen med Karl Friedrich Eichhorn og Johann Friedrich Ludwig Göschen Zeitschrift für geschichtliche Rechtswissenschaft, som ble et organ for fagets historiske skole. Samme år utkom første bind av hans monumentale Geschichte des römischen Rechts im Mittelalter, som først ble avsluttet i 1831. I 1817 ble han som statsråd medlem av det prøyssiske justisministerium, i 1819 medlem av overtribunalet for Rhinprovinsen og i 1820 medlem av kommisjonen for revisjon av den allmenne landretten for den prøyssiske stat. I 1835 påbegynte han arbeidet med sitt verk System des heutigen römischen Rechts.
Hans akademiske virksomhet tok slutt i 1842 da han ble utnevnt til storkansler av kong Fredrik Wilhelm IV av Preussen. Med denne tittelen var han prøyssisk minister for revisjon av lovgivningen. Ved utbruddet av marsrevolusjonen i 1848 trådte han tilbake. I 1850 utkom hans verk Vermischte Schriften og i 1853 kom Obligationenrecht som en utdypelse av System des heutigen römischen Rechts. Savigny døde 25. oktober 1861 i Berlin. Ved hans bisettelse var kongen tilstede med samtlige prinser. Han grav befant seg i Hedwigskatedralen i Berlin, frem til den i 1875 ble overført til familiegodset Trages ved Hanau i Hessen.
Han var far til politikeren og diplomaten Karl Friedrich von Savigny.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Das Recht des Besitzes, 1803
- Vom Beruf unserer Zeit für Gesetzgebung und Rechtswissenschaft, 1814
- Geschichte des römischen Rechts im Mittelalter, 1815 – 1831
- System des heutigen römischen Rechts, 8 Bände, 1840 – 1849
- Vermischte Schriften, 1850
- Obligationenrecht, 1853
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Friedrich Karl von Savigny, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Karl-von-Savigny, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, oppført som Friedrich Carl von Savigny, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, oppført som Friedrich Karl von Savigny, Accademia delle Scienze di Torino ID friedrich-karl-savigny, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID friedrich-karl-savigny, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Friedrich Carl von Savigny – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Friedrich Carl von Savigny – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Database ved Universität Marburg
- Beitrag zur Rechtsgeschichte des Adels im neueren Europa (Bibliotheca Augustana)