Erich Fromm
| Erich Fromm | |||
|---|---|---|---|
2.jpg) | |||
| Født | Erich Seligmann Fromm 23. mars 1900[1][2][3][4]  Frankfurt[5][6] | ||
| Død | 18. mars 1980[1][2][3][4] (79 år) Muralto | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, sosiolog, psykoanalytiker, skribent, psykolog, filosof, samfunnsøkonom | ||
| Akademisk grad | Ph.d. (1922) | ||
| Utdannet ved | Johann Wolfgang Goethe-Universität Universitetet i Heidelberg (–1922) New York University | ||
| Ektefelle | Frieda Fromm-Reichmann (1926–1942) Karen Horney (1942–1952) | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken | ||
| Medlem av | William Alanson White Institute (1943–) | ||
| Utmerkelser | Årets humanist (1966) Nelly Sachs Pris (1979) Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1978) | ||
Erich Pinchas Fromm (født 23. mars 1900 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 18. mars 1980 i Locarno i Sveits) var en tyskfødt amerikansk psykoanalytiker, psykolog, sosialfilosof og sosiolog.[7][8]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Foreldrene var Rosa (født Krause) og Naphtali Fromm, og Erich vokste opp som enebarn. Faren var vinforhandler.[9] Erich Fromm stammet fra en religiøs slekt av ortodokse jøder i Frankfurt hvorfra det hadde utgått en rekke rabbinere gjennom årenes løp.[10] Dette var den løpebane Erich først ville slå inn på. Han tok i 1918 abitur ved Wöhler-Realgymnasium og studerte så rettsvitenskap ved universitetet i Frankfurt am Main. Så vekslet han over til sosiologi i universitetet i Heidelberg og promoverte der i 1922 hos Alfred Weber om den jødiske lov. På denne tid engasjerte han seg i en sionistisk studentgruppe; senere gikk han bort fra sionismen. Til 1925 gikk han til undervisning i Talmud hos rabbi Rabinkow.
Forsker[rediger | rediger kilde]
Erich Fromm var opprinnelig knyttet til den tyske Frankfurterskolen innen sosial- og sosialpsykologisk forskning. I denne ånd strevde han etter å forene Freuds teori med en marxistisk tradisjon. Han la vekt på de sosioøkonomiske faktorers betydning for individets utvikling. Fromm var en tid gift med psykoanalytikeren Frieda Fromm-Reichman.
Da nazipartiet kom til makten i Tyskland i 1933 ble Fromm nødt til å reise fra landet og bosatte seg i Paris. I 1934 flyttet han til New York hvor han underviste ved Columbia University sammen med kollegaer fra Frankfurterskolen og samarbeidet blant annet med «nyfreudianere» som Harry Stack Sullivan og Karen Horney. I 1939 kom det til et brudd med denne skolen. Han fortsatte imidlertid sin undervisning ved Columbia før han i 1941 ble ansatt på Bennington College i Vermont. I 1949 flyttet han til Mexico by der han grunnla Mexican Psychoanalytic Institute. I 1957 vendte han tilbake til USA som professor ved Michigan University, og i 1962 fikk han en stilling ved New York University før han i 1974 flyttet til Sveits.
I en lang rekke kulturkritiske debattbøker analyserte Fromm det moderne industrisamfunnet. Fromm utmyntet begrepet "sosial karakter" for å forstå hvordan kulturen påvirket individenes karakterstruktur. Mange av bøkene hans fikk svært stor spredning. Den viktigste av dem var Flukten fra friheten, utgitt i 1941. Fromm mente at mennesket blir stadig mer avmektig og fremmedgjort i et samfunn styrt av teknikken. Han kritiserer en kultur der maksimal produksjon og konsumpsjon er blitt livets mening. Istedenfor et samfunn der menneskene er blitt teknikkens slaver, gikk Fromm inn for en humanistisk sosialisme. Denne sosialismen skilte seg sterkt fra både sovjetisk kommunisme og vestlig kapitalisme. I sine bøker skisserte han konkrete tiltak i den hensikt å skape et mer menneskelig samfunn.
Han ville fremme et desentralisert «deltagerdemokrati». Dette innebærer at medborgerne mer aktivt skulle delta i det politiske og økonomiske liv. Et annet av hans forslag var å innføre en form for borgerlønn. Fromm støttet også kvinnefrigjøring og miljøvern.
Samtidig var Fromm dypt åndelig interessert. Han gikk inn for en «ikke-teistisk» religiøsitet. Selv var han av jødisk opphav, og influert av mosaisk tradisjon. Men han var også svært påvirket av andre åndelige retninger, ikke minst av zenbuddhismen. Han ville forene zenbuddhismens visdomslære med psykoanalysens teori. Fromm hadde dårlig helse og ble rammet av hjerteinfarkt 4 ganger.
Fromm hadde et stort politisk engasjement. Han arbeidet blant annet for fredsbevegelsen og mot USAs krig i Vietnam.
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Das jüdische Gesetz. Ein Beitrag zur Soziologie des Diaspora-Judentums, Promotion, 1922. ISBN 3-453-09896-X
- Die Furcht vor der Freiheit, 1941. ISBN 3-423-35024-5
- Psychoanalyse & Ethik, 1946. ISBN 3-423-35011-3
- Psychoanalyse & Religion, 1949. ISBN 3-423-34105-X
- Wege aus einer kranken Gesellschaft, englischer Originaltitel: The Sane Society, 1955. ISBN 3-423-34007-X
- Die Kunst des Liebens, 1956. ISBN 3-423-36102-6
- Ihr werdet sein wie Gott, 1966. ISBN 3-499-17332-8
- Die Revolution der Hoffnung. Für eine humanisierte Technik, 1968. ISBN 3-12-902690-8
- Zen-Buddhismus und Psychoanalyse (med Daisetz Teitaro Suzuki, Richard de Martino) 1971. ISBN 3-518-36537-1
- Die Bedeutung des Ehrwürdigen Nyânaponika Mahâthera für die westliche Welt, i: K. Onken (utg.): Des Geistes Gleichmaß. Festschrift zum 75. Geburtstag., 1976, S. 35–38. ISBN 3-931095-48-7
- Anatomie der menschlichen Destruktivität, 1976. ISBN 3-499-17052-3
- Haben oder Sein, 1976. ISBN 3-423-36103-4
- Vom Haben zum Sein, Ullstein, 2005. ISBN 3-548-36775-5
- Den Menschen verstehen. Psychoanalyse und Ethik, dtv, 2004. ISBN 3-423-34077-0
- Märchen, Mythen, Träume, Rowohlt Taschenbuch, 2004, ISBN 3-499-17448-0
- Authentisch leben, Herder Verlag. ISBN 3-451-04839-6
- Die Seele des Menschen, Ihre Fähigkeit zum Guten und zum Bösen, Ullstein Materialien
- Rainer Funk (utg.): Gesamtausgabe, 12 Bände, 1999. ISBN 3-423-59043-2
- Rainer Funk: Die Pathologie der Normalität, 2005. ISBN 3-548-36778-X
Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011377, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 9683, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Фромм Эрих, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fuchs, Christian (1. august 2020). «Erich Fromm and the Critical Theory of Communication». Humanity & Society. 3 (engelsk). 44: 298–325. ISSN 0160-5976. doi:10.1177/0160597620930157. Besøkt 14. september 2021.
- ^ «Erich Fromm | American psychoanalyst and philosopher». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 14. september 2021.
- ^ Funk, R. (2000). Erich Fromm: His Life and Ideas, An Illustrated Biography. Bloomsbury/A&C Black.
- ^ «1900: A Psychoanalyst Who Couldn’t Understand War Is Born». Haaretz (engelsk). 23. mars 2018. Besøkt 14. september 2021.