Frans II av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Franz som keiser av Østerrike. Maleri av Friedrich von Amerling, 1832

Franz II Joseph Karl (født 12. februar 1768 i Firenze, død 2. mars 1835 i Wien) var keiser av det tysk-romerske rike fra 1792 til 1806, og som Franz I keiser av Østerrike fra 1804 til sin død i 1835. Han er også kjent som Franz av Habsburg. Han ble den siste tysk-romerske keiseren da han under press fra Napoleon avviklet det tysk-romerske riket i 1806.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av den tysk-romerske keiser Leopold II (17471792) og Maria Luisa av Spania (17451792).

Keiser[rediger | rediger kilde]

Som leder for en stor og multietnisk nasjon følte han seg truet av Napoleons retorikk om frihet og likhet i Europa. Han gikk inn i de franske revolusjonskrigene og ble slått av Napoleon. Ved traktaten i Campo Formio måtte han avstå området vest for Rhinen til Frankrike i bytte mot Venezia og Dalmatia. Han kjempet imot Frankrike igjen under den andre koalisjonen, men etter å ha blitt slått ved Austerlitz måtte han gå med på traktaten i Lunéville, som oppløste det tysk-romerske riket etter omkring tusen års eksistens, svekket hans kronland Østerrike og desentraliserte Tyskland.

I 1809 angrep Franz igjen Frankrike, og håpet å dra fordel av den konflikten Napoleon var inne i i Spania. Han ble igjen slått, og ble tvunget til å alliere seg med Napoleon, avstå territorium, slutte seg til det kontinentale systemet og gifte bort sin datter Maria Luise til ham. I realiteten ble han gjort til en vasall under keiseren av Frankrike. Napoleonskrigene svekket Østerrike drastisk og reduserte landets prestisje, noe som senere ville hjelpe Preussen å komme seirende ut i kampen om å dominere Tyskland.

I 1813 gikk Østerrike mot Frankrike for fjerde gang, og sluttet seg til koalisjonen av England, Russland og Preussen i deres krig mot Napoleon, Østerrike spilte en stor rolle i Frankrikes endelige nederlag, og som anerkjennelse av dette var det østerrikerne, representert ved Klemens von Metternich, som ledet Wienkongressen, og bidro til å danne den europeiske konsert og den hellige allianse, og lede verdensdelen inn i en ny æra av konservatisme og reaksjon.

Han var gift fire ganger:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Heinrich Drimmel (1981). Kaiser Franz. Ein Wiener übersteht Napoleon. Wien/München: Amalthea. «Biographie 1768–1815» 
  • Heinrich Drimmel (1982). Franz von Österreich. Kaiser des Biedermeier. Wien/München: Amalthea. «Biographie 1815–1835» 
  • Hugo Hantsch: «Franz II.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, s. 358–361 (digitalisering).
  • Christian Hattenhauer (1995). Wahl und Krönung Franz II. AD 1792. Das Heilige Reich krönt seinen letzten Kaiser. Das Tagebuch des Reichsquartiermeisters Hieronymus Gottfried von Müller und Anlagen. Frankfurt am Main: Lang. 
  • Thomas Kuster: Das italienische Reisetagebuch Kaiser Franz’I. von Österreich aus dem Jahre 1819. Eine kritische Edition. phil. Diss, Innsbruck 2004
  • Thomas Kuster: Die Italienreise Kaiser Franz I. von Österreich 1819. In: Römische Historische Mitteilungen. Bd. 46, Rom/Wien 2004, S. 305–334.
  • Thomas Kuster: Erzherzog Franz II.(Kaiser Franz II./I.). I: Prinzenrolle. Kindheit vom 16. bis 18. Jahrhundert. Ausstellung. Kunsthistorisches Museum, Sammlungen Schloss Ambras. Innsbruck 2007, S. 241–243, Kat.-Nr. 6.18.
  • Thomas Kuster: Stundenplan für Erzherzog Franz. In: prinzenrolle. Kindheit vom 16. bis 18. Jahrhundert. Ausstellung. Kunsthistorisches Museum, Sammlungen Schloss Ambras. Innsbruck 2007, 243–245, Kat.-Nr. 6.19.
  • Thomas Kuster: Das Fest fiel herrlich aus. Zeremoniell und Etikette bei der Italienreise Kaiser Franz I. von Österreich 1819. in: Römische Historische Mitteilungen. Band 50, Rom/ Wien 2008.



Forgjenger:
 Leopold II 
Konge av Tyskland og tysk-romersk keiser
Etterfølger:
 Det tysk-romerske riket ble oppløst 
Forgjenger:
 Leopold II 
Erkehertug av Østerrike
Etterfølger:
 Erstattet med keiserrike 
Forgjenger:
 Leopold II 
Konge av Ungarn
Konge av Bøhmen

Etterfølger:
 Ferdinand I 
Forgjenger:
 Ingen 
Østerrikes keiser
Etterfølger:
 Ferdinand I