Frans II av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Franz som keiser av Østerrike. Maleri av Friedrich von Amerling, 1832

Franz II Joseph Karl (født 12. februar 1768 i Firenze, død 2. mars 1835 i Wien) var keiser av det tysk-romerske rike fra 1792 til 1806, og som Franz I keiser av Østerrike fra 1804 til sin død i 1835. Han er også kjent som Franz av Habsburg. Han ble den siste tysk-romerske keiseren da han under press fra Napoleon avviklet det tysk-romerske riket i 1806.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av den tysk-romerske keiser Leopold II (17471792) og Maria Luisa av Spania (17451792).

Keiser[rediger | rediger kilde]

Som leder for en stor og multietnisk nasjon følte han seg truet av Napoleons retorikk om frihet og likhet i Europa. Han gikk inn i de franske revolusjonskrigene og ble slått av Napoleon. Ved traktaten i Campo Formio måtte han avstå området vest for Rhinen til Frankrike i bytte mot Venezia og Dalmatia. Han kjempet imot Frankrike igjen under den andre koalisjonen, men etter å ha blitt slått ved Austerlitz måtte han gå med på traktaten i Lunéville, som oppløste det tysk-romerske riket etter omkring tusen års eksistens, svekket hans kronland Østerrike og desentraliserte Tyskland.

I 1809 angrep Franz igjen Frankrike, og håpet å dra fordel av den konflikten Napoleon var inne i Spania. Han ble igjen slått, og ble tvunget til å alliere seg med Napoleon, avstå territorium, slutte seg til det kontinentale systemet og gifte bort sin datter Maria Luise til ham. I realiteten ble han gjort til en vasall under keiseren av Frankrike. Napoleonskrigene svekket Østerrike drastisk og reduserte landets prestisje, noe som senere ville hjelpe Preussen å komme seirende ut i kampen om å dominere Tyskland.

I 1813 gikk Østerrike mot Frankrike for fjerde gang, og sluttet seg til koalisjonen av England, Russland og Preussen i deres krig mot Napoleon, Østerrike spilte en stor rolle i Frankrikes endelige nederlag, og som anerkjennelse av dette var det østerrikerne, representert ved Klemens von Metternich, som ledet Wienkongressen, og bidro til å danne den europeiske konsert og Den hellige allianse, og lede verdensdelen inn i en ny æra av konservatisme og reaksjon.

Han var gift fire ganger:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Heinrich Drimmel (1981). Kaiser Franz. Ein Wiener übersteht Napoleon. Wien/München: Amalthea. «Biographie 1768–1815» 
  • Heinrich Drimmel (1982). Franz von Österreich. Kaiser des Biedermeier. Wien/München: Amalthea. «Biographie 1815–1835» 
  • Hugo Hantsch: «Franz II.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, s. 358–361 (digitalisering).
  • Christian Hattenhauer (1995). Wahl und Krönung Franz II. AD 1792. Das Heilige Reich krönt seinen letzten Kaiser. Das Tagebuch des Reichsquartiermeisters Hieronymus Gottfried von Müller und Anlagen. Frankfurt am Main: Lang. 
  • Thomas Kuster: Das italienische Reisetagebuch Kaiser Franz’I. von Österreich aus dem Jahre 1819. Eine kritische Edition. phil. Diss, Innsbruck 2004
  • Thomas Kuster: Die Italienreise Kaiser Franz I. von Österreich 1819. In: Römische Historische Mitteilungen. Bd. 46, Rom/Wien 2004, S. 305–334.
  • Thomas Kuster: Erzherzog Franz II.(Kaiser Franz II./I.). I: Prinzenrolle. Kindheit vom 16. bis 18. Jahrhundert. Ausstellung. Kunsthistorisches Museum, Sammlungen Schloss Ambras. Innsbruck 2007, S. 241–243, Kat.-Nr. 6.18.
  • Thomas Kuster: Stundenplan für Erzherzog Franz. In: prinzenrolle. Kindheit vom 16. bis 18. Jahrhundert. Ausstellung. Kunsthistorisches Museum, Sammlungen Schloss Ambras. Innsbruck 2007, 243–245, Kat.-Nr. 6.19.
  • Thomas Kuster: Das Fest fiel herrlich aus. Zeremoniell und Etikette bei der Italienreise Kaiser Franz I. von Österreich 1819. in: Römische Historische Mitteilungen. Band 50, Rom/ Wien 2008.



Forgjenger:
 Leopold II 
Konge av Tyskland og tysk-romersk keiser
Etterfølger:
 Det tysk-romerske riket ble oppløst 
Forgjenger:
 Leopold II 
Erkehertug av Østerrike
Etterfølger:
 Erstattet med keiserrike 
Forgjenger:
 Leopold II 
Konge av Ungarn
Konge av Bøhmen

Etterfølger:
 Ferdinand I 
Forgjenger:
 Ingen 
Østerrikes keiser
Etterfølger:
 Ferdinand I