Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike
| Frans I Stefan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. desember 1708 Nancy i Lothringen | ||
| Død | 18. august 1765 (56 år) Innsbruck[1] | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat, myntsamling, politiker  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Maria Teresia av Østerrike | ||
| Partner(e) | Maria Wilhelmina von Neipperg | ||
| Far | Leopold, Duke of Lorraine[1] | ||
| Mor | Élisabeth-Charlotte d'Orléans[1] | ||
| Søsken | |||
| Barn | Blant annet: Josef II av Det tysk-romerske rike Leopold II av Det tysk-romerske rike Marie Antoinette av Frankrike | ||
| Parti | politician before the emergence of political parties | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
| Gravlagt | Kapusinerkrypten | ||
| Medlem av | Royal Society (1731–) Accademia delle Arti del Disegno | ||
| Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden Fellow of the Royal Society Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen Det gyldne skinns orden Den militære Maria Teresia-ordenen | ||
| Regjeringstid | 1745–1765 | ||
| Forgjenger | Karl VII av Det tysk-romerske rike | ||
| Etterfølger | Josef II av Det tysk-romerske rike | ||
| Signatur | |||
.jpg) | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Frans I Stefan (født 8. desember 1708, død 18. august 1765) var tysk-romersk keiser og storhertug av Toscana. Som Franz III var han også hertug av Lothringen.[2]
Liv[rediger | rediger kilde]
Han ble født i Nancy i Lothringen som sønn av hertug Leopold Joseph av Lothringen og hans kone Elisabeth Charlotte, datter av Phillippe I av Orléans.[3] Hans bestemor Eleanore var datter av keiser Ferdinand III og gift med hans bestefar hertug Karl Leopold av Lothringen. Keiser Karl VI tilgodeså sin familie, som i tillegg til å være hans fettere og kusiner, hadde tjent Østerrike med utmerkelse. Han bestemte seg for å gi bort sin datter Maria Theresia til Franz' eldre bror Clement. Da Clement døde adopterte keiseren hans yngre bror som sin fremtidige svigersønn. Franz vokste opp i Wien, med Maria Theresia og i forståelse med at de skulle giftes en gang. I løpet av denne tiden oppsto også en virkelig forelskelse mellom dem.
Hertug av Lothringen[rediger | rediger kilde]
15 år gammel ble han etablert i det schlesiske hertugdømmet Teschen, som hadde blitt mediatisert og gitt til hans far av keiseren i 1722. Han etterfulgte sin far som hertug av Lothringen i 1729, men keiseren, som ønsket å kompensere den polske kongen for tapet av hans egen krone ved slutten av Den polske tronfølgekrig, overbeviste ham om å bytte Lothringen mot storhertugdømmet Toscana.
Tysk-romersk keiser[rediger | rediger kilde]
Den 12. februar 1736 ble Franz og Maria Theresia gift, og de levet et stykke tid i Firenze, da han etterfulgte den tidligere storhertugen, den siste av huset Medici. Hans kone sikret hans valg som tysk-romersk keiser den 13. september 1745, som etterfølger til Karl VII, og hun gjorde ham til viseregent over hennes arveland. Franz hadde ikke noe imot å overlate mye av makten til sin kone, som i realiteten styrte de kompliserte østerrikske besittelsene. Han døde plutselig på vei hjem fra operaen i Innsbruck den 18. august 1765.[4]
Barn[rediger | rediger kilde]
Franz I og Maria Theresia fikk seksten barn; det nest yngste var den fremtidige dronningen av Frankrike, Marie-Antoinette. Han ble offisielt etterfulgt av sin eldste sønn Joseph II, selv om den virkelige makten forble hos hans kone. En annen av hans sønner var keiser Leopold II.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i genealogy.euweb.cz, besøkt 22. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Franz I., Österreich Lexikon, aeiou.at. Besøkt 6. mars 2016
- ^ Franz I., deutsche-biographie.de. Besøkt 6. mars 2016
- ^ Habsburg, Franz I. Stephan, Biographisches Lexikon des Kaiserthums Österreich. Besøkt 6. mars 2016
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Francis I, Holy Roman Emperor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Francis I, Holy Roman Emperor – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
| Forgjenger: Karl VII |
Konge av Tyskland og tysk-romersk keiser |
Etterfølger: Josef II |