Francis Bacon
| Francis Bacon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. jan. 1561[1][2][3] York House, Strand, London | ||
| Død | 9. apr. 1626[4][1][2][5] (65 år) Highgate, London | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent, dommer, politiker, advokat, astrolog, naturviter, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Trinity College Université de Poitiers | ||
| Ektefelle | Alice Barnham (1606–1625)[6][7] | ||
| Far | Nicholas Bacon[6][8] | ||
| Mor | Anne Bacon[6][8] | ||
| Søsken | 6 oppføringer
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | St Michael's Church, St Albans | ||
| Medlem av | Gray's Inn | ||
| Utmerkelser | Knight Bachelor | ||
| Æra | Den vitenskapelige revolusjonen | ||
| Region | Vestlige filosofer | ||
| Påvirket av | Førsokratikerne (Demokrit, Empedokles, Parmenides), Platon, Aristoteles, Cicero, Niccolò Machiavelli, Michel de Montaigne, Vannoccio Biringuccio, Bernard Palissy, Bernardino Telesio, William Gilbert | ||
| Påvirket hvem | Thomas Hobbes, de franske Encyclopédistes | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Francis Bacon, 1. vicomte St. Albans (1561–1626), var en engelsk filosof, statsmann, jurist, advokat, forfatter og en pioner av den vitenskapelige metode. Han tjenestegjorde både som riksadvokat (Attorney General) og rikskansler. Selv om hans politiske karriere endte i vanære, fikk han stor innflytelse på ettertiden, særlig som en forkjemper for filosofi og utøver av den vitenskapelige metode under den vitenskapelige revolusjonen.
Bacon har blitt kalt empirismens far.[9] Hans arbeid etablerte og gjorde kjent de induktive metoder for vitenskapelige undersøkelser, som ofte kalles «den baconianske metode», eller rett og slett den vitenskapelige metode. Hans krav på en planlagt og strukturert prosedyre for undersøkelsen av alle naturlige ting markerte et vendepunkt i vitenskapens retoriske og teoretiske rammeverk, mye av det utgjør fortsatt begrepene innenfor riktig metodologi den dag i dag. Hans egen hengivenhet og engasjement førte antagelig til hans død, noe som plasserer Bacon blant den historiske gruppe av forskere og vitenskapsmenn som ble drept av sine egne eksperimenter og undersøkelser.
Bacon ble adlet i 1603 og ble gjort til både baron Verulam i 1618 og vicomte St. Alban i 1621. Da han døde uten arvinger døde begge hans titler ut med ham. Han er kjent for å ha dødd av lungebetennelse som han pådro seg mens han undersøkte effekten av frysing som en bevaringsmetode for kjøtt.
Bacons hovedverk er «Novum organum scientarum» (1620) – «Vitenskapens nye verktøy».
Biografi
[rediger | rediger kilde]Tidlige liv
[rediger | rediger kilde]
Bacon ble født den 22. januar 1561 i York House nær Strand i London, som sønn av Nicholas Bacon og hans andre kone Anne (Cooke) Bacon, datter av den anerkjente renessansehumanisten Anthony Cooke. Hans mors søster var gift med William Cecil, 1. baron Burghley, som gjorde Burghley til Francis Bacons onkel.
Biografer antar at Bacon ble utdannet hjemme i sine yngre år på grunn av sin dårlige helse (som plaget ham hele livet), hvor han ble undervist av John Walsall, som var utdannet ved Oxford og som hadde en sterk dragning mot puritanismen. Han startet på Trinity College ved University of Cambridge, den 5. april 1573 i en alder av kun tolv,[10] hvor han bodde i tre år sammen med sin eldre bror Anthony under privatundervisningen til doktor John Whitgift, den fremtidige erkebiskop av Canterbury.
Bacons utdannelse ble i all hovedsak utført på latin, og fulgte et middelalderpensum. Han studerte også ved University of Poitiers. Det var ved Cambridge at han første gang møtte Dronning Elizabeth, som var imponert over hans modne intellekt, og var vant til å kalle ham «the young Lord Keeper».[11]
Bacons studier førte ham til å tro at metodene og resultatene av vitenskap som da ble praktisert var feilaktige. Hans ærbødighet for Aristoteles kom i konflikt med hans forakt for den aristoteliske filosofi, som han syntes var skrinn, argumentativ og med feil mål.
Den 27. juni 1576 begynte han og Anthony på de societate magistrorum ved Gray's Inn. Noen få måneder senere reiste Bacon utenlands med Amias Paulet, den engelske ambassadøren til Paris, mens Anthony fortsatte sine studier hjemme. Situasjonen til regjeringen og samfunnet i Frankrike under Henrik III gav ham verdifull politisk lærdom. I de neste tre årene besøkte han Blois, Poitiers, Tours, Italia og Spania. Under Bacons reiser studerte han språk, statsvitenskap og sivil rett mens han utførte rutinemessige diplomatiske oppgaver. I minst ett tilfelle leverte han diplomatiske brev til England for Walsingham, Burghley og Leicester, i tillegg også for dronningen.
Den bråe døden til faren i februar 1579 resulterte i at han reiste hjem til England. Faren hadde lagt opp en betydelig sum penger for å kjøpe en eiendom til sin yngste sønn, men han døde før han gjorde det, og sønnen ble avspist med kun en femtedel av beløpet. Da Bacon hadde lånt penger, fikk han dermed finansielle problemer. For å forsørge seg selv tok han en juridisk posisjon ved Gray's Inn i 1579.
Parlamentarikeren
[rediger | rediger kilde]Bacons trefoldige mål var å avdekke sannheten, tjene sitt land og tjene sin kirke. Han forsøkte å muliggjøre disse målene ved å søke en prestisjefylt post. I 1580, gjennom sin onkel, William Cecil, søkte han en stilling ved hoffet, noe som kunne gjøre ham i stand til å satse på et liv i læring. Hans søknad mislyktes. I to år jobbet han i det stille ved Gray's Inn, inntil han ble tatt opp som en junior skrankeadvokat i 1582.
I 1584 tok han sitt sete i parlamentet for valgkretsen Weymouth and Melcombe Regis i Dorset, og senere for valgkretsen Taunton i Somerset (1586). På denne tiden begynte han å skrive på betingelse til partene i kirken, så vel som på temaet filosofisk reform i de tapte skriftene, Temporis Partus Maximus. Likevel klarte han ikke å få en stilling han trodde ville føre ham til suksess. Han viste tegn på sympati til puritanisme, deltok på prekener av den puritanske kapellan av Gray's Inn og fulgte moren for å høre Walter Travers. Dette førte til utgivelsen av hans tidligste bevarte skrift, som kritiserte den engelske kirkens undertrykkelse av puritanske prester. I parlamentet i 1586 argumenterte han åpenlyst for henrettelsen av Maria, skottenes dronning.
På denne tiden spurte Bacon sin innflytelsesrike onkel om hjelp noe som førte til hans raske fremgang i rettsvesenet. Han ble «Bencher» i 1586, og han ble valgt til dosent i 1587, og han leverte sin første sett med forelesninger i fastetiden året etter. I 1589 mottok han verdifull utnevnelse som reviderer ved kontorstaben til Stjernekammeret, selv om han ikke formelt inntok posten før 1608 - en post som var verdt 16 000 pund i året.[12]
Regjeringsadvokat
[rediger | rediger kilde]
Bacon ble tidlig kjent med Robert Devereux, 2. jarl av Essex, Dronning Elizabeths favoritt. Per 1591 fungerte han som jarlens konfidensielle rådgiver.
I 1592 fikk Bacon oppdraget å skrive et svar til jesuitten Robert Parsons anti-regjeringspolemikk, som han kalte Certain observations made upon a libel, som identifiserte England med idealene til antikkens Athen mot det krigførende Spania.
Bacon inntok sin 3. parlamentplass for Middlesex da Elizabeth innkalte parlamentet i februar 1593 for å etterforske et romersk-katolsk komplott mot henne. Bacons motstand mot et lovforslag som ville tredoble subsidier på halve den vanlige tid, fornærmet mange mennesker. Motstanderne beskyldte ham for å søke popularitet. For en tid ble han ekskludert av det kongelige hoff.
Da posisjonen som regjeringsadvokat ble ledig i 1594 var ikke innflytelsen til lord Essex nok til at Bacon kunne sikre seg denne posten. Bacon klarte heller ikke å sikre seg den lavere posten som Solicitor General i 1595.[12] For å trøste ham etter disse nederlagene ga Essex ham eiendommen Twickenham, som han senere solgte for 1 800 pund.
I 1596 ble Bacon Queen's Counsel, men ble ikke utnevnt til Master of the Rolls. I løpet av de neste årene forble hans finansielle situasjon dårlig. Hans venner klarte ikke å finne et offentlig embete for han, og et forsøk på å fremme hans stilling gjennom et ekteskap med den velstående og unge enken Lady Elizabeth Hatton sviktet da hun brøt forholdet deres ved å akseptere ekteskap til en rikere mann. I 1598 ble Bacon arrestert for gjeld. Imidlertid bedret hans stilling seg i Dronningens øyne. Gradvis ble Bacons sett på som en av de lærde juristene, men han hadde ingen provisjon eller bevilgninger og fikk ingen lønn. Hans forhold til Dronningen ble ytterligere forbedret da han brøt båndene med Robert Devereux, 2. jarl av Essex, et heldig trekk fordi Essex senere ble henrettet for landssvik i 1601.
Bacon ble sammen med andre utnevnt for å undersøke anklagene mot Essex, hans tidligere venn og velgjører. En rekke av Essex' tilhengere bekjente at Essex hadde planlagt et opprør mot dronningen.[13] Bacon ble senere en del av den juridiske team ledet av Attorney General Edward Coke ved Essex' forræderirettssak.[14] Etter henrettelsen beordret Dronningen Bacon til å skrive den offisielle beretningen om rettssaken som senere ble utgitt som A DECLARATION of the Practices and Treasons attempted and committed by Robert late Earle of Essex and his Complices, against her Majestie and her Kingdoms ... etter at Bacons første utkast ble sterkt redigert av Dronningen og hennes ministre.[15]
Jakob I bestiger tronen
[rediger | rediger kilde]Da Jakob I kom på tronen førte det blant annet til at Bacon kom i økt favør hos monarken og han ble adlet i 1603. En annen forstandig handling var at han skrev sin Apologie («Unnskyldning») til forsvar av sin framgangsmåte i forbindelse med saken mot Essex ettersom Essex hadde støttet Jakobs rett til å arve tronen.
Året etter, i løpet av begivenhetsløs første sesjon i parlament, giftet Bacon seg med Alice Barnham. I juni 1607 ble han til slutt belønnet med posisjonen som Solicitor General, det vil si stedfortreder for regjeringsadvokaten underlagt kronen.[12] Året etter begynte han å arbeide som revisor ved kontorstaben til Stjernekammeret, en overdomstol som satt ved det kongelige Palace of Westminster. Til tross for en sjenerøs inntekt hadde han fortsatt problemer med å betale gammel gjeld. Av den grunn søkte han videre forfremmelse og rikdom ved å gi sin støtte til kong Jakob og dennes vilkårlige politikk.
I 1610 kom den fjerde sesjon av Jakobs første parlamentet sammen. Til tross for Bacons råd befant kongen og Underhuset seg på hver sin side på grunn av de kongelige privilegier og kongens pinlige ødsling. Underhuset ble endelig oppløst i februar 1611. I løpet av denne perioden klarte Bacon den politiske balansekunsten å beholde sin favøren hos kongen og samtidig opprettholde tilliten til Underhuset.
Bacon ble i 1613 endelig utnevnt til generaladvokat etter at han rådet kongen til å rokere juridiske utnevnelser. Som generaladvokat straffeforfulgte han Somerset i 1616. Det såkalte «Prinsens parlamentet» i april 1614 protestert mot Bacons nærvær i posisjonen for valgkretsen Cambridge og til de ulike kongelige planer som Bacon hadde støttet. Selv om han fikk lov til å forbli, vedtok parlamentet en lov som forbød generaladvokaten å sitte i parlamentet. Hans innflytelse over kongen hadde tydeligvis ført til bitterhet eller frykt hos mange av hans likemenn. Bacon fortsatte dog å ha kongens tillit, noe som førte til at han i mars 1617 ble utnevnt som midlertidig regent av England (for en periode på en måned), og i 1618 som rikskansler. Den 12. juli 1618 opphøyde kongen Bacon til Baron Verulam av Verulam eller, som den nye adelsmannen Bacon lot seg tiltale, Francis, Lord Verulam.[12]
Bacon fortsatte å utøve sin innflytelse ovenfor kongen ved å megle mellom tronen og parlamentet, og i denne kapasitet ble han videre opphøyet, som vicomte St. Albans den 27. januar 1621.
Rikskansler og vanære
[rediger | rediger kilde]
Bacon ble Rikskansler i 1618, men hans offentlige karriere tok slutt i vanære i 1621. Etter at han fikk gjeldsproblemer, anklaget en parlamentarisk komité for administrasjon av lovene ham med tjuetre separate tilfeller av korrupsjon. Til Lordene, som sendte en komité for å spørre om en tilståelse virkelig var hans, svarte han: «Mine Lorder, det er min handling, hånden min og mitt hjerte, jeg bønnfaller Dere ærbødige Lorder til å være nådig mot et ødelagt siv.» Han ble dømt til en bot på 40 000 pund som ble ettergitt av kong Jakob og innsatt i Tower of London etter kongens ønske, hans fengsling varte bare noen få dager.[16] Mer alvorlig av det at parlamentet erklærte Bacon ute av stand til å holde fremtidige poster eller sitte i parlamentet. Han unnslapp hårfint å bli fratatt sine titler. Deretter viet den vanærede Viscount seg til å studere og skrive.
Det synes liten tvil om at Bacon hadde tatt imot gaver fra saksøkte/saksøkere, men dette var en akseptert skikk på den tiden, og ikke nødvendigvis bevis på dypt korrupt atferd.[17] Mens han erkjente at hans oppførsel hadde vært slapp, fastholdt han at han aldri hadde tillatt gaver til å påvirke sin dom. Faktisk hadde han til tider avsagt dom som gikk mot de som hadde betalt ham. Den virkelige årsaken til hans erkjennelse av skyld er gjenstand for debatt, men det kan ha vært et resultat av hans dårlige helsetilstand, eller av en oppfatning at gjennom hans berømmelse og sin høye post ville bli spart for hard straff. Han kan også ha blitt utpresset til å bekjenne, med en trussel om å anklage ham for sodomi.[17][18]
Forhold
[rediger | rediger kilde]
Da han var 36 innledet Bacon et forhold til Elizabeth Hatton, en ung enke på 20. Angivelig, brøt hun ut av forholdet deres ved å akseptere ekteskapet til en rikere mann, Edward Coke. Flere år senere skrev Bacon fortsatt med anger om at hans ekteskap til Hatton ikke hadde funnet sted.[19]
I en alder av 45 år giftet Bacon seg med Alice Barnham, den fjorten år gamle datteren til en innflytelsesrik London oldermann, parlamentsmedlem og medlem av Corporation of London. Bacon skrev to sonetter der han proklamerer sin kjærlighet til Alice. Den første ble skrevet under hans frieri og den andre på hans bryllupsdag 10. mai 1606. Da Bacon ble utnevnt til Rikskansler, «ved spesielle ordre av Kongen», ble Lady Bacon gitt forrang fremfor alle andre hoffdamer.
Rapporter om økt friksjon i Bacons ekteskap til Alice dukket opp, med spekulasjoner om at noe av dette kan ha vært på grunn av de økonomiske ressurser ikke var så lett tilgjengelig for henne som hun var vant til fra før. Alice var visstnok interessert i rikdom og berømmelse, og når det var lite penger tilgjengelig, ble det klager om hvor alle pengene ble av. Alice Chambers Bunten skrev i sin bok Life of Alice Barnham[20] at da de ble gjeldstyngede, reiste hun faktisk på reiser for å spørre om gaver og hjelp fra deres vennekrets. Bacon gjorde henne arveløs da han oppdaget hennes hemmelig romantiske forhold til John Underhill. Han skrev om sitt testamente, som tidligere hadde vært svært raus mot henne (etterlater henne land, varer og inntekt), og tilbakekalte alt.
Selv om antikvaren John Aubrey bemerket blant hans private notater om Bacon, «Han var en Pederast. Hans Ganimeder og favoritter mottok bestikkelser»,[21] fortsetter biografer å debattere om Bacons seksuelle tilbøyeligheter og den presise arten av hans personlige relasjoner.[22] Flere forfattere[23][24] tror at på tross av hans ekteskap var Bacon hovedsakelig tiltrukket av det samme kjønn. Professor Forker[25] for eksempel, utforsket de «historiske dokumenterte seksuelle preferansene» til både Kong Jakob I og Bacon, og konkluderte med at de var orientert mot «maskulin kjærlighet», en samtidsterminologi som «ser ut til å blitt brukt ensbetydende for å referere til seksuelle preferanser av menn for personer av samme kjønn».[26] Den jakobinske antikvarist, Simonds D'Ewes sa underforstått at det hadde vært et spørsmål om å bringe ham for retten for sodomi.[27] Denne konklusjonen har blitt motsatt av andre,[28][29] som vurderer kildene for å være mer åpne for tolkning.
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]
Den 9. april 1626 døde Francis Bacon av lungebetennelse mens han var i herskapshuset til Arundel ved Highgate utenfor London. En innflytelsesrik beretning om omstendighetene rundt hans død ble gitt av John Aubreys Brief Lives. Aubrey har blitt kritisert for sin tydelig troskyldighet i dette og andre verk, derimot, kjente han Thomas Hobbes, Bacons medfilosof og venn. Aubreys levende beskrivelse, som skildrer Bacon som en martyr for den eksperimentelle vitenskapelige metode, fikk ham på reise til Highgate gjennom snøen med kongens lege da han plutselig ble inspirert av muligheten til å bruke snøen til å bevare kjøtt: «De var bestemt på at de ville prøve eksperimentet. De steg ut av vognen og gikk inn i en fattig kvinnes hus nederst på Highgate Hill, og kjøpte en fugl, og fikk kvinnen til å fjerne innvollene til den».
Etter å ha fylt fuglen med snø pådro Bacon seg en dødelig lungebetennelse. Noen folk, inkludert Aubrey, vurdere disse to sammenhengende, muligens tilfeldige hendelser som relaterte og forårsakerende til hans død:
The Snow so chilled him that he immediately fell so extremely ill, that he could not return to his Lodging … but went to the Earle of Arundel's house at Highgate, where they put him into ... a damp bed that had not been layn-in … which gave him such a cold that in 2 or 3 days as I remember Mr Hobbes told me, he died of Suffocation.
Oversettelse
Da han uten tvil lå på sitt dødsleie, skrev Bacon sitt siste brev til sin fraværende vert og venn Thomas Howard:
Bacon[30]
Oversettelse
En annen beretning finnes i en biografi av William Rawley, Bacons personlige sekretær og kapellan:
William Rawley[31]
Oversettelse
I begravelsen til Bacon, samlet over tretti store lærde sammen sine lovtaler av ham, som ble senere utgitt på latin.[32]
Bacon etterlot seg verdier på omtrent 7.000 pund og landeiendommer som ble solgt for 6.000 pund.[33] Hans gjeld beløp seg på mer enn 23.000 pund.[33][34]
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]
Bacon utga i en alder av 36 år en samling essayer som ble hans mest populære bok. «Essays» (1597) tar opp hvordan menneskene lever, hva de gjør og hva de burde gjøre. Gjennom hele sitt voksne liv produserte han skrifter som skulle få avgjørende innflytelse på utviklingen av vitenskapen og filosofien i Vesten. «Kunnskapens fremskritt» (1605) er en oversikt over tidens kunnskapsunivers. I «Novum Organum» (1620) presenterte Bacon sin vitenskapelige metode.
Vitenskapens gudfar
[rediger | rediger kilde]Bacon ville bruke sin politiske innflytelse for å fremme vitenskapen. Han prøvde å overtale Jacob I til å opprette en kongelig institusjon som skulle stå i spissen for dette, og til å grunnlegge et college for studiet av eksperimentell vitenskap. Han ønsket også at det ble opprettet professorater i den nye vitenskapen i Oxford og Cambridge. Det ble ikke noe av mens han levde. Men da Jacobs barnebarn Karl II grunnla Royal Society i 1662, var medlemmene hovedsakelig tilhengere av Bacons vitenskapelige holdning og betraktet ham som selskapets intellektuelle gudfar.
Noen av de viktigste senere engelske vitenskapsmenn, Isaac Newton og Charles Darwin, vedkjente seg sin gjeld til ham, og hans innflytelse ble like stor i Frankrike som den var i England.
Bacon var et teoretisk geni, men var svak og uetterrettelig i praktiske forhold. Dikteren Alexander Pope har beskrevet ham som den «klokeste, mest intelligente og tarvligste av alle».
Vitenskapelig metode
[rediger | rediger kilde]
Bacon var en av de første som innså at vitenskapelig kunnskap kunne gi menneskene makt over naturen. Følgelig kunne utviklingen av vitenskapen brukes til å fremme menneskenes interesser og velstand i en grad det var vanskelig å forestille seg. Men han mente at ingen hadde grepet dette an på riktig måte.
Han mente at de mer rasjonalistiske tenkerne var som edderkopper som spant sine nett ut av seg selv: Mønstrene er imponerende, men alt kommer innenfra og mangler tilstrekkelig kontakt med den ytre virkeligheten. På den annen side er de mer empirisk orienterte tenkerne som maur som tankeløst samler data uten å ha klare begreper om hva de skal brukes til. Bacon mente at den tradisjonelle logikken som stammet fra Aristoteles, ikke var brukbar som et verktøy for oppdagelser. Den kan bekrefte det som er, men den avdekker ikke noe nytt ifølge Bacon.
Det samme gjelder definisjoner: Troen på at definisjoner fremmer kunnskapen, er en illusjon. «Ord er bare avbildninger av materien», sa Bacon. «Å bli forelsket i dem, er det samme som å bli forelsket i et bilde».
Bacon mente at det som er nødvendig for at vi skal få større kunnskap om naturen, er følgende systematiske fremgangsmåte. For det første må vi observere kjensgjerningene, nedtegne våre observasjoner og samle pålitelige data, jo flere desto bedre. Dette gjøres mer effektivt av flere mennesker som samarbeider, enn av enkeltindivider som arbeider hver for seg – derav behovet for vitenskapelige selskaper og skoler.
På dette stadiet mener han vi må være forsiktige slik at vi ikke tvinger våre ideer på kjensgjerningene, men lar de tale for seg selv. Når vi har samlet nok data, vil de gjøre det: Regelmessigheter og mønstre vil komme til syne, årsakssammenhenger vil åpenbare seg. og vi vil begynne å se naturens lover virke i de enkelte tilfeller. På dette stadium er det imidlertid viktig at vi er oppmerksomme på eksempler som tyder på det motsatte. Alle mennesker har en tendens til å trekke forhastede slutninger som bare er basert på det som bekrefter dem. Hvis for eksempel en mann har en drøm som viser seg å gå i oppfyllelse, vil han ofte si at dette betyr at drømmer er profetiske, og med dette ser han ganske enkelt bort fra alle drømmene som ikke har gått i oppfyllelse.
Negative eksempler er like viktige som positive når det gjelder å lede oss til de riktige konklusjonene, men hvis vi er tilstrekkelig selvdisiplinerte når det gjelder dette, vil vi se generelle lover eksemplifisert i enkelttilfeller. Når man har formulert en velformulert hypotese av denne typen, har vi ifølge Bacon oppdaget en naturlov. Og når man har gjort det, kan det trygt utledes enkelttilfeller av den, med andre ord foreta nøyaktige forutsigelser.
I den prosessen som fører frem til oppdagelsen av en vitenskapelig lov, beveger man seg fra enkelttilfeller til det generelle, en prosess som kalles induksjon. Men når man anvender en lov som er etablert, beveger man seg fra det generelle til det spesielle, en prosess som kalles deduksjon.
Denne formuleringen av den vitenskapelige metoden fikk enorm innflytelse fra det syttende til det tyvende århundre. Generasjon etter generasjon av vitenskapsmenn hadde den som rettesnor, og mange filosofer, inklusive noen av de største, betraktet Bacon som den som hadde satt menneskeheten på riktig spor når det gjaldt å skille vitenskapelig kunnskap fra all annen type kunnskap – for eksempel satte Kant et Bacon-sitat foran i den reviderte utgaven av sitt hovedverk «Kritikk av den rene fornuft». I det attende århundre betraktet Voltaire og de franske encyklopedistene ham som den som hadde innført den kritiske, vitenskapelige tenkemåten som de arbeidet for å etablere i Europa. En slik posisjon hadde denne metoden helt til Albert Einstein og Karl Popper introduserte en ny holdning i det tyvende århundre.
Illusjoner
[rediger | rediger kilde]Etter at Bacon hadde fremsatt denne vitenskapelige metoden som veien til pålitelig kunnskap, advarte han mot negative innflytelser på vår tenkning, det som fører oss bort fra den. Fordi disse påvirkningene består av falske forestillinger som vi altfor lett underkaster oss, kaller han dem «illusjoner». og han nevner fire spesielt farlige.
- For det første har menneskene det han kaller «stammens illusjoner» fordi de er felles for alle. Dette er forstyrrende faktorer som er nedlagt i menneskenes natur: Vår tendens til å tro på det sansene forteller oss, vår tendens til å la følelsene påvirke fornuften og vår tendens til å legge fortolkninger basert på våre egne ideer og forventninger inn i det vi sanser.
- Deretter er det «hulens illusjoner», en referanse til Platons hulelignelse: Hvert enkelt individ «har sin egen private hule som avskjærer og farger naturens lys», slik at individets egne «spesielle og individuelle anlegg» blir bestemmende.
- For det tredje er det «torvets illusjoner» som stammer fra samværet mellom menneskene og som derfor i hovedsak er formidlet av språket. Ordene bedrar oss på to spesielle måter. For det første betyr det samme ordet forskjellige ting for forskjellige mennesker. For det andre har menneskene en utpreget tendens til å blande sammen språk og virkelighet.
- Og endelig har man «teatrets illusjoner». Dette er systematiske fremstillinger av virkeligheten som ikke svarer til virkeligheten i det hele tatt. Det Bacon i hovedsak tenker på her, er alle de forskjellige filosofiske systemene som gir mennesker gal oppfatning av virkeligheten, kanskje spesielt det man i dag kaller ideologier, herunder forstått som et politisk- eller religiøst system som skaper falsk bevissthet.
Fremtidens tenkning
[rediger | rediger kilde]Bacon var en stor tenker. Han foretok et systematisk skille mellom vitenskap og metafysikk (de tingene man må anta før man kan tenke i det hele tatt), og han så klart at vitenskapelige forklaringer i sitt vesen var kausalforklaringer, ikke forklaringer utfra hensikter eller mål. Av spesiell og blivende verdi var hans påvisninger av at observasjon og eksperimenter var avgjørende for tilegnelsen av kunnskap om verden, og hans insistering på at man aldri må glemme de negative eksemplene når konklusjoner trekkes.
Spekulasjoner
[rediger | rediger kilde]Det har vært fremmet spekulasjoner om at Bacon var den «egentlige» forfatteren av William Shakespeares dramaer, blant disse teosofen og okkultisten Alice Bailey. I Norge fremmet Petter Amundsen lignende spekulative tanker i boken Organisten (2006) som ble videreformidlet av en dokumentar på NRK. Ingen av disse teoriene har blitt bevist.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica, www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 85284, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p12827.htm#i128270, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Empiricism: The influence of Francis Bacon, John Locke, and David Hume Arkivert 8. juli 2013 hos Wayback Machine.
- ^ «Bacon, Francis» Arkivert 26. juli 2011 hos Wayback Machine. i: Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958.
- ^ Collins, Arthur (1741): The English Baronetage: Containing a Genealogical and Historical Account of All the English Baronets, Now Existing: Their Descents, Marriages, and Issues; Memorable Actions, Both in War, and Peace; Religious and Charitable Donations; Deaths, Places of Burial and Monumental Inscriptions [sic]. Printed for Tho. Wotton at the Three Daggers and Queen's Head. s. 5.
- ^ a b c d Peltonen, Markku (oktober 2007). «Bacon, Francis, Viscount St Alban (1561–1626)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford, England: Oxford University Press.
- ^ Nieves Matthews, Francis Bacon: The History of a Character Assassination (Yale University Press, 1996), s. 44–45.
- ^ Nieves Matthews, Francis Bacon: The History of a Character Assassination (Yale University Press, 1996), p. 46.
- ^ Matthews (1996: 56–57)
- ^ Parris, Matthew (2004). «Francis Bacon—1621». Great Parliamentary Scandals. London: Chrysalis. s. 8–9. ISBN 9781861057365.
- ^ a b Zagorin, Perez (1999). Francis Bacon. Princeton, NJ: Princeton University Press. s. 22–23. ISBN 9780691009667.
- ^ Historian A. L. Rowse, quoted in Parris; Maguire (2004: 8): "a charge of sodomy was...to be brought against the sixty-year-old Lord Chancellor".
- ^ Alfred Dodd, Francis Bacon's Personal Life Story', Volume 2 – The Age of James, England: Rider & Co., 1949, 1986. s. 157 – 158, 425, 502 – 503, 518 – 532
- ^ Alice Chambers Bunten, Life of Alice Barnham, Wife of Sir Francis Bacon, London: Oliphants Ltd. 1928.
- ^ Oliver Lawson Dick, red. Aubrey's Brief Lives. Edited from the Original Manuscripts, 1949, s.v. "Francis Bacon, Viscount of St. Albans" p. 11.
- ^ See opposing opinions of: A. L. Rowse, Homosexuals in History, New York: Carroll & Garf, 1977. page 44; Jardine, Lisa; Stewart, Alan Hostage To Fortune: The Troubled Life of Francis Bacon Hill & Wang, 1999. page 148; Nieves Mathews, Francis Bacon: The History of a Character Assassination, Yale University Press, 1996; Ross Jackson, The Companion to Shaker of the Speare: The Francis Bacon Story, England: Book Guild Publishing, 2005. pages 45 – 46
- ^ A. L. Rowse, Homosexuals in History, New York: Carroll & Garf, 1977. page 44
- ^ Jardine, Lisa; Stewart, Alan Hostage To Fortune: The Troubled Life of Francis Bacon Hill & Wang, 1999. page 148
- ^ Charles R. Forker, Masculine Love, Renaissance Writing, and the New Invention of Homosexuality: An Addendum in the Journal of Homosexuality (1996), Indiana University
- ^ Journal of Homosexuality, Volume: 31 Issue: 3, 1996, pages 85–93, ISSN: 0091-8369
- ^ Fulton Anderson, Francis Bacon:His career and his thought, Los Angeles, 1962
- ^ Nieves Mathews, Francis Bacon: The History of a Character Assassination, Yale University Press, 1996
- ^ Ross Jackson, The Companion to Shaker of the Speare: The Francis Bacon Story, England: Book Guild Publishing, 2005. pages 45 – 46
- ^ Bacon, The Works of Francis Bacon, Lord Chancellor of England. A new Edition, ed. Basil Montagu, London: 1825–1834
- ^ William Rawley (Bacon's personal secretary and chaplain) Resuscitatio, or, Bringing into Publick Light Several Pieces of the Works, Civil, Historical, Philosophical, & Theological, Hitherto Sleeping; of the Right Honourable Francis Bacon....Together with his Lordship's Life 1657. "Francis Bacon, the glory of his age and nation, the adorner and ornament of learning, was born in York House, or York Place, in the Strand, on the two and twentieth day of January, in the year of our Lord 1560."
- ^ W.G.C. Gundry, ed. Manes Verulamani. This important volume consists of 32 eulogies originally published in Latin shortly after Bacon's funeral in 1626. Bacon's peers refer to him as "a supreme poet" and "a concealed poet," and also link him with the theatre.
- ^ a b Lovejoy, Benjamin (1888). Francis Bacon: A Critical Review. London: Unwin. s. 171. OCLC 79886184.
- ^ Officer, Lawrence. «Purchasing Power of British Pounds from 1264 to Present». Measuring Worth.com. Besøkt 18. oktober 2009.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Koestler, Arthur (1959): The Sleepwalkers. A History of Man's Changing Vision of the Universe. Penguin Books.
- Bacon, Francis (2001): Advancement of Learning. Modern Library.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Francis Bacon» i Store norske leksikon
- «Francis Bacon», fra Stanford Encyclopedia of Philosophy (engelsk)
- «Francis Bacon», fra Internet Encyclopedia of Philosophy (engelsk)