Metodologi
Metodologi eller metodelære er læren om metodene som brukes i vitenskapene. Med lære menes to ting: beskrivelser av metodene og begrunnelsene for dem. Begrunnelser hentes fra forestillinger om forskningsfeltets karakter og fra de grunnperspektiva og verdiene som definerer og avgrenser forskningsfeltet.
Metodologi hører delvis til i den generelle vitenskapsteorien og delvis i teoriene om og i de enkelte vitenskapene. Den generelle delen av metodologien handler om de grunnleggende måtene å oppnå kunnskap på (f.eks. den hypotetisk-deduktive metode, hermeneutikk osv.) i lys av hva kunnskap er og hva en prinsipielt sett kan ha kunnskap om. Teoriene om og i enkeltvitenskapene handler om å utvikle, beskrive og/eller anbefale konkrete metoder til bestemte formål som disse enkeltvitenskapene har.
En grunnleggende metodologisk skille i samfunnsvitenskap er skillet mellom kvalitative og kvantitative metoder. Kvalitet betyr her at en søker typiske trekk eller egenskaper i forskningsfeltet og ikke vurderinger av om noe er godt eller dårlig. Slike vurderinger kan en gjøre, men det er ikke dette som definerer kvalitative metoder. Ordet har rot i det latinske spørreordet «qualis» som betyr «av hvilken sort«. Kvantitative metoder forutsetter at har noe å telle og at en forstår kvalitativt hva det er som telles slik at en kan oppdage sammenhenger og årsaker. Disse kan kombineres i blanda metoder (på eng. «mixed methods»). For å vise at en avgrenser eller abstraherer visse aspekt i forskningsprosessen, kan en legge på ordet «metodologisk» til det, f.eks. kan en snakka om metodologisk individualisme, kollektivisme, agnostisisme o.l.
