Robert Dudley, 1. jarl av Leicester

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Dudley, 1. jarl av Leicester
Født24. juni 1532[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kenilworth
Død4. sep. 1588[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
Oxfordshire
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Englands parlament
  • Member of the 1547-1552 Parliament (1552–1552)
  • Member of the March 1553 Parliament
  • Member of the 1559 Parliament
  • favoritt
  • Lord Lieutenant of Essex (1585–1588) Rediger på Wikidata
EktefelleAmy Robsart (1550–)[5]
Douglas Sheffield, Baroness Sheffield (1573–)[5]
Lettice Knollys (1578–)[6][5]
Partner(e)Douglas Sheffield, Baroness Sheffield
FarJohn Dudley, 1. hertug av Northumberland[6]
MorJane Dudley[6]
Søsken
6 oppføringer
Katherine Hastings
Mary Dudley[6]
Ambrose Dudley[6]
Guilford Dudley[6]
John Dudley, 2. jarl av Warwick[6]
Henry Dudley[6]
BarnRobert Dudley
Robert Dudley, Baron of Denbigh[7]
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtCollegiate Church of St Mary, Warwick
UtmerkelserHosebåndsordenen
Signatur
Robert Dudley, 1. jarl av Leicesters signatur
Våpenskjold
Robert Dudley, 1. jarl av Leicesters våpenskjold

Robert Dudley, portrett av Nicholas Hilliars (1576)

Robert Dudley, 1. jarl av Leicester (født 24. juni 1532, død 4. september 1588 i Cornbury i Oxfordshire i England) var en av Elisabeth I av Englands favoritter.

Robert Dudley var en yngre sønn av John Dudley, 1. hertug av Northumberland, som i 1553 ble henrettet for høyforræderi etter å ha tatt del i forsøkte på å plassere Jane GreyEnglands trone. Lady Jane var gift med Roberts yngste bror, Guilford Dudley.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Robert Dudley ble en kort periode fengslet sammen med sin far og sine brødre i Tower of London. Han satt der samtidig som prinsesse Elisabeth, som var en barndomsvenn, da hun hadde blitt fengslet av sin søster Maria I. På dette tidspunkt var Dudley gift med Amy Robsart.

Det anonyme dokumentet Leycester's Commonwealth, som ble forbudt i England etter utgivelsen på kontinentet, blir det hevdet at Dudley var involvert i en konspirasjon. Han skulle ha forgiftet først sin kone, og deretter Walter Devereux, 1. jarl av Essex slik at han kunne gifte seg med Essex' enke. Flere ledende aristokrater var mistenksomme, og mente han manipulerte slik at han kunne plassere seg på toppen. De forsøkte å stoppe ham, og Essexopprøret i 1601 antas å være et resultat av voksende bekymring over at dronning Elisabeth stadig tok uheldige avgjørelser; det at hun lot en mann mistenkt for giftmord bli hennes nære rådgiver kom da opp igjen.

Elisabeth I og Robert Dudley danser, ironisk tittel på bilde fra ca. 1580

Da Elisabeth tiltrådte ble Dudley utnevnt til Master of the Horse. Det gikk mange rykter om at de hadde et forhold. Da hans kone døde i 1560, angivelig etter å ha falt ned trappen men under mystiske omstendigheter, var det mange som trodde han hadde kvittet seg med henne for å kunne gifte seg med dronningen, og ikke med Essex' enke. Noen hevdet til og med at de hadde giftet seg i hemmelighet. Men Amys død viste seg å sette sluttstrek for slike ambisjoner, dersom Dudley i det hele tatt hadde hatt dem. Elisabeth var lydhør for folkets meninger, og var også usikker på om hun i det hele tatt ville gifte seg.

Moderne historikere heller mot at mordet på Amy Robsart, dersom hun faktisk ble myrdet, ble utført an enten noen som trodde det ville skaffe dem dronningens gunst, eller av noen som ville forhindre et forhold mellom Dudley og dronningen. Det virker ikke plausibelt at dronningen selv skal ha vært involvert i et slikt mord, selv om Dudley kan ha vært det. På den annen side har det også blitt antydet at Amy hadde brystkreft, hvilket gjør både selvmord og en ulykke mer sannsynlig.

I 1563 satte Elisabeth opp Dudley som en kandidat til ekteskap med Maria I av Skottland, som hun håpet å nøytralisere ved å få henne til å gifte seg med en protestant. Dokumenter viser at hun hintet om at dette var en belønning til Dudley, «som, hvis det hadde vært i vår makt, vi hadde gjort til eier eller arving til vårt eget kongerike», for hans lojale tjeneste. Maria ble fornærmet, og avviste ham. Året etter gav Elisabeth ham tittelen jarl av Leicester.

Dudley var glad i kvinnelig selskap. Han skal i 1573 ha giftet seg med enken Lady Dougles Sheffied. Senere forlot han henne til fordel for Lettice Knollys, enken etter Walter Devereux, som var kusine av dronning Elisabeth på morssiden; hun var datter av Catherine Carey, datter av Lady Mary Boleyn og niese av Anne Boleyn. Ekteskapet vakte anstøt hos dronningen, som forviste ham fra hoffet. Ingen, muligens med unntak av dronningen, hadde forventet at hans forhold til Elisabeth skulle ha fått ham til å leve i sølibat i de nitten årene som hadde gått siden hans første kones død.

I 1573 ble det observert at ikke bare var Lady Douglas Sheffield, men også hennes søster, den ugifte Frances Howard, dypt forelsket i Dudley. Dronningen satte liten pris på verken søstrene eller på Dudley som oppmuntret dem. Lady Sheffield fikk en sønn i 1573/4, som fikk navnet Robert Dudley. Sønnen fikk ikke arverett til tittelen jarl av Leicerster på grunn av farens handlinger.

Broren Ambrose, den eneste av brødrene som på dette tidspunkt fortsatt var i live, var barnløs og linjen stod derfor i fare for å dø ut. Dudley kunne ikke være åpen om forholdet med Lady Sheffield, og fikk senere ekteskapet erklært ugyldig slik at han kunne gifte seg med Lettice Knollys. Elisabeth følte seg, da hun fikk vite om dette, bedratt. Hun minte ham om forpliktelsene mot Lady Sheffield; dersom slike bånd fantes kunne han ende opp i en celle i Tower.

I det 19. århundre ble spørsmålet om Sidney-slektens krav på Dudleys eiendommer tatt opp av Sir John Shelly-Sidney. House of Lords undersøkte dette, og konkluderte med at Robert Dudley og Lady Sheffield hadde vært gift da de fikk barn. Dudley selv erkjente aldri dette.

I 1585 ble Dudley tatt i nåde, og gitt kommandoen over felttoget i Nederland som endte med slaget ved Zuthpen. Han ble også generalguvernør for Nederlandene, i henhold til Nonsuch-traktaten. Han var mislykket som militær leder, men fikk allikevel kommandoen over landstyrkene da den spanske armada var ventet i 1588. Spanjolene gikk aldri i land i England.

Dudleys grav i Warwick

Dudley døde kort tid etter, den 4. september 1588, i sitt hus Oxfordshire. Han var da i ferd med å miste sin posisjon som dronningens favoritt, til fordel for sin stesønn Robert Devereux, 2. jarl av Essex. Dronningen var sønderknust etter å ha mistet ham, og skal ha låst seg inne i sine rom i flere timer, muligens flere dager. Hun hadde fått et brev fra ham noen dager før han døde, og på dette skrev hun «Hans siste brev». Brevet ble lagt i hennes skatteskrin, og lå der fortsatt da hun døde femten år senere.

Dudley er gravlagt i Beauchampkapellet i St Marias kirke i Warwick. Da Lettice Knollys døde i 1634 ble hun stedt til hvile sammen med ham.

Han er fremstilt i flere filmer og fjernsynsproduksjoner:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Robert Dudley, earl of Leicester, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Dudley-earl-of-Leicester-Baron-Denbigh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Robert Dudley, BNF-ID 120703372[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Robert Leicester, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id leicester-robert[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage, oppført som Robert Dudley, 1st Earl of Leicester, The Peerage person ID p10296.htm#i102955, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c The Peerage person ID p10296.htm#i102955, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]