Henrik III av Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henrik III av Frankrike
Konge av Frankrike og Polen
Henrik III av Frankrike
Født 19. september 1551
Død 2. august 1589 (37 år)
Begravet Klosterkirken Saint-Denis
Foreldre Henrik II av Frankrike
Katharina de' Medici
Ektefelle Louise av Lorraine
Barn Ingen barn

Henrik III (fransk: Henri III; polsk: Henryk III Walezy, Henryk Walezjusz, litauisk: Henrikas Valua, født 19. september 1551, død 2. august 1589) var storhertug av Litauen og konge av Polen (15731574) og deretter konge av Frankrike (15741589).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henrik ble født som Edouard-Alexandre på det kongelige Fontainebleau slott, Seine-et-Marne, som fjerde sønn av Kong Henrik II og Katarina av Medici.

Han ble oppdratt av sin mor til det renkespill og det fornøyelsessyke liv som var i hennes interesse, og det fremtrådte hos ham i enda grovere former. Før han besteg tronen, ledet Henrik den kongelige hæren i den franske religionskrigen mot hugenottene og deltok i seirene over dem i Jarnac og Moncontour. Mens han ennå kun var hertug, hjalp han sin mor under Bartolomeusnatten der tusener av hugenotter ble drept; i hans regjeringstid som konge var Frankrike i konstant uro på grunn av religionskrig.

Konge[rediger | rediger kilde]

Senere samme år klarte han ved omfattende intriger å bli valgt til konge i Polen, men her kunne han alett ikke makte forholdene. Da hans bror Karl IX døde i 1574, flyktet han fra Polen og returnerte til Frankrike. Han ble kronet til konge av Frankrike 1575 i katedralen i Reims.

I Frankrike kom han til at stå over for ytterst vanskelige forhold. Opphisselsen fra blodbadet vedvarre. Katolikker anført af slekten Guise, og protestanter ledet av Bourbonerne var stadig rede til kamp. Hertil kom nå som de meglende «politikerne», ledet av hans bror, hertugen af Orléans og av familien Montmorency.

Henrik, som i stor grad lot seg lede av sin mor, var meget uheldig. Allerede i 1575 kom det til åpen krig, hvor «politikerne» og hugenottene stod sammen mot hoffet og katolikkene. I 1576 i om med Paix de Monsieur kjøpte Henrik seg fred ved å gi hugenottene betydelige innrømmelser og ved å overlate deres ledere store besittelser. Dermed ble katolikkenes harme vakt, og under ledelse av Henrik av Guise ble Den Katolske Liga stiftet. Denne behersket stenderne ved møtet i Blois i 1576, og kongen gikk plutselig over på dens side og erklærte seg selv for ligaens sjef.

Dette førte til en ny krig, som ved freden i Bergerac i 1577 endte med nye innrømmelser overfor protestantene. I 1579 ble Ordonnance de Blois utstedt, hvorved betydelige reformer ble gjennomført i de rettslige forhold. Kongen selv hadde ikke ytet noe bidrag til dette arbeide, som var et verk av dygtige jurister. I 1580 ble det atter ført en liten og resultatløs krig mot Henrik av Navarra.

Det fulgte så en tids ro. Men den svadt da kongens bror, Frans av Anjou, døde i 1584, for med ble Henrik av Navarra tronarving. Det gav den katolske liga ny kraft, og samme år sluttet Henrik av Guise en traktat med Filip II av Spania der de lovet hverandre å motsette seg at en kjetter ble Frankrikes konge. Neste år reiste ligaens menn seg overalt til oppstand mot kong Henrik. Tilskyndet av England og Holland tilbød kongen nå å anerkjenne Henrik av Navarra som sin tronarving, hvis han ville anta den katolske tro. De skulle så i fellesskap vende seg mot ligaen. Henrik av Navarra avslo imidlertid, og kongen forsøkte selv noe kampen modtligaen. Da de ikke lyktes, sluttet han plutselig traktaten i Nemours 1585 med Henrik av Guise.

I overensstemmelse dermed fikk ligaen ni sikkerhetssteder, mens den reformerte lære ble forbudt. Ved samme anledning erklærte paven at Henrik av Navarra og hans bror, prinsen av Condé, som kjettere hadde tapt all rett til den franske krone. Pariserparlementet nedla imidlertid en bestemt protest mot dette som et overgrep mot den franske krones uavhengighet overfor paven.

I 1586 utbrøt det atter åpenlys kamp. Henrik III, som stadig kun ønsket å se de to motparter ødelegge hverandre, samlet i 1587 tre hærer. Den ene sendte han under Hertugen av Guise mot Henrik av Navarras tyske hjelpere, den annen under Anne de Joyeuse mot hugenottene, mens han selv stod midt i mellom med den tredje hær for å avvente begivenhetene. Hans håp var da at tyskerne skulle slå den forholdsvis svake styrke som var sendt mot dem, mens Joyeuse med sin overlegne styrke seiret over hugenottene. Planen slo feil. Henrik av Navarra slo Joyeuse ved Coutras i 1587, og Henrik av Guise seirey over tyskerne, mens kongen selv intet utrettet. Han vendte derpå tilbake til Paris og forbød Hertugen av Guise å komme dithen. Denne indfant seg allikevel, og det kom til de store uroligheter som vanligvis betegnes som Barrikadedagen (La Journée des Barricades) i mai 1588. Kongen måtte flykte fra byen.

Dominikanermunken Jacques Clément utfører attentatet mot Henrik III

Etter et par måneders forhandlinger gikk han inn på alle hertugens fordringer og sammenkalte en stenderforsamling til Blois i 1588. Her hadde katolikkene klart overhånd og opptrådte med et overmot som bare virket opphissende på kongen. Det endte med at kongen den 23. desember 1588 lot Henrik av Guise myrde.

Dette fremkalte alminnelig oppstand blant katolikkene med Paris’ borgere i spissen, og kongen måtte overfor denne bevegelse søke sin støtte hos Henrik av Navarra. Denne seiret overalt, og i juli 1589 dro de to konger mot Paris med 40.000 mann. Dagen før stormlpbet på byen skulle finne sted, 1. august 1589, stakk imidlertid en dominikanermunk, Jacques Clement, en kniv i kongen, som døde dagen etter. Før sin død hadde han anbefalt Henrik av Navarra å anta den katolske religion og hadde latt sine menn sverge ham troskap.

Med Henrik utdøde familien Valois.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Henry III of Poland and France – bilder, video eller lyd
Henrik III av Frankrike
Født: 19. september 1551 Død: 2. august 1589


Titler som regent
Forgjenger :
Sigismund II


Konge av Polen

16. mai 1573 – 12. mai 1575
Etterfølger :
Stefan Báthory
Forgjenger :
Karl IX


Konge av Frankrike
30. mai 1574 – 2. august 1589
Etterfølger :
Henrik IV