William Cecil, 1. baron Burghley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Baron Burghley med en hvit stav som tegn på hans verdighet som riksskattmester

William Cecil, 1. baron Burghley (født 13. september 1520, død 4. august 1598) var en engelsk statsmann og den fremste rådgiveren for dronning Elisabeth I av England under det meste av hennes styre. Fra 1572 var han riksskattmester (Lord High Treasurer).

Liv[rediger | rediger kilde]

Cecil ble født i 1521 i Bourne som sønn av Richard Cecil, herre til Burghley House, og Jane Heckington. Han vokste opp i Burghley, i Northamptonshire og endelig i Cambridgeshire. Burghley House er idag et museum. Cecil studerte jus ved University of Cambridge og Gray's Inn, og i 1547 ble han knyttet til Henrik VIIIs hoff i London.

I sin tidlige karrière tjente han hertugen av Somerset, en bror av dronning Jane. Etter at hertugen under sin nevø Edvard VIs regjeringstid falt i unåde og ble henrettet, mistet Cecil for en tid sin posisjon, men ble snart tatt til nåde igjen. Han ble slått til ridder i 1550, og overlevde kong Edvards etterfølger, dronning Maria I av England, ettersom han konverterte til den katolske tro. Cecil innså imidlertid fort potensialet til Marias yngre søster Elisabeth, og forberedte henne på monarkgjerningen. Da Elisabeth ble dronning i 1558 ble Cecil utnevnt til hennes minister. Fra begynnelsen var Cecil den eneste Elisabeth stolte på. Cecil var en forsiktig politiker som alltid forsøkte å unngå fare. I 1571, kort før Cecils datter Anne ble gift med Edward de Vere, 17. jarl av Oxford, utnevnte dronningen ham til baron av Burghley.

Cecils sønn, Sir Robert Cecil, senere jarl av Salisbury, overtok farens rolle som dronningens fremste rådgiver etter hans død.

Hans eldste sønn, Sir Thomas Cecil, arvet tittelen som baron Burghley.