Buskskvett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Buskskvett
Buskskvett
Vitenskapelig(e)
navn
:
Saxicola rubetra
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: buskskvett
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Infraorden: Passerida
Familie: Fluesnapperfamilien
Slekt: Saxicola
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: åpent gresslandskap, hekker mellom tuer
Utbredelse: Europa og Asia, overvintrer i Afrika

Buskskvett (Saxicola rubetra) er en art i fluesnapperfamilien. Arten er en langdistansetrekkfugl.

Buskskvetten er brunspraglete med en gulaktig overgump og hvit stjert med et svart bånd i enden. Hannen er rustfarget eller oransje foran fra undersiden av nebbet og ned til midt på brystet. Buskskvetten er klart mindre enn steinskvetten. Totallengden er 12,5 cm, vingespennet 21–24 cm. Et godt kjennemerke som skiller buskskvetten fra steinskvetten er at på denne har overgumpen samme farge som ryggen. Buskskvetten sitter på en karakteristisk måte på utkikksposten sin. Kroppen er oppreist, enten fuglen sitter på en gjerdestaur eller i en loddrett kvist med føttene i ulik høyde. Buskskvetten er livlig, med sprettende bevegelser, og lar høre fra seg et smekkende pip. Sangen er renere og mer vekslende enn sangen til steinskvetten og inneholder ofte hermestrofer.

Buskskvetten er ganske vanlig i hele Europa så langt nord som til midtre deler av Norden, og går østover inn i vestlige deler av Asia.

Vanlig hekkefugl i Sør-Norge, fåtallig i Troms og Finnmark. Fuglen holder til i åpent landskap, og trives aller best der det er fuktige enger og myrområde med busker og høy urtevegetasjon. Fuglen går opp i bjørkebeltet. Buskskvettene reiser fra landet i august til september og reiser til Afrika sør for Sahara. De kommer tilbake til Sør-Norge i begynnelsen av mai, to til tre uker senere kommer de til Nord-Norge.

Fuglen spiser først og fremst smådyr, for eksempel insekt og små snegler. Buskskvetten finner maten på lave vekster, i blant også nede på bakken eller i luften.

Buskskvetten hekker i et godt gjemt reir på bakken som regel under en busk eller i tett vegetasjon. Reiret blir laget av plantedeler foret med fine strå og hår. I Sør-Norge legger hunnen 5–7 grønblå egg i slutten av mai eller begynnelsen av juni. I Nord-Norge blir eggene lagt i første halvdel av juni. Hunnen ruger eggene i 12–14 dager. Deretter blir ungene foret i 14 dager før de flyr ut av reiret. Ungene flyr dårlig i begynnelsen og holder seg mest på bakken. Buskskvetten holder seg på et lite område i hekketiden og flyr sjeldent mer enn 150 meter når de leter etter mat til ungene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International. 2016. Saxicola rubetra. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22710156A87906903. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22710156A87906903.en. Downloaded on 19 May 2018.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]