Flavius Aëtius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Flavius Aëtius
Diptych Aetius.jpg
Født390
Silistra
Død21. september 454
Ravenna
Ektefelle Pélagie
Yrke Politiker, militærperson

Flavius Aëtius, eller kun Aëtius (født ca. 396, død 21. september 454), dux et patricius, var en romersk general i den siste epoken for Vestromerriket.[1]

Han var en dyktig militær kommandant og den mest innflytelsesrike skikkelse i Vestromerriket i to tiår, fra 433 og fram til 454.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var født i Silistra i dagens Bulgaria, som sønn av en kavallerigeneral ved navn Gaudentius, og antagelig fra denne av barbarslekt. Som gisselutbytte var han i sin barndom hos både hunere og gotere.

Hærfører[rediger | rediger kilde]

Etter at keiser Honorius døde, marsjerte Aëtius med en hær som til størstedelen bestod av hunere for å støtte usurpatoren Johannes, men innen han rakk frem, var Johannes blitt beseiret av Galla Placidias styrker og hadde mistet livet. Den nye keiser var Valentinian III, Galla Placidias sønn. Aëtius tilpasset seg raskt tingenes tilstand og klarte å få sin hunerhær å dra sin vei.

Han vant betydelig anseelse og fikk gradvis betydelig makt i Italia. Hans fremste rival var guvernøren i Africa, Bonifatius. Det er mulig at det var Aëtius som fikk Bonifatius hjemkalt til Roma i 427, noe som utløste en vandalsk invasjon i Africa. Galla Placidia kalte senere atter hjem Bonifatius for å sette press på Aëtius, men Aëtuis beseiret sin konkurrent i 432 ved Ariminum, og var deretter uten sammenligning Galla Placidias mest innflytelserike rådgiver og Italias mektigste mann. År 433 fikk han patrisiertittel og ble utnevnt til overfeltherre, magister utriusque militiae.

Flavius Aëtius håndterte angrepene fra barbariske folk som presset mot imperiets grenser. En særlig prestasjon var at han samlet en stor romersk hær sammen med germanere som vant slaget på De katalauniske marker (slaget ved Chalons), og avsluttet den beryktede huniske invasjonen til Attila.

I 454 lot keiser Valentinian III general Aëtius bli drept i frykt for hans innflytelse. For dette mordet måtte han selv betale med sitt liv: allerede året etter ble han drept av generalens tilhengere.

Sammen med sin rival comes Bonifatius er Aëtius ofte bli karakterisert som «den siste romer». Edward Gibbon refererte til ham som «den mann universalt feiret» for sin seier på de katalauniske markene og den general som reddet vesten for hunerne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Joseph Cummins. «Flavius Aetius: The last roman». Google books. Besøkt 14. oktober 2015. 
romerskstubbDenne romerskrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.