Tommaso Traetta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tommaso Traetta
Tommaso traetta.jpg
Født30. mars 1727
Bitonto
Død6. april 1779 (52 år)
Venezia
Barn Filippo Traetta
Beskjeftigelse Komponist
Nasjonalitet Republikken Venezia
Sjangeropera

Tommaso Michele Francesco Saverio Traetta (født 30. mars 1727 i Bitonto ved Bari, død 6. april 1779 i Venezia) var en italiensk komponist av den napolitanske skolen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Fra 1738 til 1748 studerte han ved Conservatorio S. Maria di Loreto i Napoli under blant andre Francesco Durante. I 1751 fikk han en bestilling på en opera seria, og fikk suksess allerede med det første forsøket i genren. I 1758 ble han hoffkapellmester og musikklærer ved hoffet i Parma, som var et senter for tidens operareform. Traettas navn ble kjent over hele Europa og han fikk komposisjonsoppdrag fra Torino, Wien og Mannheim. Etter at hertug Filip av Parma døde, mistet operaen noe av sin finansielle støtte og i 1765 ble Traetta rektor ved Conservatorio dell'Ospedaletto i Venezia. Her skrev han kirkemusikk og noen operaer.

Fra 1768 var Traetta hoffkapellmester for tsarina Katarina II av Russland i St. Petersburg der han skrev operaen Antigona, som regnes som hans mest modne verk. Traetta vendte tilbake til Venezia i 1774 og døde i 1779 som en vel ansett mann i byen.

Sønnen Filippo Traetta (født 8. januar 1777 i Venezia; død 9. januar 1854 i Philadelphia) var også komponist. I 1799 måtte han flykte, og emigrerte til USA. Han var i 1801 delaktig i grunnleggelsen av American Conservatorio i Boston, den første musikkhøyskolen i USA.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Tommaso Traetta skrev over 40 operaer, blant andre Il Farnace (Napoli , 1751), Ezio (Roma, 1754), Solimano (Parma, 1759), Enea nel Lazio (Torino, 1760), Sofonisba (Mannheim, 1762), Ifigenia in Tauride (Wien, 1763), Antigona (St. Petersburg, 1772) og Germondo (London, 1776).

Verklista omfatter dessuten oratorier, en messe, en stabat mater (1750), en Johannespasjon, såvel som symfonier og divertimenti.

I likhet med sin samtidige Niccolò Jommelli ble Traetta i blant betegnet som «den italienske Gluck». Traetta forsøkte å knytte ariene inn i operaenes dramatiske forløp og løse opp den klassiske seriaens stivnede form med lange rekker resitativ som driver handlingen framover avløst av (dramaturgisk) stillestående da capo-arier.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marco Russo, Tommaso Traetta: i Libretti della Riforma – Parma 1759–1761, Facoltà di Lettere di Trento, Trento 2005;
  • Marco Russo, Tommaso Traetta: Maestro di cappella napoletano, Edizioni S. Marco dei Giustiniani, Genova 2006.
  • Fabrizio Cassoni, Gianfranco Spada, Le Feste d'Imeneo, Tommaso Traetta a Parma, Traettiana, London 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]