Fedrelandsunionen
Fedrelandsunionen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Land | Estland | ||||
| Grunnlagt | 2. desember 1995 | ||||
| Oppløst | 15. oktober 2006 | ||||
| Forgjenger | Det nasjonale samlingspartiet for fedrelandet, Det nasjonale uavhengighetspartiet | ||||
| Fusjonert med | Res Publica | ||||
| Etterfulgt av | Forbundet for fedrelandet og republikken | ||||
| Ideologi | Nasjonalkonservatisme,[1][2] kristendemokrati | ||||
| Europeisk tilknytning | Den europeiske demokratiske union (1995–2002),[3] Det europeiske folkeparti (2004–2006)[3][4] | ||||
| Internasjonal tilknytning | Den internasjonale demokratiske union, Den sentrumdemokratiske interasjonale | ||||
| Europaparlamentet | Det europeiske folkeparti | ||||
Fedrelandsunionen (estisk: Isamaaliit) var et nasjonalkonservativt og kristendemokratisk politisk parti i Estland. Partiet med forløpere var toneangivende i mange av de økonomiske reformene i Estland i begynnelsen av 1990-årene. Partiets mangeårige frontfigur, Mart Laar, var Estlands statsminister 1992–1994 og 1999–2002.
Fedrelandsunionen hadde sitt opphav i Det nasjonale samlingspartiet for fedrelandet (på estisk Rahvuslik Koonderakond Isamaa), en valgallianse dannet i 1992 av fire konservative og kristendemokratiske partier etter Estlands selvstendighet fra Sovjetunionen. To av partiene forlot alliansen i løpet av 1994 og dannet Folkepartiet av republikanere og konservative, som senere gikk opp i Det moderate folkepartiet, nå Estlands sosialdemokratiske parti. Etter parlamentsvalget i 1995 gikk de gjenværende kreftene i alliansen sammen med Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet og dannet Fedrelandsunionen.[4]
Tidlig på 2000-tallet fikk Fedrelandsunionen sterk konkurranse fra det mer liberale og populistiske partiet Res Publica.[5] Regjeringen ledet av Juhan Parts fra Res Publica arbeidet for estisk medlemskap i EU og NATO, noe som skjedde i 2004.[6] Fedrelandsunionen la vekt på å beskytte Estlands nasjonale interesser, men stilte seg positive til EU-medlemskapet.[7] Fedrelandsunionen fikk også Tunne Kelam innvalgt i Europaparlamentet, og ble fullverdig medlem av Det europeiske folkeparti, hvor det hadde vært assosisert medlem siden 2002 og observatør siden 1998.[3][4] Ved regjeringens fall i 2005 ble Res Publica marginalisert, og mange konservative var bekymret for hvordan Res Publica og Fedrelandsunionen delte stemmene mellom seg. I 2006 slo partiene seg sammen til Forbundet for fedrelandet og republikken, nå Fedreland.
Ledere[rediger | rediger kilde]
- Toivo Jürgenson 1995–1998
- Mart Laar 1998–2002
- Tunne Kelam 2002–2005
- Tõnis Lukas 2005–2006
Valghistorikk[rediger | rediger kilde]
|
Parlamentsvalg[8]
|
Europaparlamentsvalg
| |||||||||||||||||||||||||||||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bakke, Elisabeth (2010). «Central and East European Party Systems since 1989». I Ramet, Sabrina P. Central and East European Party Systems since 1989 (engelsk). Cambridge University Press. s. 79. ISBN 978-1-139-48750-4.
- ^ Bennich-Björkman, Li og Johansson, Karl Magnus (2012). «Explaining moderation in nationalism: Divergent trajectories of national conservative parties in Estonia and Latvia». Comparative European Politics (engelsk). 10 (5): 585–607. doi:10.1057/cep.2011.28.
- ^ a b c Sikk, Allan (2007). «From ‘Sexy Men’ to ‘Socialists Gone Nuts’: The European Union and Estonian Party Politics». I Lewis, Paul G. og Mansfeldová, Zdenka. The European Union and Party Politics in Central and Eastern Europe (engelsk). Palgrave Macmillan. s. 47–48. ISBN 978-0-230-59665-8.
- ^ a b c Jansen, Thomas og van Hecke, Steven (2011). At Europe's Service: The Origins and Evolution of the European People's Party (engelsk). Springer. s. 80. ISBN 978-3-642-19414-6.
- ^ Sikk, Allan (2004). «Successful new parties in the Baltic states: similar or different?» (PDF). Paper til konferansen «The Baltic States: New Europe or Old?» ved University of Glasgow 22.–23. januar 2004 (engelsk). Universitetet i Tartu. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 26. mars 2019.
- ^ «Estisk ja til EU: – Estland tilbake i Europa». NTB. 15. september 2003.
- ^ Sikk, Allan (2007). «From ‘Sexy Men’ to ‘Socialists Gone Nuts’: The European Union and Estonian Party Politics». I Lewis, Paul G. og Mansfeldová, Zdenka. The European Union and Party Politics in Central and Eastern Europe (engelsk). Palgrave Macmillan. s. 43–47. ISBN 978-0-230-59665-8.
- ^ Nohlen, Dieter og Stöver, Philip (2010). Elections in Europe: A Data Handbook (engelsk). Nomos Publishers. s. 585–588. ISBN 978-3-8329-5609-7.
- ^ Felleslister mellom Det nasjonale samlingspartiet for fedrelandet og Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet, som slo seg sammen til Fedrelandsunionen noen måneder senere.