Fedrelandsunionen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fedrelandsunionen
LandEstland
Grunnlagt2. desember 1995
Oppløst15. oktober 2006
ForgjengerDet nasjonale samlingspartiet for fedrelandet, Det nasjonale uavhengighetspartiet
Fusjonert medRes Publica
Etterfulgt avForbundet for fedrelandet og republikken
IdeologiNasjonalkonservatisme,[1][2] kristendemokrati
Europeisk tilknytningDen europeiske demokratiske union (1995–2002),[3] Det europeiske folkeparti (2004–2006)[3][4]
Internasjonal tilknytningDen internasjonale demokratiske union, Den sentrumdemokratiske interasjonale
EuropaparlamentetDet europeiske folkeparti

Fedrelandsunionen (estisk: Isamaaliit) var et nasjonalkonservativt og kristendemokratisk politisk parti i Estland. Partiet med forløpere var toneangivende i mange av de økonomiske reformene i Estland i begynnelsen av 1990-årene. Partiets mangeårige frontfigur, Mart Laar, var Estlands statsminister 1992–1994 og 1999–2002.

Fedrelandsunionen hadde sitt opphav i Det nasjonale samlingspartiet for fedrelandet (på estisk Rahvuslik Koonderakond Isamaa), en valgallianse dannet i 1992 av fire konservative og kristendemokratiske partier etter Estlands selvstendighet fra Sovjetunionen. To av partiene forlot alliansen i løpet av 1994 og dannet Folkepartiet av republikanere og konservative, som senere gikk opp i Det moderate folkepartiet, nå Estlands sosialdemokratiske parti. Etter parlamentsvalget i 1995 gikk de gjenværende kreftene i alliansen sammen med Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet og dannet Fedrelandsunionen.[4]

Tidlig på 2000-tallet fikk Fedrelandsunionen sterk konkurranse fra det mer liberale og populistiske partiet Res Publica.[5] Regjeringen ledet av Juhan Parts fra Res Publica arbeidet for estisk medlemskap i EU og NATO, noe som skjedde i 2004.[6] Fedrelandsunionen la vekt på å beskytte Estlands nasjonale interesser, men stilte seg positive til EU-medlemskapet.[7] Fedrelandsunionen fikk også Tunne Kelam innvalgt i Europaparlamentet, og ble fullverdig medlem av Det europeiske folkeparti, hvor det hadde vært assosisert medlem siden 2002 og observatør siden 1998.[3][4] Ved regjeringens fall i 2005 ble Res Publica marginalisert, og mange konservative var bekymret for hvordan Res Publica og Fedrelandsunionen delte stemmene mellom seg. I 2006 slo partiene seg sammen til Forbundet for fedrelandet og republikken, nå Fedreland.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Parlamentsvalg[8]

Valg Stemmer Mandater
# %
1995[9] 42 493 7,9
8 / 101
1999 77 917 16,1
18 / 101
2003 36 169 7,3
7 / 101
 

Europaparlamentsvalg

Valg Stemmer Mandater
# %
2004 24 375 10,5
1 / 6

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bakke, Elisabeth (2010). «Central and East European Party Systems since 1989». I Ramet, Sabrina P. Central and East European Party Systems since 1989 (engelsk). Cambridge University Press. s. 79. ISBN 978-1-139-48750-4. 
  2. ^ Bennich-Björkman, Li og Johansson, Karl Magnus (2012). «Explaining moderation in nationalism: Divergent trajectories of national conservative parties in Estonia and Latvia». Comparative European Politics (engelsk). 10 (5): 585–607. doi:10.1057/cep.2011.28. 
  3. ^ a b c Sikk, Allan (2007). «From ‘Sexy Men’ to ‘Socialists Gone Nuts’: The European Union and Estonian Party Politics». I Lewis, Paul G. og Mansfeldová, Zdenka. The European Union and Party Politics in Central and Eastern Europe (engelsk). Palgrave Macmillan. s. 47–48. ISBN 978-0-230-59665-8. 
  4. ^ a b c Jansen, Thomas og van Hecke, Steven (2011). At Europe's Service: The Origins and Evolution of the European People's Party (engelsk). Springer. s. 80. ISBN 978-3-642-19414-6. 
  5. ^ Sikk, Allan (2004). «Successful new parties in the Baltic states: similar or different?» (PDF). Paper til konferansen «The Baltic States: New Europe or Old?» ved University of Glasgow 22.–23. januar 2004 (engelsk). Universitetet i Tartu. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 26. mars 2019. 
  6. ^ «Estisk ja til EU: – Estland tilbake i Europa». NTB. 15. september 2003. 
  7. ^ Sikk, Allan (2007). «From ‘Sexy Men’ to ‘Socialists Gone Nuts’: The European Union and Estonian Party Politics». I Lewis, Paul G. og Mansfeldová, Zdenka. The European Union and Party Politics in Central and Eastern Europe (engelsk). Palgrave Macmillan. s. 43–47. ISBN 978-0-230-59665-8. 
  8. ^ Nohlen, Dieter og Stöver, Philip (2010). Elections in Europe: A Data Handbook (engelsk). Nomos Publishers. s. 585–588. ISBN 978-3-8329-5609-7. 
  9. ^ Felleslister mellom Det nasjonale samlingspartiet for fedrelandet og Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet, som slo seg sammen til Fedrelandsunionen noen måneder senere.