Juhan Parts

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Juhan Parts
Juhan-Parts.jpg
Født27. august 1966[1][2]Rediger på Wikidata (54 år)
TallinnRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Tartu, Gustav Adolfi GümnaasiumRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, juristRediger på Wikidata
Embete
6 oppføringer
Estlands statsminister (20032005), medlem av det estiske Riigikogu, Minister of Economic Affairs and Communications (20072014), medlem av det 13. estiske Riigikogu (20152016), Member of the 12th Riigikogu (20112011), Member of the 12th Riigikogu (20142015)Rediger på Wikidata
Parti FedrelandRediger på Wikidata
Nasjonalitet EstlandRediger på Wikidata
Utmerkelser 2. klasse av Trestjerneordenen, storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2004)[3], storkorset av Infante Dom Henriks orden (2003)[4][5], storkors av Den sivile fortjenstorden (2007)[6]Rediger på Wikidata
Estlands minister for økonomi og samferdsel
4. april 2007–26. mars 2014
RegjeringAnsip II og III
ForgjengerEdgar Savisaar
EtterfølgerUrve Palo
Estlands statsminister
10. april 2003–13. april 2005
RegjeringParts
ForgjengerSiim Kallas
EtterfølgerAndrus Ansip

Juhan Parts (født 27. august 1966 i Tallinn) er en estisk jurist og liberalkonservativ politiker. Han var Estlands statsminister 2003–2005, da som leder for partiet Res Publica, og minister for økonomi og samferdsel 2007–2014.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Tallinn og gikk Gustav Adolfs gymnasium der. Han studerte jus ved Universitetet i Tartu og begynte som embedsmann i Justisministeriet i det uavhengige Estland etter oppløsningen av Sovjetunionen. Våren 1998 ble han utnevnt til leder for den estiske riksrevisjonen. Han slo ned på misbruk av offentlige midler, kritiserte åpenlyst regjeringen og forvaltningen, og ble en nokså populær figur i estisk politikk.

Han var med i organisasjonen Res Publica i 1990-årene. De fleste medlemmene stilte til valg for Fedrelandsunionen eller Reformpartiet. Juhan Parts var en pådriver for at Res Publica ble omdannet og registrert som et politisk parti i 2001. Ved valget i 2003 fikk Res Publica 24,6 % av stemmene, og ble det største av høyrepartiene i Riigikogu.[7][8] Parts dannet en koalisjonsregjering utgått fra Res Publica, Reformpartiet og Folkeunionen. Regjeringen arbeidet for estisk medlemskap i EU og NATO, noe som ble en realitet i 2004.[9][10] I 2005 ble justisminister Ken-Marti Vaher felt ved mistillitsvotum for sine tiltak mot korrupsjon. Parts anså dette som en mistillit til hele regjeringen og gikk av.[11]

I 2006 gikk Res Publica sammen med Fedrelandsunionen om å danne Forbundet for fedrelandet og republikken, nå partiet Fedreland. Parts var minister for økonomi og samferdsel i regjeringssamarbeid med Reformpartiet 2007–2014. Parts var sitt partis statsministerkandidat ved valget i 2015, der partiet gikk sterkt tilbake og fikk 13,7 % av stemmene. Juhan Parts' personlige popularitet hadde på dette tidspunktet gått tilbake.[12]

I 2017 gikk han ut av estisk politikk og ble medlem av Revisjonsretten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id parts-juhan
  2. ^ Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000024551, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ www.quirinale.it
  4. ^ www.ordens.presidencia.pt
  5. ^ www.ordens.presidencia.pt
  6. ^ BOE ID BOE-A-2007-13296
  7. ^ Width, Henrik (4. mars 2003). «Suksess for ferskt høyreparti i Estland». Aftenposten (morgen utg.): 7. 
  8. ^ «Usikker framtid i Estland». Haugesunds Avis. NTB-Reuters-AFP: 8. 3. mars 2003. 
  9. ^ Rossavik, Frank (13. september 2003). «Skeptisk ja fra "Europas Hongkong"». Bergens Tidende: 16. 
  10. ^ «Estisk ja til EU: – Estland tilbake i Europa». NTB. 15. september 2003. 
  11. ^ Nordrum, Per (23. mars 2005). «Jakt på snusk ga mistillit». Aftenposten (morgen utg.): 12. 
  12. ^ Laats, J.M. (4. mars 2015). «What went wrong with IRL's campaign». ERR. Besøkt 5. mars 2015.