Mart Laar
| Mart Laar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. april 1960 (59 år) Viljandi | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tartu | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Parti | Forbundet for fedrelandet og republikken (2006–), tidligere Fedrelandsunionen (1992–2006) | ||
| Nasjonalitet | Estland | ||
| Medlem av | European Council on Foreign Relations (2007–), Fifth European Parliament, Mont Pelerin Society, Noor-Tartu | ||
| Utmerkelser | Finlands hvite roses orden, Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
| Estlands forsvarsminister | |||
| 6. april 2011–11. mai 2012 | |||
| Regjering | Ansip III | ||
| Forgjenger | Jaak Aaviksoo | ||
| Etterfølger | Urmas Reinsalu | ||
| Estlands statsminister | |||
| 25. mars 1999–28. januar 2002 | |||
| Regjering | Laar II | ||
| Forgjenger | Mart Siimann | ||
| Etterfølger | Siim Kallas | ||
| 21. oktober 1992–8. november 1994 | |||
| Regjering | Laar I | ||
| Forgjenger | Tiit Vähi | ||
| Etterfølger | Andres Tarand | ||
Mart Laar (født 22. april 1960 i Viljandi) er en estisk historiker og konservativ politiker. Han var den første reelt politisk valgte statsministeren i Estland etter overgangsregjeringen under den syngende revolusjonen. Laar var Estlands statsminister 1992–1994 og 1999–2002. Laars politikk gis mye av æren for den raske veksten i Estlands økonomi i 1990-årene.
Som statsminister gjennomførte han blant de mest radikale økonomiske reformene i Estlands historie, etter sigende inspirert av Milton Friedman.[1][2] Markeder ble liberalisert, statsbedrifter ble privatisert, skattene ble redusert, og statsbudsjettet ble balansert. Landet fikk også flat inntektsskatt og ny konkurslovgivning. Etter en rekke saker om intriger og korrupsjon i statsapparatet ble det avdekket hemmelige salg av våpen til Israel og sovjetiske rubler til Tsjetsjenia. Laar ble felt med et mistillitsvotum,[3] og avløst av den enda mer radikale økonomiske reformatoren Siim Kallas.
Laar ble i 1998 leder i det konservative partiet Fedrelandsunionen, som under bankkrisen året etter gjorde et godt parlamentsvalg.[4] Laars regjering satte i verk nye økonomiske reformer, og arbeidet for estisk medlemskap i NATO og EU. Etter en tids rivalisering og intriger med Reformpartiet varslet Laar sin avgang som statsminister i 2002.[5] I 2006 gikk Fedrelandsunionen sammen med det mer liberale og teknokratiske Res Publica om å danne Forbundet for fedrelandet og republikken. Året etter fikk partiet en felles ledelse, og Laar ble valgt til partileder. I 2011 ble han utnevnt til forsvarsminister i Andrus Ansips tredje regjering. Som følge av et hjerneslag i 2012 fratrådte Laar som forsvarsminister og partileder.[6]
Ved uavhengigheten var Mart Laar en respektert historiker og forfatter av en rekke bøker om estisk og sovjetisk historie. Han har mastergrad i filosofi fra Tartu-universitetet fra 1983 og doktorgrad i historie fra 2005.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sparre, Martin Riber (25. juli 2010). «Statsminister (32) leste én bok og skapte «superland»». Dagens Næringsliv (norsk). Besøkt 4. mars 2015.
- ^ Pettersen, Stig Arild (1. september 2012). «(B)estland». Dagens Næringsliv (norsk): 58.
- ^ Drechsler, Wolfgang (1995). «Estonia in Transition». World Affairs (engelsk). 157 (3): 112–113.
- ^ Nordrum, Per (4. mars 1999). «Økonomi preger estisk valgkamp». Aftenposten (norsk) (morgen utg.): 8.
- ^ Width, Henrik (9. januar 2002). «Estlands koalisjon sprakk». Aftenposten (norsk) (morgen utg.): 7.
- ^ Ummelas, Ott (23. april 2013). «Estonian Ex-Premier Laar Approved as Next Central Bank Chairman» (engelsk). Bloomberg. Besøkt 4. mars 2015.
|
