Hopp til innhold

Mart Laar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mart Laar
Født22. apr. 1960[1][2][3]Rediger på Wikidata (64 år)
Viljandi
BeskjeftigelsePolitiker, skribent, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Tartu
PartiDen estiske kristendemokratiske union (19881992)
Det nasjonale samlingspartiet «Isamaa» (19921995)
Fedrelandsunionen (19952006)
Isamaa (2006–)
NasjonalitetEstland
Medlem avEuropean Council on Foreign Relations (2007–)
Mont Pelerin Society
Noor-Tartu[4]
Det estiske studentersamfunnet
Utmerkelser
6 oppføringer
Finlands hvite roses orden
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Henrik Visnapuus litteraturpris (1997)
Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden
Milton Friedman-prisen (2006)
Estlands forsvarsminister
6. april 2011–11. mai 2012
RegjeringAnsip III
ForgjengerJaak Aaviksoo
EtterfølgerUrmas Reinsalu
Estlands statsminister
25. mars 1999–28. januar 2002
RegjeringLaar II
ForgjengerMart Siimann
EtterfølgerSiim Kallas
21. oktober 1992–8. november 1994
RegjeringLaar I
ForgjengerTiit Vähi
EtterfølgerAndres Tarand

Mart Laar (født 1960) er en estisk politiker og historiker. Han var Estlands statsminister fra 1992 til 1994, som den første som dannet regjering etter et fritt valg, etter at Estland gjenvant sin uavhengighet fra Sovjetunionen. Laars regjering forbindes med sin frimarkedspolitikk og gjennomgripende økonomiske reformer. Han var på nytt statsminister fra 1999 til 2002. Laar har vært leder for partiet Isamaa.

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Han var blant lederne i Den estiske kristendemokratiske union (EKDL), et av de første partiene i glasnosttiden. Mange av lederne, deriblant Laar, kom fra den estiske kulturvernbevegelsen.[5][6] Partiet var inspirert av det tyske CDU og tanken om den sosiale markedsøkonomien. Ved de første frie valgene i 1992 stilte partiet som en del av valgforbundet «Isamaa». Valgforbundet ble begynnelsen på en politisk konsolidering.[5]

Som statsminister gjennomførte han blant de mest radikale reformer av Estlands økonomi, etter sigende inspirert av Milton Friedman.[7][8] Markeder ble liberalisert, statsbedrifter ble privatisert, skattene ble redusert, og statsbudsjettet ble balansert. Landet fikk også flat inntektsskatt og ny konkurslovgivning. Etter en rekke saker om intriger og korrupsjon i statsapparatet ble det avdekket at regjeringen hadde kjøpt vestlige våpensystemer fra Israel og solgt sovjetiske rubler til Tsjetsjenia i stedet for å føre dem tilbake til den russiske sentralbanken. Laar ble felt med et mistillitsvotum.[9]

Laar ble på nytt statsminister etter valget i 1998, da landet hadde opplevd en bankkrise.[10] Laars regjering satte i verk nye økonomiske reformer, og arbeidet for estisk medlemskap i NATO og EU. Etter en tids rivalisering og intriger med Det estiske reformpartiet varslet Laar sin avgang som statsminister i 2002.[11] I 2006/2007 ble Isamaa og Res Publica på nytt konsolidert under Laars ledelse.

Mart Laar var forsvarsminister i Andrus Ansips tredje regjering fra 2011 til han ble rammet av et hjerneslag i 2012. Han trakk seg samtidig som partileder i Isamaa.[12] Han satt som medlem av nasjonalforsamlingen frem til 2015.

Historievitenskapelig arbeid

[rediger | rediger kilde]

Ved uavhengigheten var Mart Laar en respektert historiker og forfatter av en rekke bøker om estisk og sovjetisk historie. Han har mastergrad i filosofi fra Universitetet i Tartu fra 1983 og doktorgrad i historie fra 2005.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020482, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id laar-mart, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Estonian biographical database, Estonian biographical database ID 6809, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ COURAGE Registry[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Bugajski, Janusz (2002). «Estonia: Political parties». Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (på engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 66–67. ISBN 978-1-56324-676-0. 
  6. ^ «Kristelige partier dannet i flere sovjetrepublikker». Folkets Framtid: 8. 11. august 1989. 
  7. ^ Sparre, Martin Riber (25. juli 2010). «Statsminister (32) leste én bok og skapte «superland»». Dagens Næringsliv (på norsk). Besøkt 4. mars 2015. 
  8. ^ Pettersen, Stig Arild (1. september 2012). «(B)estland». Dagens Næringsliv (på norsk): 58. 
  9. ^ Drechsler, Wolfgang (1995). «Estonia in Transition». World Affairs (på engelsk). 157 (3): 112–113. 
  10. ^ Nordrum, Per (4. mars 1999). «Økonomi preger estisk valgkamp». Aftenposten (på norsk) (morgen utg.): 8. 
  11. ^ Width, Henrik (9. januar 2002). «Estlands koalisjon sprakk». Aftenposten (på norsk) (morgen utg.): 7. 
  12. ^ Ummelas, Ott (23. april 2013). «Estonian Ex-Premier Laar Approved as Next Central Bank Chairman» (på engelsk). Bloomberg. Besøkt 4. mars 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]