Parlamentsvalget i Estland 2019
| Artikkelen inngår i serien om Myndigheter og politikk i Estland |
|---|
 |
Parlamentsvalget i Estland 2019 ble avholdt over hele Estland den 3. mars 2019, og valgte 101 representanter til Riigikogu for perioden 2019–2023. Representantene ble valgt ved forholdstallsvalg i tolv valgkretser. Partiene må over en nasjonal sperregrense på 5 % av stemmene for å bli representert. Enkeltkandidater med mange personstemmer kan bli valgt, selv om partiet har falt for sperregrensen. 39,3 % av de stemmeberettigede benyttet muligheten til å forhåndsstemme mellom 21. og 27. februar, de fleste gjennom elektronisk stemmegivning.[1] Selv om dette var ny rekord i Estland, økte ikke den samlede valgdeltagelsen, som var 63,7 %.[2]
Det fantes ingen altoverskyggende sak i valgkampen, men noen viktige saker var russiskspråklige skoler, pensjonsreform, helsevesenet, skatter og offentlig forbruk, og FNs migrasjonsplattform. Valgdeltagelsen i de områdene hvor den russisktalende delen av befolkningen er i flertall, spesielt i Narva, var under landet som helhet. Det antas å ha vært en ulempe for Det estiske senterpartiet, som pleier å ha stor støtte hos den russisktalende minoriteten i landet. De konservative partiene Fedreland og EKRE støttes for det meste av etniske estlendere. Det estiske reformpartiets velgere har pleid å være jevnt fordelt mellom etniske grupper, men partiet var kritiske til Putins Russland i denne valgkampen. Reformpartiet, Fedreland og EKRE tok til orde for å avskaffe russiskspråklige skoler.[3][4][5]
Det ledende opposisjonspartiet, Det estiske reformpartiet, ble største parti og ansett som valgets vinner. Høyreradikale EKRE hadde den største fremgangen. Jüri Ratas’ første regjering mistet flertallet i Riigikogu ved valget. Opposisjonslederen Kaja Kallas, leder i Det estiske reformpartiet, var Ratas’ viktigste utfordrer i valgkampen. Det var flere mulige regjeringsalternativer med enten Ratas eller Kallas som regjeringssjef.[6]
Kallas var den første som fikk regjeringsoppdraget fra Estlands president, men lyktes ikke å samle et regjeringsdyktig flertall. Den 16. april ble regjeringsoppdraget gitt videre til Ratas, som allerede hadde gjennomført regjeringsforhandlinger.[7] Den 17. april stemte 55 av 101 representanter i Riigikogu for å la Jüri Ratas danne sin andre regjering av Det estiske senterpartiet, Fedreland og EKRE.[8]
29 av de 101 valgte representantene var kvinner, det høyeste antallet i Estlands historie.[9]
Valgresultat[rediger | rediger kilde]
Valgresultat i henhold til Estlands valgmyndighet:[2]
| Partier | Stemmer | Mandater | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| # | ± | % | ± | # | ± | ||
| Det estiske reformpartiet (RE) | 162 364 | +3 467 | 28,9 | +1,2 | 34 | +4 | |
| Det estiske senterpartiet (KE) | 129 617 | −12 840 | 24,8 | −1,7 | 26 | −1 | |
| Estlands konservative folkeparti (EKRE) | 99 672 | +52 909 | 17,8 | +9,7 | 19 | +12 | |
| Fedreland (Isamaa) | 64 219 | −14 460 | 11,4 | −2,3 | 12 | −2 | |
| Det sosialdemokratiske partiet (SDE) | 55 168 | −32 000 | 9,8 | −5,4 | 10 | −5 | |
| Estland 200 | 24 447 | +24 447 | 4,4 | +4,4 | 0 | ±0 | |
| Estlands grønne parti (EER) | 10 226 | +5 035 | 1,8 | +0,9 | 0 | ±0 | |
| Det frie partiet (EV) | 6 460 | −43 422 | 1,2 | −7,5 | 0 | −8 | |
| Parti for biologisk mangfold (ERE) | 6 858 | +6 858 | 1,2 | +1,2 | 0 | ±0 | |
| Estlands forente venstreparti (EÜV) | 510 | −253 | 0,1 | ±0,0 | 0 | ±0 | |
| Partiløse kandidater | 1 590 | +704 | 0,3 | +0,1 | 0 | ±0 | |
| Totalt (valgdeltagelse 63,7 %) | 561 141 | 100,0 | 101 | ||||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Advance voting up on last general election, e-voting sets record» (engelsk). ERR. 28. februar 2019. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ a b «Riigikogu elections 2019: Voting and election result» (engelsk). Estlands valgmyndighet. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ Whyte, Andrew (6. mars 2019). «Opinion: Twelve things we learned from the general election» (engelsk). ERR. Besøkt 7. mars 2019.
- ^ Hotvedt, Signe Karin og Jentoft, Morten (4. mars 2019). «Nasjonalistisk høyreparti valgvinner i Estland» (norsk). NRK/NTB. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ «Estonia election: opposition party wins but far-right support doubles». The Guardian. AFP. 3. mars 2019. Besøkt 7. mars 2019.
- ^ «Number of different government coalitions currently possible» (engelsk). ERR. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ «Official: President Kaljulaid tasks Ratas with forming government» (engelsk). ERR. 16. april 2019. Besøkt 20. april 2019.
- ^ «Riigikogu backs Centre-EKRE-Isamaa coalition, Ratas to remain PM» (engelsk). ERR. 17. april 2019. Besøkt 20. april 2019.
- ^ «Record-breaking 29 women elected to Riigikogu» (engelsk). ERR. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.