Parlamentsvalget i Estland 2019
| 3 Mars 2019 | |||
|---|---|---|---|
| 101 mandater på valg, 51 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 63,67 % av 887 420 stemmeberettigede | ||
_Kaja_Kallas_(37528171751)_(cropped).jpg) |
 |
.jpg) |
|
| Parti | Reformpartiet | Senterpartiet | EKRE |
| Stemmer | 28,9 %
|
23,1 %
|
17,8 %
|
| Mandater | 34
 4 |
26
 1 |
19
12 |
.jpg) |
.jpg) |
||
| Parti | Isamaa | Sosialdemokratene | |
| Stemmer | 11,4 %
|
9,8 %
|
|
| Mandater | 12
2 |
10
5 |
|
| Sittende regjering | Jüri Ratas | ||
| Ny regjering | Jüri Ratas | ||
 Mandatfordeling etter valgkrets og parti. | |||
Parlamentsvalget i Estland 2019 ble avholdt over hele Estland den 3. mars 2019, og valgte 101 representanter til Riigikogu for perioden 2019–2023. Representantene ble valgt ved forholdstallsvalg i tolv valgkretser. Partiene må over en nasjonal sperregrense på 5 % av stemmene for å bli representert. Enkeltkandidater med mange personstemmer kan bli valgt, selv om partiet har falt for sperregrensen. 39,3 % av de stemmeberettigede benyttet muligheten til å forhåndsstemme mellom 21. og 27. februar, de fleste gjennom elektronisk stemmegivning.[1] Selv om dette var ny rekord i Estland, økte ikke den samlede valgdeltagelsen, som var 63,7 %.[2]
Det fantes ingen altoverskyggende sak i valgkampen, men noen viktige saker var russiskspråklige skoler, pensjonsreform, helsevesenet, skatter og offentlig forbruk, og FNs migrasjonsplattform. Valgdeltagelsen i de områdene hvor den russisktalende delen av befolkningen er i flertall, spesielt i Narva, var under landet som helhet. Det antas å ha vært en ulempe for Det estiske senterpartiet, som pleier å ha stor støtte hos den russisktalende minoriteten i landet. De konservative partiene Fedreland og EKRE støttes for det meste av etniske estlendere. Det estiske reformpartiets velgere har pleid å være jevnt fordelt mellom etniske grupper, men partiet var kritiske til Putins Russland i denne valgkampen. Reformpartiet, Fedreland og EKRE tok til orde for å avskaffe russiskspråklige skoler.[3][4][5]
Det ledende opposisjonspartiet, Det estiske reformpartiet, ble største parti og ansett som valgets vinner. Høyreradikale EKRE hadde den største fremgangen. Jüri Ratas’ første regjering mistet flertallet i Riigikogu ved valget. Opposisjonslederen Kaja Kallas, leder i Det estiske reformpartiet, var Ratas’ viktigste utfordrer i valgkampen. Det var flere mulige regjeringsalternativer med enten Ratas eller Kallas som regjeringssjef.[6]
Kallas var den første som fikk regjeringsoppdraget fra Estlands president, men lyktes ikke å samle et regjeringsdyktig flertall. Den 16. april ble regjeringsoppdraget gitt videre til Ratas, som allerede hadde gjennomført regjeringsforhandlinger.[7] Den 17. april stemte 55 av 101 representanter i Riigikogu for å la Jüri Ratas danne sin andre regjering av Det estiske senterpartiet, Fedreland og EKRE.[8]
29 av de 101 valgte representantene var kvinner, det høyeste antallet i Estlands historie.[9]
Valgresultat
[rediger | rediger kilde]Valgresultat i henhold til Estlands valgmyndighet:[2]
 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
| Det estiske reformpartiet | 162 363 | 28,93 | 34 | +4 | |
| Det estiske senterpartiet | 129 618 | 23,10 | 26 | −1 | |
| Det estiske konservative folkepartiet | 99 671 | 17,76 | 19 | +12 | |
| Fedreland | 64 219 | 11,44 | 12 | −2 | |
| Det sosialdemokratiske partiet | 55 175 | 9,83 | 10 | −5 | |
| Estland 200 | 24 448 | 4,36 | 0 | Nytt | |
| Estlands grønne parti | 10 227 | 1,82 | 0 | 0 | |
| Parti for biologisk mangfold | 6 858 | 1,22 | 0 | Nytt | |
| Det frie partiet (Estland) | 6 461 | 1,15 | 0 | −8 | |
| Estlands forente venstreparti | 511 | 0,09 | 0 | 0 | |
| Partiløse kandidater | 1 590 | 0,28 | 0 | 0 | |
| Totalt | 561 141 | 100,00 | 101 | 0 | |
| Gyldige stemmer | 561 141 | 99,31 | |||
| Ugyldige/blanke stemmer | 3 904 | 0,69 | |||
| Totalt antall stemmer | 565 045 | 100,00 | |||
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 887 420 | 63,67 | |||
| Kilde: Valimised | |||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Advance voting up on last general election, e-voting sets record» (på engelsk). ERR. 28. februar 2019. Besøkt 5. mars 2019.
- 1 2 «Riigikogu elections 2019: Voting and election result» (på engelsk). Estlands valgmyndighet. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.
- ↑ Whyte, Andrew (6. mars 2019). «Opinion: Twelve things we learned from the general election» (på engelsk). ERR. Besøkt 7. mars 2019.
- ↑ Hotvedt, Signe Karin og Jentoft, Morten (4. mars 2019). «Nasjonalistisk høyreparti valgvinner i Estland» (på norsk). NRK/NTB. Besøkt 5. mars 2019.
- ↑ «Estonia election: opposition party wins but far-right support doubles». The Guardian. AFP. 3. mars 2019. Besøkt 7. mars 2019.
- ↑ «Number of different government coalitions currently possible» (på engelsk). ERR. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.
- ↑ «Official: President Kaljulaid tasks Ratas with forming government» (på engelsk). ERR. 16. april 2019. Besøkt 20. april 2019.
- ↑ «Riigikogu backs Centre-EKRE-Isamaa coalition, Ratas to remain PM» (på engelsk). ERR. 17. april 2019. Besøkt 20. april 2019.
- ↑ «Record-breaking 29 women elected to Riigikogu» (på engelsk). ERR. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.