Parlamentsvalget i Estland 2019
| Artikkelen inngår i serien om Myndigheter og politikk i Estland |
Parlamentsvalget i Estland 2019 ble avholdt over hele Estland den 3. mars 2019, og valgte 101 representanter til Riigikogu for perioden 2019–2023. Representantene ble valgt ved forholdstallsvalg i tolv valgkretser. Partiene må over en nasjonal sperregrense på 5 % av stemmene for å bli representert. Enkeltkandidater med mange personstemmer kan bli valgt, selv om partiet har falt for sperregrensen. 39,3 % av de stemmeberettigede benyttet muligheten til å forhåndsstemme mellom 21. og 27. februar, de fleste gjennom elektronisk stemmegivning.[1] Selv om dette var ny rekord i Estland, økte ikke den samlede valgdeltagelsen, som var 63,7 %.[2]
Det fantes ingen altoverskyggende sak i valgkampen, men noen viktige saker var russiskspråklige skoler, pensjonsreform, helsevesenet, skatter og offentlig forbruk, og FNs migrasjonsplattform. Valgdeltagelsen i de områdene hvor den russisktalende delen av befolkningen er i flertall, spesielt i Narva, var under landet som helhet. Det antas å ha vært en ulempe for Senterpartiet, som pleier å ha stor støtte hos den russisktalende minoriteten i Estland. De konservative partiene Fedreland og Konservativt folkeparti støttes for det meste av etniske estlendere. Reformpartiets velgere har pleid å være jevnt fordelt mellom etniske grupper, men partiet var kritiske til Putins Russland i denne valgkampen. Reformpartiet, Fedreland og Konservativt folkeparti tok til orde for å avskaffe russiskspråklige skoler.[3][4][5]
Det ledende opposisjonspartiet, Reformpartiet, ble største parti og ansett som valgets vinner. Konservativt folkeparti hadde den største fremgangen. Estlands sittende regjering, utgått fra Senterpartiet, Fedreland og Sosialdemokratene med Jüri Ratas fra Senterpartiet som regjeringssjef, mistet flertallet i Riigikogu ved valget. Opposisjonslederen Kaja Kallas, leder i Reformpartiet, var Ratas’ viktigste utfordrer i valgkampen. Det var flere mulige regjeringsalternativer med enten Jüri Ratas eller Kaja Kallas som regjeringssjef.[6] Kallas var den første som fikk regjeringsoppdraget fra Estlands president, men lyktes ikke å samle et regjeringsdyktig flertall. Den 16. april ble regjeringsoppdraget gitt videre til Ratas, som allerede hadde gjennomført regjeringsforhandlinger.[7] Den 17. april stemte 55 av 101 representanter i Riigikogu for å la Jüri Ratas danne en regjering av Senterpartiet, Fedreland og Konservativt folkeparti.[8]
29 av de 101 valgte representantene var kvinner, det høyeste antallet i Estlands historie.[9]
Valgresultat[rediger | rediger kilde]
Valgresultat i henhold til Estlands valgmyndighet:[2]
| Partier | Stemmer | Mandater | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| # | ± | % | ± | # | ± | ||
| Reformpartiet | 162 364 | +3 467 | 28,9 | +1,2 | 34 | +4 | |
| Senterpartiet | 129 617 | −12 840 | 24,8 | −1,7 | 26 | −1 | |
| Konservativt folkeparti | 99 672 | +52 909 | 17,8 | +9,7 | 19 | +12 | |
| Fedreland | 64 219 | −14 460 | 11,4 | −2,3 | 12 | −2 | |
| Sosialdemokratene | 55 168 | −32 000 | 9,8 | −5,4 | 10 | −5 | |
| Estland 200 | 24 447 | +24 447 | 4,4 | +4,4 | 0 | ±0 | |
| De grønne | 10 226 | +5 035 | 1,8 | +0,9 | 0 | ±0 | |
| Det frie partiet | 6 460 | −43 422 | 1,2 | −7,5 | 0 | −8 | |
| Parti for biologisk mangfold | 6 858 | +6 858 | 1,2 | +1,2 | 0 | ±0 | |
| Forent venstreparti | 510 | −253 | 0,1 | ±0,0 | 0 | ±0 | |
| Partiløse kandidater | 1 590 | +704 | 0,3 | +0,1 | 0 | ±0 | |
| Totalt (valgdeltagelse 63,7 %) | 561 141 | 100,0 | 101 | ||||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Advance voting up on last general election, e-voting sets record» (engelsk). ERR. 28. februar 2019. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ a b «Riigikogu elections 2019: Voting and election result» (engelsk). Estlands valgmyndighet. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ Whyte, Andrew (6. mars 2019). «Opinion: Twelve things we learned from the general election» (engelsk). ERR. Besøkt 7. mars 2019.
- ^ Hotvedt, Signe Karin og Jentoft, Morten (4. mars 2019). «Nasjonalistisk høyreparti valgvinner i Estland» (norsk). NRK/NTB. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ «Estonia election: opposition party wins but far-right support doubles». The Guardian. AFP. 3. mars 2019. Besøkt 7. mars 2019.
- ^ «Number of different government coalitions currently possible» (engelsk). ERR. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ «Official: President Kaljulaid tasks Ratas with forming government» (engelsk). ERR. 16. april 2019. Besøkt 20. april 2019.
- ^ «Riigikogu backs Centre-EKRE-Isamaa coalition, Ratas to remain PM» (engelsk). ERR. 17. april 2019. Besøkt 20. april 2019.
- ^ «Record-breaking 29 women elected to Riigikogu» (engelsk). ERR. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.