Parlamentsvalget i Estland 2019

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Artikkelen inngår i serien om

Myndigheter og politikk i Estland

Coat of arms of Estonia.svg

Grunnlov

Presidenten

Statsministeren

Regjering

Parlamentet (Riigikogu)

Høyesterett

Valg: 2015 · 2019

Politiske partier
Politikere

Fylker (maakond)
Kommuner

Utenriks- og sikkerhetspolitikk

Parlamentsvalget i Estland 2019 ble avholdt over hele Estland den 3. mars 2019, og valgte 101 representanter til Riigikogu for perioden 2019–2023. Representantene ble valgt ved forholdstallsvalg i tolv valgkretser. Partiene må over en nasjonal sperregrense på 5 % av stemmene for å bli representert. Enkeltkandidater med mange personstemmer kan bli valgt, selv om partiet har falt for sperregrensen. 39,3 % av de stemmeberettigede benyttet muligheten til å forhåndsstemme mellom 21. og 27. februar, de fleste gjennom elektronisk stemmegivning.[1] Selv om dette var ny rekord i Estland, økte ikke den samlede valgdeltagelsen, som var 63,7 %.[2]

Det fantes ingen altoverskyggende sak i valgkampen, men noen viktige saker var russiskspråklige skoler, pensjonsreform, helsevesenet, skatter og offentlig forbruk, og FNs migrasjonsplattform. Valgdeltagelsen i de områdene hvor den russisktalende delen av befolkningen er i flertall, spesielt i Narva, var under landet som helhet. Det antas å ha vært en ulempe for Det estiske senterpartiet, som pleier å ha stor støtte hos den russisktalende minoriteten i landet. De konservative partiene Fedreland og EKRE støttes for det meste av etniske estlendere. Det estiske reformpartiets velgere har pleid å være jevnt fordelt mellom etniske grupper, men partiet var kritiske til Putins Russland i denne valgkampen. Reformpartiet, Fedreland og EKRE tok til orde for å avskaffe russiskspråklige skoler.[3][4][5]

Det ledende opposisjonspartiet, Det estiske reformpartiet, ble største parti og ansett som valgets vinner. Høyreradikale EKRE hadde den største fremgangen. Jüri Ratas’ første regjering mistet flertallet i Riigikogu ved valget. Opposisjonslederen Kaja Kallas, leder i Det estiske reformpartiet, var Ratas’ viktigste utfordrer i valgkampen. Det var flere mulige regjeringsalternativer med enten Ratas eller Kallas som regjeringssjef.[6]

Kallas var den første som fikk regjeringsoppdraget fra Estlands president, men lyktes ikke å samle et regjeringsdyktig flertall. Den 16. april ble regjeringsoppdraget gitt videre til Ratas, som allerede hadde gjennomført regjeringsforhandlinger.[7] Den 17. april stemte 55 av 101 representanter i Riigikogu for å la Jüri Ratas danne sin andre regjering av Det estiske senterpartiet, Fedreland og EKRE.[8]

29 av de 101 valgte representantene var kvinner, det høyeste antallet i Estlands historie.[9]

Valgresultat[rediger | rediger kilde]

Valgresultat i henhold til Estlands valgmyndighet:[2]

Partier Stemmer Mandater
# ± % ± # ±
Det estiske reformpartiet (RE) 162 364 +3 467 28,9 +1,2 34 +4
Det estiske senterpartiet (KE) 129 617 −12 840 24,8 −1,7 26 −1
Estlands konservative folkeparti (EKRE) 99 672 +52 909 17,8 +9,7 19 +12
Fedreland (Isamaa) 64 219 −14 460 11,4 −2,3 12 −2
Det sosialdemokratiske partiet (SDE) 55 168 −32 000 9,8 −5,4 10 −5
Estland 200 24 447 +24 447 4,4 +4,4 0 ±0
Estlands grønne parti (EER) 10 226 +5 035 1,8 +0,9 0 ±0
Det frie partiet (EV) 6 460 −43 422 1,2 −7,5 0 −8
Parti for biologisk mangfold (ERE) 6 858 +6 858 1,2 +1,2 0 ±0
Estlands forente venstreparti (EÜV) 510 −253 0,1 ±0,0 0 ±0
Partiløse kandidater 1 590 +704 0,3 +0,1 0 ±0
Totalt (valgdeltagelse 63,7 %) 561 141 100,0 101

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Advance voting up on last general election, e-voting sets record» (engelsk). ERR. 28. februar 2019. Besøkt 5. mars 2019. 
  2. ^ a b «Riigikogu elections 2019: Voting and election result» (engelsk). Estlands valgmyndighet. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019. 
  3. ^ Whyte, Andrew (6. mars 2019). «Opinion: Twelve things we learned from the general election» (engelsk). ERR. Besøkt 7. mars 2019. 
  4. ^ Hotvedt, Signe Karin og Jentoft, Morten (4. mars 2019). «Nasjonalistisk høyreparti valgvinner i Estland» (norsk). NRK/NTB. Besøkt 5. mars 2019. 
  5. ^ «Estonia election: opposition party wins but far-right support doubles». The Guardian. AFP. 3. mars 2019. Besøkt 7. mars 2019. 
  6. ^ «Number of different government coalitions currently possible» (engelsk). ERR. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019. 
  7. ^ «Official: President Kaljulaid tasks Ratas with forming government» (engelsk). ERR. 16. april 2019. Besøkt 20. april 2019. 
  8. ^ «Riigikogu backs Centre-EKRE-Isamaa coalition, Ratas to remain PM» (engelsk). ERR. 17. april 2019. Besøkt 20. april 2019. 
  9. ^ «Record-breaking 29 women elected to Riigikogu» (engelsk). ERR. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.