Falkefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Falkefamilien
Tårnfalk, Falco tinnunculus
Tårnfalk, Falco tinnunculus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Falconidae
Leach, 1820
Norsk(e) navn: falkefamilien
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Rovfugler
Antall arter: 64
Habitat: terrestrisk, mangfoldig
Utbredelse: global, unntatt Antarktis
Delgrupper:

Falkefamilien (Falconidae) er en familie med små til mellomstore rovfugler (Falconiformes) som består av 64 arter (152 taxa) med falker, falkonetter og karakaraer, fordelt i elleve slekter. Arter i falkefamilien skiller seg fra andre raptorer ved at de dreper byttet med nebbet i stedet for klørne. Til dette har fuglene en egen «falketann» på nebbet til formålet.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Halsbåndskogfalk
Nordkarakara
Afrikapygméfalk

Fuchs et al. (2015) fant ut at krongruppen i Falconidae daterer seg til oligocen,[1] noe som er svært interessant med tanke på at krongruppene til søstergruppene, papegøyefugler (Psittaciformes) og spurvefugler (Passeriformes), er mye eldre.

Om falkefamilien er korrekt plassert som søster til papegøyer og spurvefugler, må altså familien ha oppstått i tidlig eocen eller (mer sannsynlig) under paleocen (altså for omkring 50–60 millioner år siden). Men det er alt slått fast at alle nålevende falkearter stammer fra én og samme linje, som oppsto under oligocen (og er omkring 30 millioner år gammel), så alle linjer fra de tidligste 20–30 millionene med år må altså ha dødd ut. Interessant nok er det også at ordenen med rovfugler (Falconiformes) har svært sparsomt med fossile beviser.[2]

Det eldste beviset man har funnet (1995[3]) er ganske nylig blitt beskrevet (publisert i Journal of Ornithology i januar 2016) og stammer fra tiden før den første splittelsen i Falconidae begynte, for omkring 34,8 millioner år siden. Fossilet har fått det vitenskapelige navnet Antarctoboenus carlinii og er trolig omkring 50 millioner år gammelt. Funnet stammer fra La Meseta-formasjonenSeymourøya i Weddellhavet (Antarktis), cirka 90 km øst for Trinityhalvøya. Øya har vulkansk opphav og et areal på cirka 110 km². Den nye beskrivelsen av A. carlinii støtter en eldre hypotese[4] om at det meste av den evolusjonære utviklingen skjedde i Sør-Amerika og at Falconinae oppsto fra primitive neotropiske former eller i Australasia.[5]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Artene i falkefamilien er fra små til mellomstore i størrelsen (14–65 cm) og har relativt små og lette kropper, men stor styrke i forhold til størrelsen. Minst av artene er svartflankefalkonett (Microhierax fringillarius) og hvitpannefalkonett (M. latifrons), som begge har et vingespenn på omkring 89–105 mm og ei vekt som kan bli så lav som 35 g. Størst er jaktfalk (Falco rusticolus) som gjerne måler 48–60 cm og har et vingespenn på 105–135 cm og ei vekt på 769–1 450 g for hanner og 1 130–2 150 g for hunner. Generelt kan man hevde at de minste artene gjerne lever nærmere Ekvator enn de større artene.[6]

Med unntak av karakaraene, har falker gjerne svært kort hals og et relativt butt ansikt, noe som gir fuglene er kompakt uttrykk. Karakaraene har lengre ansikt og større nebb enn andre falker, som gjerne har et kort, krummet nebb. Fjærdrakten er gjerne brun til nøttebrun, grå, sort eller hvit (og kombinasjoner), og typisk spettet på undersiden, som gjerne er lys. Tropiske arter er gjerne mer fargesterke og kontrastfulle.[6]

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Artene i falkefamilien er globalt utbredt, med unntak av i Antarktis og i områder med evig is og polarklima. Størst utbredelse har artene i slekten Falco, som er den eneste virkelig globale slekten.

Falkefuglene habiterer alt fra iskald tundra og snøkledde fjell til glovarm ørken og fuktig tropisk regnskog, og selvsagt alt imellom disse ytterpunktene. Størst biologisk mangfold viser artene under tropisk forhold, mens kun to arter hekker på den arktiske tundraen. Det er dessuten større mangfold i lavlandet enn oppe i høyden.[6]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Arter som lever på lave breddegrader, som karakaraene, falkonettene og skogfalkene er gjerne enten standfugler eller kortmigrerende fugler som følger tilgangen på mat, mens arter som lever på høyere breddegrader ofte er helt eller delvis trekkfugler.[6]

Falkefuglene dreper stort sett levende byttedyr med nebbet. Noen arter fanger byttet i fri flukt, andre på bakken. Noen stjeler byttet fra andre fugler, også artsfrender. Selv om mange ser på falkene som hurtigflygende attakkerende rovfugler, så stemmer altså ikke alltid dette. Mange av karakaraene er oftere å finne spankulerende på bakken, der de både plyndrer andre og leter etter tilfeldig mat. Latterfalken (Herpetotheres cachinnans) har spesialisert seg på å fange slanger, både i trærne og på bakken. Noen arter er også regulære og svært dyktige kleptoparasitter, som nordkarakaraen (Caracara cheriway) og aplomadofalken (Falco femoralis).[6]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Det er vanlig å dele inn falkefamilien i et antall underfamilier. Noen velger å dele den inn i fire, andre i tre (med to tribus) eller to med (med tre tribus). Inndeling under deles i tre underfamilier og to tribus og følger Fuchs et al. (2015).[1] Inndelingen av arter i tidligere inndeling følger HBW Alive og er i henhold til White et al. (2016),[6] mens inndelingen av arter i ny inndeling følger Fuchs et al. (2015) sitt forslag.[1]

Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[7] Navn i parentes er ikke offisielle norske navn, men er direkte oversatt fra det engelske navnet på artene.

Tidligere inndeling (2014)[6] Ny inndeling (2015)[1]
Treliste
Treliste

Note[rediger | rediger kilde]

(1) Orientpygméfalken (P. insignis) er kanskje ikke så nært beslektet med afrikapygméfalken (P. semitorquatus) som tidligere antatt. Fuchs et al. (2015) hevder at den trolig må regnes som en monotypisk art i slekten Neohierax og har plassert slekten som basal sammen med Falco i tribuset Falconini. Han hevder at disse linjene (Neohierax og den som siden første fram til Falco) trolig splittet lag for omkring 10–15 millioner år siden.[1] Falco er imidlertid av yngre dato, og artene i denne slekten har trolig en felles stamfar som levde for omkring 5–8 millioner år siden. Hva som er rett er uavklart, men siden en slik plassering fortsatt mangler allmenn aksept, plasseres arten her i henhold til HBW Alive i slekten Polihierax. Plasseringen vises imidlertid også som Fuchs hevder, som basal i tribuset Falconini, men i parentes.

(2) Mange av karakaraene er svært nært beslektet. Fuchs et al. (2015) mener derfor at artene i de tre slektene Ibycter, Milvago og Phalcoboenus kan overføres til slekten Daptrius.[1] Forslaget mangler imidlertid støtte foreløpig, men er vist her under ny inndeling i treet over. Dette forslaget innebærer dessuten to nye arter, arter som tidligere ble regnet som underarter. Dessuten er en art (Micrastur plumbeus) nedgradert til underart (M. gilvicollis plumbeus).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Fuchs, J., J.A. Johnson, and D.P. Mindell (2015), Rapid diversification of falcons (Aves: Falconidae) due to expansion of open habitats in the Late Miocene, Mol. Phylogenet. Evol. 82, 166-182. doi:10.1016/j.ympev.2014.08.010
  2. ^ Boyd III, John H. (9. juli 2016). «Taxonomy in Flux: Version 3.05». Besøkt 25. september 2016. 
  3. ^ Tambussi CP, Noriega JI, Santillana S, Marenssi S (1995). Falconid bird from the Middle Eocene La Meseta Formation, Seymour Island. West Antarctica. J Vert Paleontol 15:55A
  4. ^ Olson SL (1976) The affinities of the falconid genus Spiziapteryx. Auk 93:633–636
  5. ^ Marcos Cenizo, Jorge I. Noriega and Marcelo A. Reguero (10/09/2015). A stem falconid bird from the Lower Eocene of Antarctica and the early southern radiation of the Falcons. J Ornithol (2016) 157: 885. . DOI 10.1007/s10336-015-1316-0.
  6. ^ a b c d e f g White, C.M., Olsen, P.D. & Kiff, L.F. (2016). Falcons, Caracaras (Falconidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  7. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]