Aftenfalk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aftenfalk
Aftenfalk (hunn)
Aftenfalk (hunn)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Falco vespertinus
Linnaeus, 1766
Norsk(e) navn: aftenfalk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Falkefugler
Familie: Falkefamilien
Slekt: Langvingefalker
IUCNs rødliste:
nær truet
Habitat: åpent landskap med noen trær, ofte nær vann
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for aftenfalk
hekker i sentrale deler av Palearktis, overvintrer i Afrika

Aftenfalk (Falco vespertinus) er en monotypisk art i slekten langvingefalker (Falco), og derav en predator i falkefamilien (Falconidae). På IUCNs rødliste regnes arten som nær truet (på grunn av degradering og tap av habitat), og den er også oppført på CITES liste II og CMS liste I og II.[1] Arten er en svært nær slektning av amurfalk (F. amurensis), som av og til blir regnet som konspesifikk.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Aftenfalk (hann med bytte)
Aftenfalk (hunn) i flukt

Aftenfalken blir omkring 27–32 cm lang og har et vingespenn på cirka 65–77 cm, avhengig av kjønn. Hunnen blir størst og er mest fargerik. Hannen veier cirka 115–190 g, hunnen cirka 130–197 g.[2]

Hannen har hovedsakelig grå fjærdrakt, som varierer fra stålgrå på oversiden til lysere grå på undersiden. Rundt øynene og inn mot nebbet har begge kjønn sort befjæring. Bakre underdel og undersiden av gumpen er rustrød. Hunnen er mer fargerik, men har en tilsvarende stålgrå overdel, men ispedd mørkere spetter. Issen og nakken er rustrød og hvit, mens kinnene, strupen og øverste del av brystet er hvit. Brystet er rustoransje–nøttebrun ispedd mørke spetter, mens undergumpen er lysere rustoransje og hvit ispedd noen mørkere toner.[2]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Aftenfalk hekker i sentrale deler av Palearktis, fra Karelen og sørover til det sentrale Øst-Europa i vest, og østover til elven Lena i Sibir (Russland),[2] men den blir tidvis også observert lenger vest i Europa. Og i så måte har den blitt observert mer enn 100 ganger i Norge.[3] Arten overvintrer i det sørlige Afrika.

BirdLife International anslo i 2015 totalbestanden til omkring 300 000–800 000 individer, hvorav 30 000–64 000 par i Europa (hvorav cirka 15 000–20 000 i russisk Europa). På grunn av pågående degradering av habitatet har den globale populasjonen hatt en negativ trend over lengre tid. Den europeiske delen av bestanden, som utgjør cirka 40 prosent av den globale populasjonen, har hatt en tilbakegang på cirka 30 prosent i løpet av cirka 17 år, noe som tilsvarer omtrent tre generasjoner.[1]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Egg etter aftenfalk (F. vespertinus)

Aftenfalken er en utpreget trekkfugl som gjør lange trekk vår og høst. Arten lever hovedsakelig av insekter, men tar også små pattedyr og amfibier.[2]

Arten hekker i lavlandet, der det er trær og god tilgang på insekter.[2] I vest opp mot 300 moh, i øst opp mot 1 500 moh. Aftenfalken hekker både solitært og i kolonier, men ser ut til å ha størst suksess som kolonihekker. Den bygger ikke egne reir, men benytter gamle reder som andre rovfugler og kråkefugler har forlatt. Arten foretrekker reder som ligger i den øvre delen av trærne, eller av og til også hulrom i klipper eller trær.[2]

Hekketiden varer fra april til august, men de fleste legger i slutten av mai. Hunnen legger 3–4 egg som ruges av begge foreldrene. Inkubasjonstiden var i cirka 22–28 dager. Hannen bringer mat i den første tiden etter klekkingen, men noe senere bidrar også hunnen med mat. Ungene blir flygedyktige etter cirka 26–30 dager og er uavhengige omkring én uke senere. De regnes som kjønnsmodne i løpet av året.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b BirdLife International. 2017. Falco vespertinus (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22696432A111294997. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-1.RLTS.T22696432A111294997.en. Downloaded on 14 January 2018.
  2. ^ a b c d e f g h Orta, J. & Kirwan, G.M. (2018). Red-footed Falcon (Falco vespertinus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53226 on 14 January 2018).
  3. ^ Aftenfalk. (2013, 24. april). I Store norske leksikon. Hentet 14. januar 2018 fra https://snl.no/aftenfalk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]