Ahasverus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1800-talls-illustratøren Gustave Doré.
Karikaturtegning av Den vandrende jøde fra 1852 som symbol for jøder som et folk på stadig vandring og uten eget hjemland
Fargelagt tresnitt av Le juif-errant, det vil si «Den vandrende jøde», gjengitt som faksimile i et fransk bildeverk fra 1896.

Ahasverus, også kalt Den evige jøde, Den vandrende jøde (særlig i romanske språk) eller Jerusalems skomaker, er en figur fra kristen folklore, en jødisk mann som ifølge sagnet hånte Jesus på hans vei til korsfestelsen og deretter ble forbannet til å skulle vandre rundt på jorden inntil Kristi gjenkomst.

Ahasverus er også navn på tre herskere som er nevnt i Bibelen, deriblant den persiske kongen i Esters bok som tilsvarer grekernes Xerxes, og en hersker omtalt i Tobits bok .

Sagnet[rediger | rediger kilde]

Beskrivelsen av hvordan jøden spottet Jesus varierer i forskjellige versjoner av beretningen, likesom hans karakter. Ifølge den første trykte bokutgaven fra 1602 skal han ha vært en skomaker ved navn Ahasverus som svarte «Gå din vei, gå din vei» da Jesus på vei til Golgata ba om hjelp utenfor hans hus. Jesus skal da ha svart «Jeg går, men du skal bli igjen til jeg kommer tilbake». Dermed ble Ahasverus selv nødt til å vandre hvileløst omkring i verden helt til dommedag og kan sees som en gammel mann på stadig reise. Noen ganger sies skikkelsen å være handelsmann, andre ganger, særlig i de eldste versjonene, formodes han å være dørvakten ChartaphiliusPontius Pilatus' eiendom, og dermed romer snarere enn jøde. En versjon av myten sier at Ahasversus kun får hvile fra sin vandring om noen setter igjen en plog på åkeren julenatten. Han får da støtte seg på denne og hvile en stund.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Den eldste kjente nedtegnelsen av legenden om Den evige jøde forekommer i en engelsk krønike av Eoger de Wendover og i den engelske historieskriveren Matheus ParisiensisHistoria major fra omkring 1250. På trykk fortelles legenden i en tysk folkebok fra 1602, der hovedpersonen blant annet får navnet Ahasverus. Den kom i dansk oversettelse allerede i 1631 og til Sverige i 1643.

Kilden til sagnet antas å være Evangeliet etter Matteus 16. kapittel, 28. vers («Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.») og Evangeliet etter Johannes 21, 20-24 (blant annet «Peter snudde seg og så at disippelen som Jesus hadde kjær, fulgte etter. (...) Det ryktet kom da ut blant søsknene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke at han ikke skulle dø. Han sa: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?» ) som har blitt blandet med forskjellige eventyrmotiv. Fra midten av 1700-tallet ble sagnet også tatt opp i kunstdiktningen der den ble svært populær og utbredt som uttrykk for varierende ideer. Det er i dag registrert over hundre forskjellige versjoner av historien i europeisk folketro, hvorav femti bare i Tyskland.

Litterære verk påvirket av sagnet (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Sagnet om den evige jøde har inspirert en mengde forfattere og andre kunstnere. Den tyske dikteren Johann Wolfgang von Goethe (1749–1832) behandlet sagnet i eposform i 1774. Seinere fulgte blant andre tyskerne August Wilhelm von Schlegel (1767–1845), Wilhelm Müller (1794–1827) og Nikolaus Lenau (1802–1850), J. Moser, franskmennene Eugene Sue (1804–1857) og Edgar Quinet (1803–1875), H. K. Andersen og Hamerling. Det samme gjelder svenskene Eydberg (Prometeus och Ahasverus, Den flygande holländaren), Fröding, Levertin og Per Hallström. Lista her viser et utvalg verk, særlig bøker, som bygger helt eller delvis på denne historien.

  • 1602: Kurtze Beschreibung und Erzehlung von einem Juden mit Namen Ahazverus – tysk folkebok, den første trykte versjonen av legenden
  • 1631: Sandru Beskriffuelse Om en Iøde som vaar Fød oc Baaren til Ierusalem ved Naffn AHASWERVS, (...) – dansk oversettelse av tysk folkebok fra 1602
  • 1847: H. C. Andersen: Ahasverus – dramatisk dikt om Jerusalems skomager
  • 18781879: Frederik Paludan-Müller (1809–1876): Ahasverus ; Benedict fra Nursia og hans amme ; Pygmalion ; Ungdomskilden ; Tiderne skifte ; Adonis – bind 8 i den danske samlinga Poetiske skrifter
  • Agathe Backer Grøndahl (1847–1907): Ahasverus : 6 sange : for mezzo sopran eller baryton – musikkstykker for piano til tekst av Bernhard Severin Ingeman
  • 1893: L. Neubauer: Sie sage vom ewigen juden
  • 1905. Soergel: Ahasverdichtungen
  • 1906: T. Kappstein: "Ahas-ver in der weltpoesie"
  • 1907: Kristoffer Nyrop: Den evige jøde – bind to i serien Fortids sagn og sange
  • 19181921: Eugène Sue (egentlig Joseph Mariel): Den evige jøde – romanserie i 16 bind
  • 1940: Der ewige Jude – tysk, antisemittisk propagandafilm fra 1940
  • 1953: Torolf Elster (1911–2006): Klovnen – novelle
  • 1960: Pär Lagerkvist (1891–1974): Ahasverus' död – svensk prosatekst
  • 1982: Stefan Heym (1913–2001): Ahasverus – norsk oversettelse av tysk roman om den falne engelen Ahasverus
  • 2002: Bergljot Hobæk Haff: Den evige jøde – roman om hjelperabbineren Cartophilus på 1500-tallet

Herskere ved navn Ahasverus[rediger | rediger kilde]

Navnet Ahasverus er i det gamle testamente i Bibelen også en betegnelse for den mektige perserkongen Xerxes som regjerte fra år 485 til 465 før Kristus. Ahasverus, eller egentlig Achaschverosch, er den hebraiske formen av Khschajarscha, det vil si Xerxes. Ahasverus er dessuten navn på en hersker omtalt i Tobits bok kapittel 14, vers 15, som hjalp babylonerkongen Nebukadnesar da han inntok den assyriske byen Nineve.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]