Athanasius Dabbas
| Athanasius Dabbas | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1647 Damaskus | ||
| Død | 5. aug. 1724 Aleppo | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
Paul Procopius Athanasius III Dabbas (eller Pavlos Prokopios Athanasios Dabbas: gresk: Παύλος Προκόπιος Αθανάσιος Δάββας; Πατριάρχης Αθανάσιος Γ; født i 1647 i Damaskus i Det osmanske rike, død 5. august 1724 i Aleppo) var den siste greske patriark av Antiokia før splittelsen i 1724, da melkittene delte seg i den melkittisk-katolske kirke og den gresk-ortodokse kirke av Antiokia.[1] I en kort periode, fra 1705 til 1707, var han også den regjerende erkebiskop av Kypros (som Athanasios II).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, prest[rediger | rediger kilde]
Paul Dabbas ble født i Damaskus i 1647 og fikk sin utdannelse ved en jesuittskole. Han trådte inn i Mar Saba-klosteret, hvor han tok navnet Procopios for sine ordinasjoner. Senere ble han utnevnt til abbed (hegumen) for et kloster i Betlehem.[2] Deretter dro han til Syria og forsøkte å bli utnevnt til biskop av Aleppo, men uten hell.[3]
Den melkittiske kirkes hierarki var svært ustabilt i denne perioden.[trenger referanse] Etter patriark Makarios III Znaims død i 1672 gjorde forskjellige partier krav på embetet som patriark: hans nevø, Konstantinos Zaim, som ble installert i en alder av 20 (eller yngre) som Kyrillos V Zaim, og Neophytos av Chios (Νεόφυτος Αντιοχ), nevø av den tidligere patriark Euthymios III av Chios (Ευθύμιος Γ΄ Αντιοχείας) ble utnevnt av den økumeniske patriark Dionysius IV (Διονύσιος Δ΄ Μουσελίμης) til embedet.
I 1682 bestemte Neophytos fra Chios seg for å trekke seg på grunn av sin gjeldsbyrde.[trenger referanse] Bare Kyrillos V Zaim var dermed pretendent. Men den situasjonen varte imidlertid ikke lenge: den neste aspirant til den patriarkalske trone var nå Paul Dabbas, som ble støttet av fransiskanerordenen, som motarbeidet Kyrillos V Zaim fordi han tilsynelatende praktiserte simoni.[trenger referanse] Dabbas fikk ytterligere støtte fra sin morbror, Michael Khayat, som hadde stor innflytelse ved Høyporten.[trenger referanse]
Patriark[rediger | rediger kilde]
I 1685 utvirket Michael Khayat en ferman fra den osmanske sultan, hvorved Paul Dabbas ble utnevnt til patriark av den melkittiske kirke.
Den 5. juli 1685[4] ble Paul Dabbas bispeviet av Leonce av Saidnaya[5] og to andre biskoper og intronisertsom patriark med navnet Athanasios III.[6] De neste ni årene var preget av konflikten mellom ham og den andre kandidaten, Kyrillos V Zaim.
Den 10. april 1687 avla patriark Athanasios III Dabbas den katolske trosbekjennelse og den 16. juni samme år bekreftet den romerske kongregasjonen for folkenes evangelisering hans valg til patriark.[3] Gratulasjoner fra pave Innocens XI fulgte den 10. august. Siden da betraktet Den hellige stol Dabbas som den legitime patriark av den melkittiske kirke.
Striden med Kyrillos V Zaim tok imidlertid ikke slutt før i oktober 1694, da de to rivalene kom til enighet etter at Salmon, en jøde fra Aleppo, hadde meklet mellom dem. Vilkårene for avtalen var: Athanasius anerkjente Kyrillos som patriark i bytte mot 13 000 écu, utnevnelse til bispesetet i Aleppo og og etterfølgelsesrett ved Kyrillos' død[3]. Denne avtalen ble imidlertid annullert i 1698 av Vatikanet, som fortsatte å betrakte Athanasius som patriark.
Fra 1700 til 1704 reiste Dabbas i Øst-Europa for å søke økonomisk støtte. Han besøkte spesielt Vallakia, der han var i stand til å skaffe seg støtte fra fyrst Constantin Brâncoveanu. Mot slutten av 1705 utnevnte patriark Gabriel III av Konstantinopel (Γαβριήλ Γ΄) ham til regjerende (proedros - πρόεδρος) og erkebiskop av Kypros, et embete som Athanasios innehadde til 1707.[7] Da han kom tilbake til Aleppo, opprettet han et trykkeri ved hjelp av Abdallah Zakher.[2]
I 1716 gikk den regjerende patriark Kyrillos V Zaim også til den katolske tro og ble akseptert i fullt kirkelig fellesskap med Roma den 9. mai 1718. Etter Kyrillos' beslutning erklærte Athanasios seg som ortodoks[2] og ledet det ortodokse parti, som forble ham tro til hans død.
Den 16. januar 1720[8] døde Kyrillos V Zaim. Etter et forsøk fra den økumeniske patriark på å innsette sin egen biskop som patriark, ble Athanasios endelig patriark av Antiokia og var til og med i stand til å vinne for sin side kandidaten fra Damaskus, den pro-katolske Euthymios Saifi, en gammel venn av Kyrillos Zaim. I de resterende fire årene av hans patriarkatstyre foretrakk han å bo i Aleppo i stedet for i Damaskus, der patriarkets egentlige sete var.
Han døde i Aleppo den 13. juli 1724.[9]
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Dabbas var en ivrig forfatter og utgiver. Hans hovedverk, Patriarkatet av Antiokas historie fra St. Peter til 1202 var fforfattet på tidens greske folkemål, og ble oversatt til latin. Han utgan også liturgiske tekster, som Liturgicon i 1701 (benyttet i den melkittiske gresk-katolske kirke fren til 1839) og et Horologion (1702).
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dick, Iganatios (2004). Melkites: Greek Orthodox and Greek Catholics of the Patriarchates of Antioch, Alexandria and Jerusalem. Boston: Sophia Press. s. 33–34.
- ^ a b c Skaff, Elias (1993). The place of the Patriarchs of Antioch in Church History. Boston: Sophia Press.
- ^ a b c G. Levenq: Athanase III I: Dictionnaire d’histoire et de géographie ecclésiastiques, vol. 4: 1369–1376, Letouzey et Ané, Paris 1930.
- ^ 25. juni etter den julianske kalender.
- ^ Leonce av Saidnaya (død 1686) var i sin tur blitt bispeviet av patriark Makarios III Zaim i 1671, ifølge Zayat: Histoire de Saidnaya.
- ^ Cyril Korolevsky: Antioche. I: Dictionnaire d’histoire et de géographie ecclésiastiques vol. 3: 644. Letouzey et Ané, Paris 1924.
- ^ Hill, George (2010). A History of Cyprus, vol 4. City: Cambridge Univ Pr. s. 342–3. ISBN 978-1-108-02065-7.
- ^ 5. januar etter den julianske kalender.
- ^ 24. juli etter den julianske kalender.
- ^ dabbas, lest 18. november 2021