Dorisk skala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dorisk skala er en modal skala (kirketoneart) som brukes innen musikk. Hvis et verk, et stykke, en låt, en sang etc. går i dorisk med D som grunntone, sier vi at stykket/verket/låta/sangen har tonearten D-dorisk. Hvis man skal spille en dorisk skala på pianoet, kan man spille på bare de hvite tangentene fra tonen D til neste D oktaven over eller under.

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

Det som er spesielt for dorisk er at den har liten ters, stor sekst og liten septim. Dette gir den et mollpreg, men det som kjennetegner den mest er den store seksten. Tabellen under illustrerer forskjellen på dur, moll og dorisk ved å vise forskjellen i tonetrinn:

Et halvt tonetrinn vil si at man går opp eller ned til tonen som er like over eller under. Eksempelvis C–C#. Et helt tonetrinn vil si at når man går opp eller ned, så går man to halve tonetrinn oppover eller nedover. Eksempelvis C–D.
D-dur D-E E-F#/Fiss F#/Fiss-G G-A A-H H-C#/Ciss C#/Ciss-D
Størrelse på trinn mellom tonene 1 1 1/2 1 1 1 1/2
D-moll D-E E-F F-G G-A A-Bb Bb-C C-D
Størrelse på trinn mellom tonene 1 1/2 1 1 1/2 1 1
D-dorisk D-E E-F F-G G-A A-H H-C C-D
Størrelse på trinn mellom tonene 1 1/2 1 1 1 1/2 1

Det er ikke kun D som egner seg som grunntone. Alle toner kan brukes som grunntone, men man må følge tonetrinnene. Her er et eksempel på hvilke toner som spilles i andre tonearter:

«A-dorisk»Play
Toneart
D E F G A H C D
A H C D E F#/FIss G A
C#/Ciss D#/Diss E F#/Fiss G#/Giss A#/Aiss H C#/Ciss