Hopp til innhold

Alexander Fleming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alexander Fleming
Født6. aug. 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lochfield
Død11. mars 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
London
BeskjeftigelseBakteriolog, farmakolog, lege, kirurg, oppfinner Rediger på Wikidata
Embete
  • Rector of the University of Edinburgh Rediger på Wikidata
Utdannet vedImperial College London
University of Westminster
Kilmarnock Academy[5]
Imperial College School of Medicine
St Mary's Hospital Medical School
EktefelleAmalia Fleming (1953–1955)[6]
Sarah Marion McElroy (1915–1949)[6]
FarHugh Fleming[7]
MorGrace Morton[7]
BarnRobert Fleming[7]
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtSt. Pauls katedral
Medlem avRoyal Society (1943–)
Det pavelige vitenskapsakademi[8]
Royal College of Physicians, London
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Royal Academy of Medicine of Catalonia
Utmerkelser
19 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1945) (sammen med: Ernst Boris Chain, Howard Florey)[9][10]
Knight Bachelor (1944)
Actonian Prize (1949)
Albert-medaljen (1946)
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1948)
Honorary doctorate of the University of Graz
Æresdoktor ved Universitetet i Liège
Fellow of the Royal Society (1943)[5]
Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh
Fellow of the Royal College of Physicians of Edinburgh
Fellow of the Royal College of Physicians of London
Storkorset av Alfons X den klokes orden (1948)[11]
Moxon Medal
Cameron Prize of the University of Edinburgh
Kommandør av Æreslegionen (1946)[12]
Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1945–)[13]
John Scott Award (1944)[14]
Æresdoktor ved Sorbonne (1945)[15]
Honorary doctor of the University of Bordeaux (1954)[16]
ArbeidsstedImperial College London
University of London
FagfeltBakteriologi, immunologi
Kjent forOppdagelsen av penicillin
Signatur
Alexander Flemings signatur
Alexander Fleming på Commons
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1945

Alexander Fleming (1881–1955) var en skotsk lege, mikrobiolog og farmakolog, som er mest kjent for sin oppdagelse av verdens første bredt effektive antibiotiske stoff, det antimikrobielle proteinet lysozym, som han kalte penicillin, fra sopparten Penicillium notatum. Hans oppdagelse i 1928 av det som senere ble kalt benzylpenicillin (eller penicillin G) beskrives som «den enkeltstående største seieren som noen gang er oppnådd over sykdom.»[17][18] For denne oppdagelsen delte han Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1945 med Howard Florey og Ernst Boris Chain.[19][20] [21]

Han oppdaget også enzymet lysozym fra eget neseutslipp i 1922, og sammen med det en bakterie han kalte Micrococcus Lysodeikticus, senere omdøpt til Micrococcus luteus.

Fleming arbeidet fra 1906 som bakteriolog ved St. Mary's Hospital i London. Fra 1919 var han professor i bakteriologi ved London universitet. Under den første verdenskrig vervet han seg som kaptein til det britiske hærens sanitetskorps, Royal Army Medical Corps. Han og mange av hans kolleger jobbet ved sykehusene på slagmarken ved vestfronten i Frankrike. I 1918 vendte han tilbake til St. Mary's Hospital, som var et universitetssykehus. Etter den første verdenskrigen begynte Fleming aktivt forske på anti-bakterielle midler etter å ha sett så alt for mange soldater dø som følge av infiserte skuddsår. Disse soldatene kunne blitt reddet hvis det hadde vært antibiotikum til stede i skyttergravene.

Fleming ble slått til ridder for sine vitenskapelige prestasjoner i 1944.[22] I 1999 ble han kåret til magasinet Time liste over de 100 viktigste menneskene i det 20. århundre.[23] I 2002 ble han valgt i BBCs TV-måling for å bestemme de 100 største britene,[24] og i 2009 ble han også kåret til tredje «største skotte» i en meningsmåling utført av fjernsynskanalen STV, bak kun Robert Burns og William Wallace.[25]

Oppdagelsen av penicillin

[rediger | rediger kilde]

I 1928 var Fleming i ferd med å undersøke egenskapene til bakteriene stafylokokker. Han var allerede godt kjent fra sine tidligere forsker-arbeider, og hadde utviklet seg et rykte som en fremragende forsker, men hans laboratorium ble ofte rotete og møkkete. Den 3. september 1928 kom Fleming tilbake til sitt laboratorium etter å ha brukt august på ferie sammen med sin familie. Før avreise hadde han stablet alle sine kulturer av stafylokokker på en benk i et hjørne av sitt laboratorium.

Da han kom tilbake oppdaget Fleming at en kultur av stafylokokkene var kontaminert med en sopp, og at koloniene med stafylokokker som omringet den hadde blitt ødelagt, mens andre kolonier lenger bort var normal. Slik oppdaget han stoffet lysozyme.

Han undersøkte den positive anti-bakteriell effekt på mange organismer, og oppdaget at den påvirket bakterier som stafylokokker, og mange andre Gram-positive patogener som forårsaker skarlagensfeber, lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og difteri, men ikke tyfoidfeber eller paratyphoid feber-som er forårsaket av Gram-negative bakterier-som han søkte en kur på den tiden. Det berørte også Neisseria gonorrhoeae, noe som forårsaker gonoré selv om denne bakterien er Gram-negative.

Flemings oppdagelser

[rediger | rediger kilde]

Hans oppdagelser var i stor grad preget av tilfeldigheter.

  • Lysozym ble oppdaget i 1954 da han forsøkte å plassere snørr fra en pasient med forkjølelse i en petriskål som allerede hadde bakterier på seg. Etter 24 timer med inkubasjon, observerte Fleming at det var rikelig med bakterieoppvekst på petriskålen, med unntak av de områdene som var strøket med snørr. Han konkluderte derfor med at det var en bestanddel av nesesekresjonen som virket bakteriedrepende, og han kalte dette stoffet for lysozym.[26]
  • 3. september 1928 var Fleming i ferd med å rydde i sitt laboratorium på St Mary's Hospital. Han inspiserte en rekke Petriskåler, og fant at i en av dem var blitt kontaminert med en soppkultur, som egentlig var inokulert med bakterien Staphyloccous aureus. Ved nærmere undersøkelse, kunne han se at bakteriene rundt soppkulturen var i ferd med å gjennomgå lyse, et tegn på nedbrytning av bakteriene.

Flemings første kone, Sarah, døde i 1949. Deres eneste barn, sønnen Robert Fleming, fulgte i farens fotspor og utdannet seg til doktor. Etter kona Sarahs død, giftet Fleming seg med doktoren Amalia Koutsouri-Vourekas, en gresk kollega ved St. Mary's sykehuset, den 9. april 1953, hun døde i 1986.

Flemings oppdagelser var banebrytende, og innledet antibiotikaens tidsalder. Fleming ble slått til ridder i 1944 og fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1945 for sine oppdagelser. Nobelprisen ble han tildelt sammen med forskerne Howard Walter Florey og Ernst Boris Chain. Fleming døde av et hjerteinfarkt i 1955, og er gravlagt i krypten i St. Paul's Cathedral i London. Han ble 73 år gammel. I 1999 kåret bladet Time Magazine, Alexander Fleming til en av de 100 viktigste personene i det 20. århundre for hans oppdagelse av penicillin. Denne oppdagelsen redder fremdeles millioner av mennesker over hele verden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Alexander Fleming», CTHS person-ID 117244[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir Alexander Fleming, Munzinger IBA 00000003394, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Sir FLEMING, National Academy of Medicine (France) member ID 1323, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 137661, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b royalsocietypublishing.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage person ID p56066.htm#i560659, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.pas.va, PAS member ID deceased/fleming[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ nobelprize.org, Nobel Prize People Nomination ID 3058[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ BOE ID BOE-A-1948-6129[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Alexander Fleming», besøkt 13. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.royalsociety.org.nz[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ thejohnscottaward.github.io[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Le Monde, «Le général de Gaulle à la séance solennelle de rentrée de l'Université de Paris», side(r) 4, utgitt 17. desember 1945[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Le Monde, «Au Journal officiel», side(r) 4, utgitt 28. februar 1954[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Bennett, Joan W; Chung, King-Thom (2001): «Alexander Fleming and the discovery of penicillin», Advances in Applied Microbiology, Elsevier, 49: 163–184, doi:10.1016/s0065-2164(01)49013-7, ISBN 978-0-12-002649-4, PMID 11757350
  18. ^ Ligon, B. Lee (2004): «Sir Alexander Fleming: Scottish researcher who discovered penicillin», Seminars in Pediatric Infectious Diseases. 15 (1): 58–64. doi:10.1053/j.spid.2004.02.002. PMID 15175996
  19. ^ «Alexander Fleming Biography», Les Prix Nobel. The Nobel Foundation. 1945. Arkivert fra originalen den 30. januar 2011.
  20. ^ Hugh, T.B. (2002): «Howard Florey, Alexander Fleming and the fairy tale of penicillin», The Medical Journal of Australia. 177 (1): 52–53, author 53 53. doi:10.5694/j.1326-5377.2002.tb04643.x. PMID 12436980. S2CID 222048204.
  21. ^ Cruickshank, Robert (1955): «Sir Alexander Fleming, F.R.S», Nature. 175 (4459): 355–6. Bibcode:1955Natur.175..663C. doi:10.1038/175663a0. PMC 1023893. PMID 13271592.
  22. ^ McIntyre, N. (2007): «Sir Alexander Fleming», Journal of Medical Biography. 15 (4): 234. doi:10.1258/j.jmb.2007.05-72. PMID 18615899. S2CID 77187550.
  23. ^ «TIME 100 Persons of The Century» Arkivert 23. mai 2016 hos Wayback Machine., Time 6. juni 1999
  24. ^ «The Top 100 Great Britons – places 11 to 100 by rank», BBC
  25. ^ Hamilton, Tom (1. desember 2009): «Robert Burns is crowned the Greatest Scot», Daily Record
  26. ^ Alexander Fleming (1. mai 1922). «On a Remarkable Bacteriolytic Element found in Tissues and Secretions». Proceedings of the Royal Society of London B (på engelsk) (653): 306–317. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alexander_Fleming&oldid=24597506»