Paul Hermann Müller
Utseende
Paul Hermann Müller | |||
---|---|---|---|
Født | 12. jan. 1899[1][2][3][4] Olten, Solothurn, Sveits | ||
Død | 12. oktober 1965 (66 år) Basel, Sveits | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, lege | ||
Akademisk grad | Ph.d. (1925) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Basel (1919–) | ||
Doktorgrads- veileder | Hans Rupe | ||
Nasjonalitet | Sveitsisk | ||
Gravlagt | Friedhof am Hörnli[2] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1948) | ||
Arbeidssted | J. R. Geigy AG | ||
Fagfelt | Kjemi | ||
Kjent for | Oppfinnelsen av DDT | ||
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1948 |
Paul Hermann Müller (født 12. januar 1899 i Olten i Solothurn, død 12. oktober 1965 i Basel) var en sveitsisk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1948 for oppfinnelsen av diklor-difenyl-trikloretan (DDT), et kjemisk stoff med en nervelammende virkning, og som drepte insekter, som for eksempel malariamyggen. På tidspunktet for tildelingen var ikke DDTs langtidsskadelige effekter kjent.
Müller ble født i Olten, Solothurn og vokste opp i Lenzburg, en landsby i Aargau. Han mottok en PhD i 1925 og begynte å arbeide for J. R. Geigy AG i Basel hvor han gjorde sin oppdagelse høsten 1939. Hans DDT-patent ble ansøkt i Sveits i 1940, USA i 1943 og i Australia i 1943.
Müller døde i Basel i 1965.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Paul Hermann Muller, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Hermann-Muller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, besøkt 28. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Paul Müller, Munzinger IBA 00000002173, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 42369[Hentet fra Wikidata]
- Karl Grandin, red. (1948). «Paul Müller Biography». Les Prix Nobel. Nobelstiftelsen. Besøkt 1. oktober 2011.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1948 hos Nobelprize.org
- (en) Paul Hermann Müller hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1948