Philip Showalter Hench

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Philip Showalter Hench
Født 28. februar 1896
Pittsburgh, Pennsylvania, USA
Død 30. mars 1965 (69 år)
Ocho Rios, Jamaica
Yrke Lege
Statsborger i Amerikansk
Utmerkelse Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1950)
Alma mater Lafayette College
University of Pittsburgh
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1950

Philip Showalter Hench (født 28. februar 1896 i Pittsburgh, Pennsylvania, død 30. mars 1965 i Ocho Rios) var en amerikansk lege ved Mayoklinikken. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1950, sammen med Tadeus Reichstein og Edward Calvin Kendall for oppdagelsen av binyrebarkens hormoner, deres struktur og biologiske virkninger.

Hench gikk på Lafayette College i Easton i Pennsylvania, hvor han tok en Bachelor of Arts i 1916. Etter å deltatt i U.S. Armys medisinkorps ble han overflyttet til reservekorpset for å fullføre den medisinske treningen. Han fikk en doktorgrad i medisin fra University of Pittsburgh i 1920.

I perioden 1930–38 hadde Kendall isolert flere steroider fra binyrebarken. Etter flere års samarbeid med Kendall, ble det besluttet å prøve effekten for et av disse stoffene; Compound E (senere kalt kortison), på leddgiktpasienter. Forsøkene ble forsinket på grunn av Henchs militære tjeneste under andre verdenskrig og av den kostbare og kompliserte isoleringen av stoffet. I 1948–49 ble kortison testet ut på leddgiktpasienter med vellykket resultat. Hench behandlet også pasienter med ACTH, et hormon som produseres av hypofysen og som stimulerer binyrene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]