Walter Rudolf Hess

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Walter Rudolf Hess
Walter Hess.jpg
FødtWalter Rudolf Hess
17. mars 1881[1][2][3][4]
Frauenfeld[5][6][7][8]
Død12. august 1973 (92 år)
Muralto
Gravlagt Berlin
Utdannet ved Universitetet i Zürich
Beskjeftigelse Lege, øyelege, hjerneforsker, universitetslærer, kirurg
Nasjonalitet Sveitsisk
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det pavelige vitenskapsakademi, Thurgovia
Utmerkelser Marcel Benoist-prisen (1931), Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1949)[9][10], Carl-Ludwig Honorary Medal (1938)
InstitusjonerUniversitetet i Zürich
ETH Zürich
FagfeltFysiologi

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1949

Walter Rudolf Hess (født 17. mars 1881 i Frauenfeld, død 12. august 1973 i Muralto i Locarno) var en sveitsisk forsker og fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1949 for sin kartlegging av de områdene i hjernen som er involvert i kontrollen av de indre organene. Hess delte prisen likt med portugiseren António Egas Moniz, som fikk prisen for sin oppdagelse av den terapeutiske verdien av lobotomi i visse psykoser.

Hess ble født i Frauenfeld. Han mottok sin Doctor medicinae fra Universitetet i Zürich i 1906, og praktiserte som kirurg og oftalmolog. I 1912 forlot han denne praksisen og begynte med forskning. Hans hovedinteresser var regulering av blodstrømmer og respirasjon. I forlengelsen av disse forskningsinteressene, begynte han å kartlegge den delen av diencephalon som kontrollerer de indre organene. Fra 1917 til 1951 virket han som professor og direktør ved avdelingen for fysiologisk institutt ved Universitetet i Zürich. Han døde i Locarno i Sveits i en alder av 92 år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]