Dunøyane
| Dunøyane | |||
|---|---|---|---|
 Dunøyane utenfor Dunøysundet. Øverst med klokken ses Store Dunøya, Nordre Dunøya og Fjørholmen. Litt lengre inne ligger Kvartsittskjæra, og en bro av havis går derfra inn til Elveflya på fastlandet. Den tydelige bukta helt til venstre er Hyttevika. | |||
| Geografi | |||
| Øygruppe | Svalbard | ||
| Antall øyer | 4 | ||
| Større øyer | 3 | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Posisjon | |||
 Dunøyane 77°03′N 14°54′Ø | |||
Dunøyane er en gruppe små øyer på sørvestsiden av Sør-Spitsbergen, nord for Hornsund. De ligger sørvest i Wedel Jarlsberg Land, utenfor Hyttevika, Nottinghambukta og Dunøyhamna, atskilt ved Dunøysundet.
Øyene er regnet fra vest Nordre Dunøya, Store Dunøya, Fjørholmen, og lengre sør i Sunøysundet ligger de små Dunøyskjæra. Alle de nevnte øyene er en del av fuglereservatet, og inngår i Sør-Spitsbergen nasjonalpark, og utgjør samtidig Dunøyane fuglereservat med totalt ferdselsforbud i hekketiden.
Her ble det i den norske fangstperioden i mellomkrigstiden oppført en sommerhytte på den midtre av øyene, og den er kjent i skriftlige kilder allerede i 1914. Den ble oppført av dunsankere og nevnes av Arthur Oxaas i 1955. Allerede da Orvin besøkte stedet i 1936 var hytta helt utrast og ubeboelig.[1]
Rett inn for Dunøyane ligger Hyttevika hvor det var norsk hovedfangststasjon.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 41.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Stedets oppslag i Stadnamn på Svalbard (med kart) - Norsk polarinstitutt.
- Gravfelt på Store Dunøya, beskrivelse[død lenke] i Riksantikvarens kulturminnesøk.