Femte Laterankonsil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pave Julius II, som innkalte til det 18. økumeniske konsil (V. Laterankonsil).

Femte Laterankonsil (Det 18. økumeniske konsil) var et katolsk kirkemøte som fant sted i Lateranet i Roma i perioden 3. mai 1512 – 16. mars 1517. Det var det siste konsil før reformasjonen.

Da pave Julius II ble valgt til pave i 1503, lovet han å avholde et økumenisk konsil, men det tok ham lang tid å innkalle til det, idet han hadde travelt med å føre kriger for å samle den italienske halvøy. På to synoder i Frankrike var stemning for å avholde et kirkemøte, som utenom Julius ble igangsatt i Pisa i 1511.

Året etter åpnet Julius så Laterankonsilet, hvor den såkalte konsiliarismen ble diskutert. Konsiliarismen var et ledd i de forsøk på indre reformasjon av den katolske kirke som hasde vært underveis i det seneste århundrer. Julius var tilhenger av papalismen, som konsentrerte makten hos paven, og hans synspunkt endte med å seire, skjønt Julius ikke selv opplevde dette, idet han døde i 1513.

Hans etterfølger, pave Leo X, var heller ikke så opptatt av å reformere kirken og satte liten kraft bak beslutningene, og konsilets utfall kan ha vært én av flere årsaker til at reformasjonen, som kom i gang i Wittenberg samme år som konsilet sluttet i Roma, fikk medvind.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hubert Jedin: Kleine Konziliengeschichte. 6. Aufl., Herder-Verlag, Freiburg 1978.