Nikolaus av Cusa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nikolaus av Cusa (ca. 1480)

Nikolaus av Cusa (latinisering av Kues, også kalt Nicolaus Cusanus) (født 1401 i Kues an der Mosel (idag Bernkastel-Kues), død 11. august 1464 i Todii Umbria) var en kirkemann, kardinal og polyhistor, som gjelder som en betydningfull filosof og matematiker av det 15. århundre.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Som barn flyktet Nicolaus Cusanus fra hjemmet for å unnslippe farens mishandling. Han tok sin tilflukt hos en adelsmann som lot ham oppfostre i Deventer hos brødrene av felleslivet. Deretter studerte han jus, matematikk og filosofi ved universitetet i Padova. Juris doktor ble han i 1424. Han viet seg så en tid til advokatyrket.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble imislertid snart etter katolsk prest og opptrådte med iver i forhandlingene om de kirkelige reformer. På kirkemøtet i Basel 1431-1443 forfektet han i skriftet De concordantia catholica det allmene kirkemøtes supremati over paven, han så senere eneste utsikten til kirkens reformering i styrkelsen av pavemakten og ble dennes ivrigste tilhengere.

Kardinal og biskop[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1448 utnevnt til kardinal og i 1450 til biskop i Brixen.

I Brixen ble han uvenn med landsherren, erkehertugen Sigismund av Østerrike. Etter å ha sittet en tid i fengsel, ble han tvunget til forlik. Pave Pius II sendte ham til Tyskland for å visitere kirker og kloster, og han fikk utstå harde strider da han forsøkte å reformere presteskapets og munkenes seder.

Under forberedelsene til det av hans venn Pius II påtenkte korstoget mot troens, vitenskapens og litteraturens fiender døde han i 1464.

Vitenskapelig (naturfilosofisk) gjerning[rediger | rediger kilde]

Cusanus hadde et stort vitenskapelig talent. Uroen om heksevesen og trolldom betraktet han som rester av hedendommen. Han fgant tid til vitenskapelige studier og filosofiske spekulasjoner. Cusanus anses av mange som en mann som genialt foregrep senere generasjonens vitenskapelige hyopoteser.

Han kom Nicolaus Copernicus i forkjøpet med et halvt århundre og argumenterte metafysisk at Jorden har en nær sfærisk ellipseform, roterer rundt sin akse og sirkler rundt Solen, og at hver stjerne selv er en fjern solmed sine egne planeter og innbyggere. En stjerne bestod i følge Cusanus av en tung sentralkropp, som omgis av diverse lettere skikt. Lengst ut finnes det ildartede skall som utstråler stjernens lys. Også Jorden har et slikt skall, som imidlertid ikke er synlig fra dens egen overflate. Om gravitasjonen mente han at himmellegemene kan sveve fritt i rommet ved at kreftene tyngde og letthet opphever hverandre.

Copernicus og Galileo Galilei var bekke klar over Cusanus skrifter, og det var også Johannes Kepler, som kalte Cusanus «guddommelig inspirert» i sitt første avsnitt av sitt først publiserte verk. Cusanus foregrep Kepler og erklærte at ingen perfekt sirkel kan eksistere i universet (i mortsetning til den aristoteliske modell, og til det Galilei senere skulle hevde, og dermed bringe sin egen utgave av den heliosentriske modell i vanry fordi den var vanskelig å forene med de astronomiske abservasjoner). Nicolaus av Cusa var også tidligere ute enn Thomas Digges ved å hevde at universet er grenseløst og at Jorden ikke er i universets sentrum men har samme rang som andre stjerner.

Cusanus beskrev imislertid ingen vitenskapelig verifiserbar teori om universet. Hans betraktninger ble nesten helt og holdent basert på egne metafysiske spekulasjoner. I stort sett har han foregrepet den naturfilosofi som under renessansetiden utviklet seg i Italia, likesom atomteoriens grunntankear. Dette kan komme av at også Cusanus var inspirerr av antikkens atomister som Demokritos og Epikuros.

Som matematiker var han langt forut for sin tid, og i avhandlingen De reparatione calendarii, som han la fram på kirkemøtet i Basel, foreslo han en forbedret tidsregning. Han gav viktige bidrag innen matematikken ved å utvikle begrepene om infinitesimaler og relativ bevegelse. Hans skrifter var vesentlige for Leibniz' oppdagelse av matematisk analyse likesom Georg Cantors senere arbeider om uendeligheter.

Cusanus var den første i Vesten som man vet anvendte konkave linser for att korrigere myopi. Han lot også lage det første kart over Tyskland i koppersnitt og fremla forslag om metodiske eksperiment og naturiakttakelser.

«Universum er grenseløst, for hadde det en ytterste grense, måtte det være begrenset av noe annet og kan da ikke være hele universum. Jorden er ikke verdens sentrum, men ettersom vi inte har noe fast punkt å sammenligne med, kan vi ikke oppdage dens bevegelse».

Selv om han betraktet kosmos som grenseløst og uten middelpunkt, avviste Cusanus tanken om et uendelig univers. Hans metafysiske resonnementer ledet frem til en kosmologi som er såvel fysikalsk som filosofisk og konfesjonelt forankret.

Teologen og filosofen[rediger | rediger kilde]

Cusanus dypeste interesse var nok det teologiske, og det er for å trenge inn i treenighetslæren at han utviklede sin kunnskapsteori. Disse grunntanker vokste opp fra den mystisisme som han under ungdomsårene hadde blit kjent med i Deventer.

Mennesket kan i sin ufullkommenhet ikke nå absolutt kunnskap uten Gud, mener Cusanus; kunnskapen er et stykkverk, en lært ukunnskap. Den kan tilnærme seg lærdommen gjennom navn og begrep som sammenbinder og skjelner tingene. Over sansekunnskapen med dens forvirrede bilder setter han den vurderende forstand og den spekulative fornuft. Over den sistnevnte legger han en mystisk anskuelse, hvori først motsetningene oppgår i en uendelig enhet, Coincidentia oppositorum, derved kan Guds vesen ses i og med att vi blir ett med denne.

Til denne lærde ukunnskap - hans første filosofiske arbeide bar tittelen De docta ignorantia - søkte han på msngfoldige veier førr sine lesere, enn gjennom begrepsmrssig dialektikk, enn gjennom mystisk hengivelse, enn gjennom bilder fra hverdagslivet, enn gjennom matematiske spekulasjoner – alle forskjellige veier som alle, for ham, munnet ut i den kunnskapsspiss, det vishetens kompendium, som gudsbetraktningen er, en umiddelbar intuisjon, et seende uten begripende.

Guds vesen kan ikke oppfattes annerledes, for i Guds uendelighet inngår alt som for vårt forstsnd ter seg som motsetningsfullt. Förståelsen av Gud kan ikkee skje vedm positive mennesklige begrep ettersom Gud ikke kan fremdefineress fra andre positive begrep. Han går derfor inn for at man forklarer Gud ved hva Gud ikke er (via negationis).

Den uendelige kurven sammenfaller med den oendelige rette linje. Maksimum og minimum sammenfaller, da begge er oendelige. Intet får utelukkes fra Guds vesen, ikke en fang morsetningene, da han er alt i alt. Men derfor kan han heller ikke fattes av vår forstand; intet navn kan gis til ham, da alle navn benyttes for å skjelne det ene fra det annet, men hos Gud finnes ikke noen adskillelse. I troens kult avløses den lærde ukunnskap av den hellige ukunnskap. Ti Gud legges egenskaper og navn, med innsikt om at de skal tas i en høyere forståelse enn deres vanlige, en betydning som vi bare kan ane, ikke förstå. Verden er en utvikling av Guds vesen, er likesom dennes kropp og i enhver ting avspiler seg universum.

Viktigere skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • De concordantia catholica, Basel (1434)
  • De reparatione calendarii, Basel
  • De docta ignorantia ferdig (1440)
  • De coniecturis (1441)
  • Flere mindre traktater
  • fire dialoger De idiota, bland annet De sapientia og De staticis experimentis, men den viktigste er De mente (1450)
  • De visione Dei (1453)
  • De Possest (1460)
  • Compendium sive compendiossisima directio (1463)
  • De apice theoriae (1464)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hoskin, M. ed; The Cambridge Concise History of Astronomy, Cambridge University Press (1999). ISBN 978-0-521-57600-0
  • Duhem, P.; Medieval Cosmology (1985).
  • Grant, E.; Much Ado about Nothing: Theories of Space... (1981).
  • Rotta, P.; Nicolo Cusano (1942).
  • Brett, H.; Nicholas of Cusa (1932).
  • A. Herrlin; Studier i Nicolaus av Cues filosofi (1892).

Källor[rediger | rediger kilde]


Commons Commons: Nikolaus von Kues – bilder, video eller lyd