Gyldentall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Gyldentall eller gyllentall (latin aureus numerus) er et årsnummer i den 19-årige månesyklusen, bestemmende for påskens plassering.

I 432 f.Kr. fant den greske astronomen Meton ut at månefasene gjentok seg på de samme datoene hvert 19. år.[1] Hvis man i løpet av 19 år regner tolv månesykluser (måned) i tolv av disse årene, og i syv av disse årene skyter inn en trettende månesyklus (måned) i året, vil sol- og månekalenderen synkroniseres med stor presisjon. Denne oppdagelsen ble derfor kalt Metons syklus. Metons syklus er 235 (12 × 12 + 7 × 13) månesykluser (synodiske måneder) (6 939,688 døgn). Dette tilsvarer igjen nesten nøyaktig 19 tropiske år (6 939,602 døgn).

Den første syklusen lot man begynne i år 1 f.Kr. (år 0 eksisterer ikke). Denne fikk gyldentall 1, og de påfølgende årene fikk dermed gyldentall fra 2 til 19. Vi er nå inne i den 106. Meton-syklusen som går fra 2014 til 2033. Gyldentallet ble brukt til å beregne påskens fullmåne, hvoretter påskedagen inntreffer påfølgende søndag. Gyldentallet i den julianske kalenderen, inkludert den gregorianske reformen, kan utregnes ved å dele det aktuelle årstallet med 19 og legge 1 til tallet i resten, slik:

Gyldentallet = år mod 19 + 1
hvor
år er et årstall, og mod gir resten etter en heltallsdivisjon.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Finn gyldentallet for årene 2013 og 2014.

Gyldentallet2013 = 2013 mod 19 + 1 = 18 + 1 = 19
Gyldentallet2014 = 2014 mod 19 + 1 = 0 + 1 = 1

Så 2013 og 2014 hører til hver sin Metons syklus.

Gyldentall ble også brukt på enkelte avanserte primstaver og i runekalendere.
Gyldentallet hadde praktisk anvendelse så lenge den julianske kalenderen var i bruk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Metons syklus (snl.no).