Vindenes tårn (Vatikanet)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Torre dei Venti 2011.jpg
Sala della Meridiana: fresken Jesus stiller stormen, av Niccolò Circignani.
Vindenes tårn er i midten av fotografiet.

Vindenes tårn (italiensk: Torre dei Venti, også Torre Gregoriana) er en viktig del av det tidligere Vatikanets stjerneobservatorium i Vatikanbyen. Det ligger nord i de vatikanske hager og ble bygget av arkitekten Ottaviano Mascherino fra Bologna.

Byggingen[rediger | rediger kilde]

Byggingen ble igangsatt i 1578 av pave Gregor XIII som var oppsatt på å reformere kalenderen. Formålet var først og fremst de observasjoner som ble foretatt for å bistå i utviklingen av den gregorianske kalender. I 1580 stod det 73 m høye tårnet ferdig.

Sala della Meridiana[rediger | rediger kilde]

I 1579 dekorerte Niccolò Circignani og Mathijs Bril annen etasje av tårnet. Bril malte landskapene og Circignani skikkelsene. Salen har navn etter meridianen – en rett linje i nord-syd-retning som i 1580 ble innlagt i hvit marmor i gulvet. Gjennom et hull i fresken Jesus stiller stormen kaster middagssolen sine stråler ned på denne meridianen, og slik kan solhøyden gjennom årstidene måles.

Sala della Meridiana var senere dronning Christina av Sveriges første residens i Roma; hun var da fersk konvertitt til katolisismen.

Formålet[rediger | rediger kilde]

Hensikten var å sette Kirkens astronomiske vitenskapelige miljø i stand til å forberede en kalender. Den kalabriske doktor/astronom Aloysius Lilius[1][2] ved hjelp av jesuittpresten og astronomen Christopher Clavius forberedte det endelige forslaget. Arbeidet munnet ut i at paven innførte den gregorianske kalenderen i 1582. Her dreide det seg i det vesentligste om å sørge for at det målte året virkelig tilsvarte det astronomiske året. Vårjevndøgn (primær-equinox) skulle atter falle på 21. mars, slik det var fastlagt av det første konsilet i Nikea i 325. Frem til 1582 gjaldt den (etter Julius Cæsar oppkalte) julianske kalender, som i forhold til årets reelle lengde var elleve minutter og fjorten sekunder for lang. I løpet av 128 år summerer denne lille feilen seg til ett fullt døgn.

Tårnet i dag[rediger | rediger kilde]

Tårnet er ikke lenger så relativt frittstående som før; det er blitt integrert med tilbygninger og forbindelseskorridorer for Vatikanmuseet og er nå i vestre fløy av Vatikanbiblioteket. Den nordlige avgrensning er en korridor av Pirro Ligorio som nå er en del av Vatikanmuseets utstillingsarealer.

Betegnelsen «Vindenes tårn» (som er langt mer kjent enn «Det gregorianske tårn») skyldes sannsynligvis at det her ikke bare ble gjort astronomiske observasjoner. Man undersøktre også vindene; vindretninger, vindstyrke. En værhane overførte vindretningen til en viser inne i tårnet (den fungerer ikke lenger). Også den malte dekorasjonen der knyttes til temaet «vind og storm».

Det vatikanske stjerneobservatorium er nå flyttet dels til Castel Gandolfo, dels til USA.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Artikler
  • de Solla Price, Derek J. The Tower of the Winds. National Geographic, April 1967, pp. 587–96.
Bøker
  • Courtright, Nicola. Gregory XIII's Tower of the Winds in the Vatican. PhD thesis, New York University, 1990. OCLC 25839912
  • Courtright, Nicola. The Papacy and the Art of Reform in Sixteenth-Century Rome: Gregory XIII's Tower of the Winds in the Vatican. Monuments of papal Rome. Cambridge/New York: Cambridge University, 2003. ISBN 9780521624374
  • Antoon Stein, Johan Willem Jakob . The Meridian Room in the Vatican "Tower of the Winds. Vatican City: Specola vaticana, 1950. OCLC 132692419

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Torre dei Venti, Vatican City – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

  • Arkivert [Date missing] hos asv.vatican.va [Error: unknown archive URL] auf den Webseiten des Vatikanischen Geheimarchivs