Tore Sandberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tore Sandberg
Tore Sandberg (til høyre) ved Fritz Moens grav. Til venstre John Christian Elden.
Født23. apr. 1944[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Asker
BeskjeftigelseJournalist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRettssikkerhetsprisen (2011)
John I. Alvheims ærespris (2007)
Amnestyprisen (2006)
Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister (2006)
Zola-prisen (2005)

Tore Sandberg (født 23. april 1944, i Asker) er en norsk journalist, forfatter og privatetterforsker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han begynte som journalist i Dagsnytt radio i 1968. I 1974 gikk han over til Dagsrevyen der han arbeidet frem til 1982. Han startet da sammen med sin kone; Kristin, firmaet Tore Sandberg A/S, som produserte informasjonsvideoer og arrangerte kurs for privat og offentlig virksomhet. I perioden 1990-1991 lagde firmaet TV-programmet I søkelyset sammen med Oslo politikammer. Programmet ble sendt på TVNorge.

Mens Sandberg arbeidet med TV-programmet ble han kontaktet av Sten Ekroth, som hadde skrevet en bok om det han mente var et fatalt justismord mot Per Liland (Liland-saken). Tore Sandberg trodde ikke på Ekroth og hans bok og ville dokumentere at han tok feil. Dermed var Sandberg i gang med Liland-saken. Per Liland ble med hjelp av Tore Sandberg og andre frikjent for drap i 1994. Dermed var et av de største justismord avdekket i norsk historie. Per Liland fikk en erstatning på 13 millioner kroner. Etter avsløringen av justismordet i Liland-saken vedtok Stortinget at det skulle nedsettes et eget granskingsutvalg som skulle utrede hva som gikk galt i denne saken. Granskningsutvalget konkluderte med at:

«Liland-saken neppe var blitt gjenopptatt hvis det ikke var for det arbeidet som de private etterforskerne Ekroth og Sandberg hadde bidratt med»

Etter Liland-saken ble Sandberg engasjert av ukebladet Se og Hør for å arbeide som privatetterforsker. Formålet var at han skulle hjelpe personer som hadde følt seg maktesløse mot det norske rettsvesenet. Det var i forbindelse med dette at Sandberg i 1998 engasjerte seg i saken til Fritz Moen som ble dømt for drapene på Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. Moen hadde sonet over 18 år i fengsel for de drapene. Høyesterett tok til følge begjæringen om at Sigrid Heggheim-saken skulle opp til ny behandling. Moen ble frikjent for dette drapet i 2004. Først i 2006 har Fritz Moen etter sin død blitt frikjent for begge drapene med hjelp av Tore Sandberg og John Christian Elden. Tore Sandberg har dermed vært med på å avdekke enda et justismord som er langt mer alvorlig enn det han avdekket i Lilandsaken. Saken er kjent som Moen-saken.

23. oktober 2008 ble det kjent at Tore Sandberg har medvirket til at nok en sak der en psykisk utviklingshemmet som ble dømt for mord, blir tatt opp til ny behandling etter avgjørelse i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Dette gjelder Åge Vidar Fjell fra Skien, som i 1990 ble dømt til sju års fengsel og ti års sikring for drapet på en nabo i den såkalte Kilebygda-saken.

Tore Sandberg ble tildelt Zola-prisen for 2005. I 2006 ble han tildelt Amnestyprisen, Kultur- og kirkedepartementets menneskerettspris og Olav Selvaags minnepris. I 2007 mottok han John I. Alvheims ærespris. I 2008 ble han tildelt Sankt Hallvard-prisen.

Tore Sandberg la den 20. mars 2009 fram deler av en bevismengde han mener kaster nytt lys over Orderud-saken, deriblant et angivelig kulehull i boligen som ikke tidligere er oppdaget, vitner som ikke tidligere er avhørt, og en ny teori om at det var Anne Orderud Paust som var målet. Sandberg opplyste at han på grunnlag av disse bevisene forbereder en ny sak for gjenopptakelseskommisjonen. Aktoratet i Orderud-saken mener derimot at dette ikke er nok til å få opp saken på nytt.

Dokumentarfilmen «Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen» hadde premiere i 2009.

Bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]