Audgunn Oltedal
| Audgunn Oltedal | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | 12. apr. 1945 (79 år)Høle | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, redaktør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Audgunn Oltedal (født 12. april 1945 på Høle)[1] er en norsk mediaforsker, redaktør og journalist som jobbet i NRK, blant annet som programleder i Dagsrevyen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hennes første journalistjobb var i den kristne bergensavisen Dagen under Arthur Berg.[2] Oltedal ble cand.mag. i 1973 ved Universitetet i Bergen og ble umiddelbart med i Norsk kulturråd 1973 der hun satt til 1980, samtidig med at hun var første redaktør i ukeavisa Ny Tid fra 1975 til 1979. Så fikk hun jobb for Dagsrevyen, og i 1981 ble det meldt at Lars-Jacob Krogh nektet å opptre med henne grunnet et innslag hun laget om atomangrep på Oslo.[3]
Hun ga seg som nyhetsanker i 1990,[2] året etter hun hadde blitt tildelt til et stipend på 23 000 svenske kroner fra Nordisk råd for å studere nordisk samhandling om genteknologi,[4] et tema hun ga ut to bøker om (1988 og 1992). Samme året (1990) ble hun styreleder (den første kvinnelige) i det nynorske forlaget Samlaget, et verv hun hadde til 1994. I 1995 endte hennes fireårs periode som redaksjonssjef for samfunns-redaksjonen i allmennavdelingen i NRK.[5] Fra 1996 figurerer hun som programsekretær.
Tre år senere (1997) ble hun cand.philol. ved Universitetet i Oslo med en hovedoppgave om etikk i media. Det året var hun også innvalgt i Rådet for medieforskning, fortsatt for NRK.[6] I 1998 overtar hun for Hans Erik Matre som programleder for mediaprogrammet Deadline på NRK2, men programmet ble lagt ned etter omkring ett år.[7] I 2004 ble fikk hun jobb som førstelektor i presseetikk og undersøkende journalistikk på Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Fra 2002 til 2008 var hun styremedlem i Ivar Aasen-instituttet i Volda.[8] I 2012 ble hun medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i Norsk Kvinnesaksforening.[9]
Om morens oppvekst på Ims utga hun i 2012 boka Eli og andre frekke sjarmørar. Samme året utga hun ei bok i anledning at det var hundre år siden kvinnelig stemmerett i Norge, der hun blant andre beskrev sin oldemor Sofia Ur (1869–1948).[10]
Egne bokutgivelser[rediger | rediger kilde]
- Kristin Aalen Hunsager og Audgunn Oltedal (1988). Inn i genalderen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252131646.
- Thomas Grünfeld og Audgunn Oltedal (1992). Genteknologi. Oslo: Samlaget. ISBN 8252137334.
- Den myndige journalisten, IJ-forlaget, 2001
- Venstrepopulisme, antologi, Kolofon, 2009. Med Nils Aarsæther og Knut Heen
- Vesentlig og viktig?, intervju med 29 journalister. IJ-forlaget, 2012.
- Eli og andre frekke sjarmørar, Kolofon, 2012. Med Magni Øvrebotten og Siri Bløtekjær.
- Formødrenes stemmer : Kvinneliv rundt stemmeretten, Pax, 2012. (red. sammen med Arnhild Skre).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ At hun er fra Høle er nevnt i Om oldemora til Audgunn Oltedal i Strandbuen den 22. mai 2013.
- ^ a b Programlederen underviser i Vårt Land den 24. oktober 2007.
- ^ Dagbladet for 25 år siden i Dagbladet den 13. oktober 2006.
- ^ Stipendier fra Nordisk råd i Aftenposten den 13. juni 1989.
- ^ Lasse Gimnes, NRK-sjefer på oppsigelse i VG den 31. juli 1994.
- ^ Ny leder i Rådet for medieforskning i Aftenposten den 1. september 1997.
- ^ Børre Haugstad, Deadline for Matre i VG den 13. mars 1998.
- ^ Audgunn Oltedal 70 år i Stavanger Aftenblad den 11. april 2015.
- ^ Referat fra landsmøte i Norsk Kvinnesaksforening 12. mai 2012
- ^ Guri Hjeltnes, "Eg tek den fyrste som kjem" Arkivert 18. august 2016 hos Wayback Machine. i Aftenbladet den 14. januar 2013.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Audgunn Oltedal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Audgunn Oltedal på Internet Movie Database
- (no) jobbeside