Yama Wolasmal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Yama Wolasmal
Yama Wolasmal - Ti år i krigen (5715155961) (cropped).jpg
Født1982[1]
Kabul
Beskjeftigelse Journalist, programleder
Nasjonalitet Norge, Afghanistan

Yama Wolasmal (født 1982 i Kabul i Afghanistan) er en norsk journalist og programleder for NRKs nyhetsprogram Dagsrevyen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wolasmal er født i Kabul i Afghanistan og kom til Norge som kvoteflyktning i 1986. Han er oppvokst på Grünerløkka i Oslo med foreldre og ti søsken.[2]

Wolsmal begynte sin journalistkarriere som vikar i avisen Dagbladet, før han gikk videre til TV 2. Der jobbet han hovedsakelig som utenrikskorrespondent, men tok permisjon i 2010–2011 og bosatte seg midlertidig i fødebyen Kabul.[2] Der jobbet han som korrespondent for den engelskspråklige, kinesiske nyhetskanalen CCTV English.[3]

I 2011 kom han tilbake til TV 2, der han blant annet jobbet som nyhetsanker i TV 2 Nyhetskanalen og som programleder for aktualitets- og debattmagasinet Underhuset. I 2017 ble han ansatt i NRK Nyheter, og fra november 2017 ble han ansatt som fast programleder i DagsrevyenNRK1 etter Jon Gelius.[3] For programlederjobben i Dagsrevyen ble nominert til Gullruten 2019 i klassen beste programleder.[4]

Annet[rediger | rediger kilde]

Wolasmal bor på Lørenskog med sin kone Shara. I 2016 ble han tildelt TV-prisen av Riksmålsforbundet for fremragende språkbruk på fjernsyn. I tillegg til norsk og engelsk snakker Wolasmal pashto, dari, urdu og persisk.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.seher.no/kjendis/nrk-yama-overlevde-mot-alle-odds/70067943
  2. ^ a b «Egentlig skulle han vært død». www.abcnyheter.no (norsk). 18. november 2017. Besøkt 12. mai 2019. 
  3. ^ a b NRK (17. oktober 2017). «Yama Wolasmal ny programleder i Dagsrevyen». NRK. Besøkt 12. mai 2019. 
  4. ^ «Dette er de nominerte til Gullruten 2019». nrk.no. 5. april 2019. Besøkt 12. mai 2019. 
  5. ^ «TV2-reporter Yama Wolasmal lange vei til Riksmålsprisen». Riksmålsforbundet. 30. juli 2016. Besøkt 12. mai 2019.