Knut Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Olsen
Født26. juli 1953
Bærum
Død11. januar 2011 (57 år)
Ektefelle Guro Eriksen
Beskjeftigelse Journalist og programleder
Nasjonalitet Norge

Knut Olsen (født 26. juli 1953 i Bærum, død 11. januar 2011[1]) var en norsk journalist og programleder i NRK Dagsrevyen. Han arbeidet fra 1983 til sin død som journalist i Norsk rikskringkasting, med enkelte avbrudd der han hadde andre stillinger i mediebransjen.[trenger oppdatering] Fra 2008 var han nyhetsanker sammen med Nina Owing.[trenger oppdatering] Olsen var programleder, sammen med blant andre kollega Ingvild Bryn for direktesendingen, da USAs president Barack Obama kom til Oslo høsten 2009 for å motta Nobels fredspris. Sammen med forfatter Jo Nesbø og Per Sundnes åpnet og kommenterte han også den store konserten for Nelson Mandela i Tromsø 11. juni 2005, 46664 Arctic.

Han ble samme år nominert til Gullruten 2006 i kategorien «Beste mannlige programleder».

Knut Olsen var kjent fra en rekke aktualitetsprogrammer på NRK-TV. Han ledet mer en 400 direktesendinger med programmet Redaksjon 21 fra 1999 til 2002. I 2007 ledet han debatt-programmet Standpunkt sammen med Nina Owing. I forbindelse med stortingsvalget 2005, kommunevalget 2007 og stortingsvalget 2009 ledet han Partilederdebatten sammen med Lisbeth Skei. I NRKs valgsendinger ledet han «Folkemøtene» i 2003, 2005 og 2007. Fra 2002 til 2006 var han programleder for programmet Brød og Sirkus på NRK2 som blandet aktuell politisk debatt med satire, karikaturer og musikk.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Olsen startet sin journalist-karriere som freelancer for Klassekampen og avisen Nordlands Framtid i Bodø før han i 1983 begynte i NRK. Han debuterte som radioreporter i NRK Østfold i Fredrikstad, fortsatte i NRK Østlandssendingen og i P2s Oslo-redaksjon.

I 1990 begynte han sin TV-karriere i debattprogrammet Antenne Ti, sammen med blant andre Ole Kristen Harborg, Finn H. Andreassen, Per Ståle Lønning og Viggo Johansen. Antenne Ti var et aktuelt magasin som i form og innhold satte preg på mange av de nye debattformatene til NRK i årene framover. Programmet var det første som sendte TV-debatt fra et fengsel i Norge (Ullersmo landsfengsel) med både innsatte og ansatte i panelet. Antenne Ti var også tidlig ute med direktesendte fjernsynssendinger fra aktuelle lokalsamfunn, for eksempel fra Askim i Østfold da dekkfabrikken ble lagt ned.

I 1992 begynte Knut Olsen som reporter i Dagsrevyen, og markerte seg blant annet med en prisbelønt reportasje fra krigen i Bosnia. Han vant Gullruten for samme reportasje. Sammen med blant andre Claus Wiese jobbet han som reporter under OL på Lillehammer i 1994 og OL i Nagano i 1998.

I løpet av sin tid som programleder ble han blant annet utsatt for en kampanje kalt «Stopp Knut Olsen!». I et debattintervju høsten 2001 tok han et oppgjør med forsker Jarle Synnevåg, som hadde rettet kritikk mot islam og muslimer på nettet. Synnevåg fikk 10 000 kr i bot for rasisme. og mistet sin jobb i Forsvaret. Olsen beklaget senere sine utfall mot Synnevåg under intervjuet.[2]

Personlige forhold[rediger | rediger kilde]

Olsen vokste opp på Hosle i Bærum og var bror til Øystein Olsen, ny sjef for Norges Bank fra 5. januar 2011.[3] Han studerte i Tromsø 1973–75. Fra 1977 til 1981 arbeidet han ved Bodø Mekaniske Verksted og var i denne perioden tilknyttet AKP(m-l). Han har i ettertid karakterisert ml-bevegelsen som «en tragisk avsporing av et berettiget opprør». Han studerte mediefag ved Distriktshøgskolen i Volda 1981–83. Han har malt flere akvareller. Olsen bodde i voksen alder på Bærums Verk, var gift og hadde fem barn.[4] Datteren Thea jobber som sportsanker hos TV 2.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Espen Aas (11. januar 2011). «Knut Olsen er død». NRK. Besøkt 27. januar 2011.  Nekrolog Knut Olsen
  2. ^ «Knut Olsen: - Jeg gikk over streken». VG. 26. september. Besøkt 26. september 2008.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  3. ^ «NRK-Knut Olsen: – Broren min blir en bra sentralbanksjef». budstikka.no. 22. oktober 2010. Besøkt 23. oktober 2010. 
  4. ^ «TV-INTERVJUET : Knut Olsen». Dagbladet. 4. mars 1999. Arkivert fra originalen 2016-03-06. Besøkt 26. september 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]