Reportasje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Reportasje er en faglitterær genre som primært brukes i nyhetsmedia, slik som aviser, tidsskrifter, radio og fjernsyn. I sin alminnelighet dekker reportasjen aktuelle eller dagsaktuelle hendelser. Såkalte «featuresaker» kan også ha reportasjepreg, men er i mindre grad dagsaktuelle, og er vanligvis mer omfattende enn nyhetsreportasjer.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Innhold

Stoff som dekkes i reportasjeform skal ha en viss «nyhetsverdi». Nøyaktig hva dette innebærer, har variert både i tid og utviklingen av selve media. I sin bok Editing and Design fra 1972 stilte den mangeårige redaktøren i Times Harold Evans opp følgende kriterier:

  • Saken skal dreie seg om nødvendig informasjon og uvanlige fenomener
  • Saken skal bygge på observerte eller observerbare fakta
  • Saken skal bestå av en uhildet gjengivelse
  • Saken skal være fri for journalistens meningsytringer[1].
Form

Tradisjonelt bygger reportasjen på den såkalte «omvendte pyramide», hvor de sentrale saksopplysningene kommer først. I trykkmedia skjer dette i ingressen», som skal ha en lengde på omtrent syv til åtte satslinjer. Resten av reportasjen er mer utfyllende, og kan ha intervjuinnslag. Hoveddelen av trykte reportasjer består av brødtekst, gjerne med mellomtitler for å bryte opp satsbildet. En reportasje skal presentere sentrale fakta i fenomenet som blir omtalt, altså hva som skjedde, hvem som var delaktig, hvor og når det skjedde.[Note 1]I visse tilfeller søker journalisten også å beskrive hvordan og hvorfor en hendelse fant sted, enda det siste kan overlappe med såkalt kommentarjournalistikk.

Spesielt i avisreportasjer gjorde «den omvendte pyramide» seg ofte gjeldende,[2] idet mindre sentralt stoff gjerne ble henvist til slutten, slik at «saken kunne kuttes bakfra». I blysatsens tid betød det i praksis at de siste linjene ble brukket ut nedenfra, slik at teksten fikk plass i satsspeilet.[3]

Billedreportasje[rediger | rediger kilde]

Fra utviklingen av brukbar fotolitografi, omtrent på 1920- og 1930-tallet, ble fotoreportasjen, hvor teksten spiller en underordnet rolle, regnet som et eget område. Spesielt magasiner som Life bidro til dets popularitet, som nådde sitt høydepunkt på 1950-tallet, men gradvis avtok frem til 1980-årene. Kjente utøvere innenfor genren er blant annet Robert Capa, Alfred Eisenstaedt, Margaret Bourke-White og Henri Cartier-Bresson.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forfatteren Rudyard Kipling, som selv hadde journalistbakgrunn, har sammenfattet dette i sitt dikt «I Keep Six Honest...» (Ekstern lenke).

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Melvin Mencher (2010). Melvin Mencher's News Reporting and Writing (engelsk) (12 utg.). McGraw-Hill. ISBN 978-0073511993. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Owen Spencer-Thomas (18. november 2013). «News values: immediacy and technology» (engelsk). Besøkt 9. februar 2015. 
  2. ^ Marcus Errico m.fl. «The evolution of the summary news lead.» (engelsk). 
  3. ^ «Purdue Online Writing Lab» (engelsk). Owl.english.purdue.edu. 

Se også[rediger | rediger kilde]