Gwynedd

Gwynedd
Land		Storbritannia
Konst. land		Wales
Bevart grevskap:		Gwynedd
Status		Grevskap
Ligger ved		Caernarfon Bay St. George's Channel Cardigan Bay
Grunnlagt		1. april 1996
Adm. senter		Caernarfon
Areal		2 548 km²
Befolkning		120 813 (2024)
Bef.tetthet		47,4 innb./km²
ONS-kode		00NC
Walisiskkunskap		76,1 %
Gwynedd 52°50′00″N 3°55′00″V
Gwynedd på Commons

Gwynedd er et administrativt og bevart grevskap i det nordlige Wales. Det har sitt navn etter middelalderkongedømmet Gwynedd, og ble grunnlagt i 1974 som et av åtte administrative grevskaper i Wales. I areal er det et av de største, men det er tynt befolket. En stor del av befolkningen er walisisktalende, og Gwynedd er derfor igjen blitt et sentrum for walisisk nasjonalisme. Partiet Plaid Cymru fikk sitt gjennombrudd her.

Gwynedd er det nest største grevskapet i Wales, men tynt befolket, med et areal på 2540 km² og en befolkning på 117 400. Etter Bangor (18 322) er de største bosetningene Caernarfon (9 852), Bethesda (4 735) og Pwllheli (4 076). Grevskapet har den høyeste andelen walisisktalende i Wales, på 64,4 %, og regnes som et kjerneområde for språket.

Geografi

Gwynedd har en geografi med preget av fjell, og med en lang kystlinje mot vest. Grevskapet omfatter store deler av Snowdonia (Eryri), en nasjonalpark som inneholder Wales’ høyeste fjell, Snowdon (Yr Wyddfa; 1090 m). Mot vest er Llŷn-halvøya flatere og kjent for sin naturskjønne kystlinje, hvorav deler er beskyttet av Llŷn AONB som et område med spesielt vakker natur. Gwynedd inneholder også flere av største innsjøer og reservoarer i Wales, herunder den største, Bala Lake (Llyn Tegid).

Historisk bakgrunn

Festningen Criccieth Castle og stranden ved Criccieth.

Området som nå er grevskapet Gwynedd har spilt en framtredende rolle i Wales’ historie. Det utgjorde en del av kjernen i kongedømmet Gwynedd og det opprinnelige fyrstedømmet Wales, som under huset Aberffraw forble uavhengig av kongeriket England fram til Edvard I av Englands erobring mellom 1277 og 1283. Edvard bygde festninger i Caernarfon og Harlech, som nå er en del av UNESCOs verdensarven: «Kong Edvards festninger og bymurer i Gwynedd». Under den industrielle revolusjonen utviklet skiferindustrien seg raskt; på slutten av 1800-tallet var de nærliggende steinbruddene Penrhyn og Dinorwic de største i verden, og skiferlandskapet i Nordvest-Wales er nå et verdensarvsted. Gwynedd dekker majoriteten av de historiske grevskapene Caernarfonshire og Merionethshire.

1. april 1996, i forbindelse med en revidering av grensene mellom de forskjellige grevskap i Wales, mistet Gwynedd Anglesey, som ble en uavhengig enhet, og Aberconwy, som gikk til Conwy. Anglesey er med i det bevarte grevskapet.

Toponymi

Tidligere antok historikere som J.E. Lloyd at den keltiske kilden til ordet Gwynedd betydde «samling av stammer» – samme rot som det irske ordet fine, i betydningen «stamme». Videre erkjennes en forbindelse mellom navnet og det irske ordet Féni, et tidlig etnonym for irene selv, relatert til fían, «forbund av jakt- og krigere, forbund av krigere under en leder». Kanskje *u̯en-, u̯enə («strebe, håpe, ønske») er den indoeuropeiske stammen. Irene slo seg ned i nordvestlige Wales og i Dyfed på slutten av romertiden (slutten av 300-tallet). Venedotia var den latinske formen, og i Penmachno finnes det en minnestein fra ca. år 500 e.Kr. som lyder: Cantiori Hic Iacit Venedotis («Her ligger Cantiorix, borger av Gwynedd»). Navnet ble beholdt av stammen britonere da kongeriket Gwynedd ble dannet en gang på 400-tallet, og det forble det fram til invasjonen av Edvard I. Dette historiske navnet ble gjenopplivet da det nye grevskapet ble dannet i 1974.

Byer i Gwynedd

• Bala
• Bangor
• Barmouth
• Caernarfon
• Dolgellau
• Frongoch
• Pwllheli

Se også

• Kongedømmet Gwynedd

Eksterne lenker

• (cy) Offisielt nettsted
• (en) Gwynedd – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Bangor University