Hopp til innhold

Caernarfon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Caernarfon
Byen sett fra Caernarfon Castle.
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Gwynedd
Bevart grevskap:Gwynedd
StatusBy (town)
Ligger vedMenaistredet
PostnummerLL55
Befolkning10 072 (2021[1])
Kart
Caernarfon
53°08′N 4°16′V
Caernarfon på Commons

Caernarfon er en kongelig by, et samfunn og en havneby i grevskapet Gwynedd i Wales. Den har en befolkning på 9 852 (med landsbyen Caeathro).[2][3] Den ligger langs veien A4871, på den østlige bredden av Menaistredet, rett overfor øya Anglesey. Byen Bangor ligger 13,8 km nordøst, mens fjellet Snowdonia (Eryri) grenser til Caernarfon i øst og sørøst.

Rike naturressurser i og rundt Menaistredet tiltrakk menneskelig bosetting i forhistorisk tid. Ordovikere, en keltisk stamme, bodde i regionen i perioden kjent som romersk Britannia. Det romerske borgen Segontium ble etablert rundt år 80 e.Kr. for å underkue og kontrollere ordovikerne under den romerske erobringen av Britannia. Romerne kontrollerte regionen til fram til slutten av romersk styre i 382, ​​hvoretter Caernarfon ble en del av kongeriket Gwynedd. På slutten av 1000-tallet beordret Vilhelm Erobreren byggingen av en normannisk borg av typen motte-and-bailey i Caernarfon som en del av den normanniske invasjonen av Wales. Han lyktes ikke, og Wales forble uavhengig til rundt 1283.

På 1200-tallet nektet Llywelyn ap Gruffudd, herskeren av Gwynedd, å hylle og underkaste seg Edvard I av England, noe som førte til den engelske erobringen av Gwynedd. Dette ble etterfulgt av byggingen av festningen Caernarfon Castle, en av de største og mest imponerende festningsverkene bygget av engelskmennene i Wales. I 1284 ble det engelskinspirerte grevskapet Caernarfonshire etablert ved Rhuddlan-statuttene; samme år ble Caernarfon gjort til en borough, et grevskap og en markedsby, og sete for den engelske regjeringen i Nord-Wales.[4]

Caernarfon Castle, bygget i 1283.

Det walisiske huset Tudor havnet på den engelske tronen via Owen Tudor (walisisk: Owain ap Maredudd ap Tudur, (1400–1461) som var en walisisk hoffmann og den andre ektemannen til dronning Katherine av Valois (1401–1437), enke etter kong Henrik V av England. Han ble bestefaren til Henrik VII, grunnleggeren av Tudor-dynastiet (1485 til 1603). Det lettet fiendtlighetene mot engelskmennene og førte til at Caernarfon Castle forfalt. Byen fikk etterhvert en blomstringstid. I moderne tid fikk byen en status som et viktig turistsenter og sete for Gwynedd Council, med en blomstrende havn og marina. Caernarfon har ekspandert utover sine middelaldermurer og opplevd kraftig forstadsutvikling. Caernarfons befolkning omfattet den høyeste andelen walisisktalende borgere noe sted i Wales.[5] Statusen som kongelig borough ble gitt av dronning Elizabeth II i 1963 og endret til Royal Town i 1974.[6] Festningen og bymurene er en del av et verdensarven til UNESCO beskrevet som Castles and Town Walls of King Edward in Gwynedd («Festningene og bymurene til kong Edward i Gwynedd»).[7]

Toponymi

[rediger | rediger kilde]
Y Maes (Castle Square), sett fra festningsmuren.

Byens navn består av tre elementer: caer, yn og Arfon. «Caer» betyr «festning», i dette tilfellet enten det romerske castra, borgen Segontium, som ligger i utkanten av den moderne byen, eller det normanniske festningen som ble reist nær munningen av elven Afon Seiont. «Arfon» betyr «motsatt Môn (Anglesey)», og det fulle navnet betyr derfor «festningen i landet motsatt side av Anglesey».[8][9][10]

Den eldste britiske og romersk-britiske bosetningen ved Segontium ble kalt Cair Segeint («Borg Seiont») etter elven. Den var også kjent som Cair Custoient («Konstantins festning»),[11] etter en tro på at den var hovedstaden i Gwynedd under Konstantin, en påstått sønn av sankt Elen og keiser Magnus Maximus. Begge navnene forekommer i Historia Brittonum, tradisjonelt tilskrevet Nennius.[[12]En middelalderromanse om Maximus og Elen, Macsen Wledigs drøm, kaller hjemmet hennes Caer Aber Sein («Festning Seiontmouth» eller «festningen ved Seionts munning»), og andre diktere fra før den engelske erobringen, som Hywel ab Owain Gwynedd (1120–1170), brukte navnet Caer Gystennin.[13] Et charter fra 1221 av Llywelyn den store til kannikene ved klosteret i Penmon på Anglesey nevner Kaerinarfon, og den walisiske krøniken Brut y Tywysogion nevner både Kaerenarvon og Caerenarvon.[14][15]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Palace Street, som fører til festningen, med den gamle markedshallen til venstre

Caernarfon ligger på den sørlige bredden av Menaisundet, med utsikt mot Anglesey. Den ligger 13,8 km sørvest for Bangor, 31,2 km nord for Porthmadog og omtrent 12,9 km vest for Llanberis og Snowdonia nasjonalpark. Elven Afon Seiont har sin utløp i byen, og skaper en naturlig havn der den renner ut i Menaisundet. Caernarfon Castle ligger ved elvemunningen.[16]

Stamveien A487 går direkte gjennom Caernarfon, med Bangor i nord og Porthmadog i sør.

I luftlinje ligger toppen av Snowdon litt over 15,4 km sørøst for sentrum.

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Befolkningen er for det meste walisisktalende, og byen er et sentrum for walisisk nasjonalisme. I 1911 fikk David Lloyd George, som da var parlamentsmedlem for byen, idéen at Prince of Wales burde innsettes på Caernarfon Castle. Han mente at dette kunne dempe nasjonalistiske strømninger, og samtidig øke britisk patriotisme. Seremonien, der den framtidige Edvard VIII ble innsatt som Prince of Wales, fant sted 13. juli samme år, og medførte et sjeldent besøk fra kongefamilien. Dette ble gjentatt 1. juli 1969, da prins Charles ble innsatt. I den forbindelse kom en rekke trusler mot arrangementet fra walisiske nasjonalister, men det hele fant sted uten uforutsette hendelser.

Royal Welch Fusiliers (Welch er en gammel stavemåte i stedet for Welsh, walisisk) har sitt regimentsmuseum i byen.

Caernarfon var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 1894, 1906, 1921, 1935, 1959 og 1979. I tillegg ble det avholdt uoffisielle nasjonale eisteddfodau der i 1877 og 1880.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Caernarfon Community in Wales, City Population
  2. ^ «Cyngor Tref Frenhinol Caernarfon Royal Town Council», Cyngortrefcaernarfon.llyw.cymru.
  3. ^ «Welcome for Queen in royal town», BBC. 27. april 2010.
  4. ^ Edwards, Gareth: «Caernarfon Tourist Information», Visitcaernarfon.com. Arkivert fra originalen den 5. oktober 2013.
  5. ^ «2011 Census results by Community», Welsh Language Commissioner. Arkivert fra originalen den 14. september 2017.
  6. ^ How does a town get a 'royal' title? "BBC News 17. mars 2011.
  7. ^ «Castles and Town Walls of King Edward in Gwynedd», UNESCO.
  8. ^ «Carnarvon - Carnarvonshire», British History Online
  9. ^ «Caernarfon place-name», History Points
  10. ^ Taylor (1997), s. 4
  11. ^ Stevensons 1838-utgave av Nennius: Historia Brittonum, s. 20.
  12. ^ Ford, David Nash (2000): «The 28 Cities of Britain», Britannia. Arkivert fra [originalen] 15. april 2016
  13. ^ William, Ifor (1920): Breuddwyd Maxen, Bangor
  14. ^ «Carnarvon Rent Rolls 1832 and Poor Relief 1788», Cefnpennar.com. Arkivert fra [1] den 31. mars 2009.
  15. ^ Jones, Thomas, red. (1941): Brut y Tywysogion[:] Peniarth MS. 20. Cardiff.
  16. ^ «Caernarfon Castle», Snowdoniaguide.com.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Caernarfon&oldid=25433177»