Bruno Heim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bruno Heim
Født5. mars 1911[1][2][3]Rediger på Wikidata
Olten[4]Rediger på Wikidata
Død18. mars 2003[5][2][3]Rediger på Wikidata (92 år)
OltenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, katolsk prest (1938–)[6]Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved Det pavelige universitet Sankt Thomas AquinasRediger på Wikidata
Nasjonalitet SveitsRediger på Wikidata
Utmerkelser Offiser av Æreslegionen, offiser av Ordre des Palmes académiques, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstordenRediger på Wikidata
Våpenskjold
Bruno Heims våpenskjold
Heims våpenskjold som erkebiskop med bl.a. gull (engelsk:Or) løvesølv (engelsk:Argent) bunn, som er et unntak fra den heraldiske fargeregelen

Bruno Bernard Heim (født 5. mars 1911 i Olten i Sveits, død 18. mars 2003 samme sted) var en av Vatikanstatens diplomater og hadde sist tittelen erkebiskop av Xanthus. Han var fra 1973 til 1985 Vatikanstatens første apostoliske nuntius (tilsvarende ambassadør) i Storbritannia etter tidligere å ha vært blant annet apostolisk delegat i Skandinavia med sete i København.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bruno Heim var sønn av stasjonsmester Bernard og hans ektefelle Elisabeth Heim-Studer.

I 1934 tok Heim doktorgrad i filosofi ved Pontificio Collegio Internazionale Angelicum i Roma, og fortsatte med teologiske studier i Roma, ved universitetet i Freiburg og i Solothurn i Sveits.

Prest[rediger | rediger kilde]

I 1938 ble han presteviet. Han ble så kapellan i to sveitsiske menigheter. I 1942 returnerte han til Roma for å studere ved Det pavelige diplomatakademi, og returnerte deretter til Sveits. Så tok han doktorgrad i kirkerett fra Gregoriana i 1946.

I 1947 ble han personlig sekretær for erkebiskop Angelo Roncalli, den senere pave Johannes XXIII, da denne var nuntius i Paris. Heim forble i Paris i fire år, og der la han sammen med erkebiskop Roncalli grunnlaget for en renessanse innen den katolske kirkes heraldikk. Heim ble deretter postert til nuntiaturet i Wien (1950-1954). Deretter kom han til det apostoliske nuntiatur i Bonn (1954–1961). Etter at erkebiskop Aloysius Muench fratrådte som nuntius til Tyskland (Vest-Tyskland) den 9. desember 1959 var Heim chargé d'affaires for det tyske nuntiatur inntil utnevnelsen av Corrado Bafile til ny apostolisk nuntius til Tyskand den 13. hebruar 1960.

Erkebiskop, apostolisk delegat, nuntius[rediger | rediger kilde]

De nordiske land: Den 10. desember 1961 ble Bruno Heim bispeviet og utsett til apostolisk delegat til Skandinavia. Biskop Franziskus von Streng ordinerte ham i St. Ursen i Solothurn til titulærerkebiskop av Xanthus. Medkonsekrerende var hjelpebiskop i Münster, Heinrich Tenhumberg, og biskop Johannes Theodor Suhr O.S.B. av København.

I 1962 grunnla han St. Ansgar-Werk Schweiz og skapte med dette et sveitsisk organisatorisk grunnlag for materielle og personalmessige hjelpetiltak for den katolske diaspora i Skandinavia. Han var Pavens mann i Skandinavia fra 1961 til 1969. og fra 1966 pro-nuntius i Finland (1966–1969).

Egypt: Han varså i en årrekke pro-nuntius i Egypt (1969–1973).

Storbritannia: Til sist var han fra 1973 til 1985 den første pavelige nuntius til London siden reformasjonstiden. Her etablerte han tette kontakter med det britiske kongehus og til regjeringen, og vant en viss anseelse for å ha fremmet det som innenkirkelig ble oppfattet som kloke og bredt forankrede kandidater til landets bispestoler. Blant de msom ble ansett å være «Heims utnevnelser» var George Basil Hume (1976) og Maurice Noël Léon Couve de Murville (1982).

Fra 1985 var erkebiskop Heim pensjonist, bosatt i Olten i Sveits. I mai 2002fikk han slag, den og døde 18. mars 2003. Han ble begravet på sitt hjemsted Neuendorf (Solothurn) ved siden av kirken der.

Heraldikk[rediger | rediger kilde]

Heim er særlig kjent for å ha skapt og tegnet tallrike våpenskjold for katolske geistlige i en lang rekke land, blant annet i 1963 for katolsk biskop i Oslo John Willem Gran, samt for katolske biskoper i de andre nordiske landene. Slike biskopsvåpen består av skjold som er firedelt (kvadrert) med farger (tinkturer) og figurer fra embetsvåpenet gjengitt i 1. og 4. felt, og tilsvarende fra biskopens person- eller slektsvåpen i 2. og 3. felt. Skjoldet er lagt på en opprett korsstav og omgitt av øverst en prelathatt (med pull og vid brem) som det henger en snor med seks dusker ned fra på hver side av skjoldet. Under skjoldet står det et personlig valgspråk, vanligvis på latin, for biskopen.

Heim sto også bak våpenskjoldene til pavene Johannes XXIII, Paul VI, Johannes Paul I og Johannes Paul II. I 1978 hadde han skrevet i Heraldry in the Catholic Church at bokstaver fra alfabetet burde unngås, men han støttet bokstaven M i Johannes Paul IIs våpenskold ettersom polsk heralidik har «hyppig bruk av bokstaver.

Heim var medlem av 20 lands heraldiske foreninger, blant annet Heraldisk Selskap, og medlem av Académie internationale d'héraldique.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Utgitte bøker[rediger | rediger kilde]

  • Heim, Bruno Bernard. Wappenbrauch und Wappenrecht in der Kirche. Walter AG, Olten 1947.
  • Heim, Bruno Bernard. Coutumes et Droit Héraldiques de l'Eglise. Beauchesne, Paris 1949, new edition 2012 (ISBN 978-2-7010-1995-6).
  • Heim, Bruno Bernard. Armorial: Armorial Liber Amicorum. Gerrards Cross, England, UK: Van Duren, 1981 (ISBN 0-905715-16-0).
  • Heim, Bruno Bernard. Heraldry in the Catholic Church: Its Origins, Customs, and Laws, New Jersey: Humanities Press Inc, 1978 (ISBN 0-391-00873-0).
  • Heim, Bruno Bernard. Or and Argent, Gerrards Cross, Buckinghamshire, England, UK, Van Duren, 1994 (ISBN 0-905715-24-1).

Omtale[rediger | rediger kilde]

  • Christer Bøkwall og Jan Raneke (redaktører): Skandinavisk Vapenrulla, hefte 3 og 4, Malmö 1964, med Heims våpen som erkebiskop, tegnet av ham selv (SVR-37-64), Grans biskopsvåpen (SVR-59-64) samt biskopsvåpenet for biskop John E. Taylor (SVR-60-64), Stockholm. Hefte 5, Malmö 1965, har biskopsvåpnene for Theodor Suhr, København, og Paul Verschuren, Helsinki.
  • Nils G. Bartholdy: «Bruno Bernhard Heim: Or and Argent (1994)» (bokanmeldelse), Heraldisk Tidsskrift, bind 8 nr. 74, 1996
  • Barnes, Paulinus:«The Most Rev Bruno Heim». The Independent, 26.3.2003. Besøkt 1. januar 2011.
  • Sainty, Guy: The Papal Orders. ChivalricOrders.org. Besøkt 1. januar 2011.
  • Stanford, Peter: «The Most Rev Bruno Heim». The Guardian, 25. 3. 2003. Besøkt 1. januar 2011.
  • «The Most Reverend Bruno Heim». The Daily Telegraph, 24.3. 2003. Besøkt 1. januar 2011.
  • Schweizerische Kirchenzeitung, nr 9, 2001
  • Solothurner Zeitung, 29. 7. 2003
  • Peter Kurrild-Klitgaard: Nordiske heraldiske exlibris, København 2019 (hans ex libris side 53)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Bruno Bernard Heim, Find a Grave 166909785, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 130173789, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID heimbb, besøkt 27. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ bheimbb.html, lest 27. oktober 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]