Heinrich Tenhumberg
| Heinrich Tenhumberg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 4. juni 1915[1][2] Lünten | ||
| Død | 16. sep. 1979[1][2] (64 år) Münster[3] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1939–), katolsk biskop (1958–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Heinrich Tenhumberg (født 4. juni 1915 i Lünten ved Vreden i provinsen Westfalen i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 16. september 1979 i Münster i Vest-Tyskland) var katolsk biskop av bispedømmet Münster fra 1969 til 1979.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Heinrich Tenhumberg fra det sterkt katolske området Münsterland var den eldste av en from bondefamilie på seks barn. Han bestemte seg tidlig for prestekallet.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble ordinert til prest i 1939 av biskopen av Münster Clemens August von Galen. I 1947 ble han prest ved St. Pauls-katedralen i Münster. Han tok seg av koordineringen for lekfolksapostolatet og den katolske landungdommen. Han var prest i Schönstatt-bevegelsen.
Hjelpebiskop i Münster[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt til titulærbiskop av Thuburnica og til hjelpebiskop av Münster. Han ble bispeviet 20. juli 1958 av biskop Michael Keller; medkonsekratorer var hjelpebiskop Heinrich Baaken i Münster og biskop Franz Hengsbach av Essen.
Fra 1962 til 1965 deltok han som biskop på Det andre Vatikankonsil. Han utøvde en klar innflytelse på konsilsdekretet Apostolicam actuositatem som omhandlet lekfolkets apostolat. Han var også engasjert i ungdomssjelesorgen.
I 1966 ble han president for Katholisches Büro, som er et instrument for den katolske kirke for dialog med de tyske myndigheter. I juni 1968 oppfordret han Den tyske katolske bispekonferanse (DBK) til å vurdere former for demokratisering i kirken, han mente at kirkens hierarkiske struktur begrenset demokratiseringstendensene. Man burde motarbeide embedskirkens overdrevne og dogmatisk misforståtte selvforståelse og samtidig møte mange troende kristnes legitime krav om moderat medansvar og medbestemmelse. Tenhumberg foreslo derfor felles konsultasjoner mellom DBK og Zentralkomitee der deutschen Katholiken, som «om nødvendig [...] kunne betraktes som et foreløpig stadium og en foreløpig øvelse for en senere form for en nasjonal synode». Med dette hadde han gitt ansatsen til Würzburg-synoden, Fellessynoden for bispedømmet i Forbundsrepublikken Tyskland.[4]
Biskop av Münster[rediger | rediger kilde]
Etter at biskop Joseph Höffner ble overført til erkebispedømmet Köln som koadjutoererkebiskop til kardinal Josef Frings den 6. januar 1969, valgte katedralkapitlet i Münster hjelpebiskop Tenhumberg som hans etterfølger. Pavelig bekreftelse fra pave Paul VI fulgte den 7. juli 1969, og innsettelsen fulgte den 14. september 1969.
Biskop Tenhumbergs beslutning i 1975 om å trekke tilbake den kirkelige læretillatelsen fra teologiprofessor Horst Herrmann på grunn av hans kritikk av kirken, var gjenstand for offentlig kontrovers. Dette var det første tilfelle av dette slag i Forbundsrepublikken Tyskland.[5]
Tenhumberg døde etter alvorlig sykdom den 16. september 1979 og ble gravlagt i bispekrypten i katedralens vestkor. Hans etterfølger ble Reinhard Lettmann i 1980.
Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]
- „Sagen Sie mal, Herr Bischof ...“ Heinrich Tenhumberg antwortet auf Glaubens- und Lebensfragen. Butzon und Bercker, Kevelaer 1978, ISBN 3-7666-9030-2.
- Ein Mann für die Zukunft. Bischof Heinrich Tenhumberg zu Fragen nach Gerechtigkeit, Frieden und Bewahrung der Schöpfung. Ikon-Verlags-GmbH, Lünen 1989, ISBN 3-927393-02-9 (gesammelte Vorträge und Beiträge in Publikationen).
- Als Weihbischof auf dem Konzil. Tagebuchnotizen 1962–1965. Utgitt av Joachim Schmiedl. Aschendorff, Münster 2015, ISBN 978-3-402-13114-5.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
- Kardinal Josef Frings (1887-1978) *1942
- Biskop Michael Keller (1896-1961) *1947
- BiskopHeinrich Tenhumberg (1915-1979) *1958[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007884, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Text von Stefan Voges. Die Initiative von Tenhumbergs hat Voges in einem seiner anderen Texte beschrieben.
- ^ Michael Schmidt-Salomon. «„Lieber einen Knick in der Biographie als im Rückgrat…“: Laudatio auf Horst Herrmann anlässlich der Verleihung des Robert-Mächler-Preises 2005». horstherrmann.com. Arkivert fra originalen 26. februar 2008. Besøkt 5. januar 2022. Arkivert 26. februar 2008 hos Wayback Machine. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. februar 2008. Besøkt 15. september 2022.
- ^ catholic-hierarchy.org tenh, lest 15. september 2022