Hopp til innhold

George Basil Hume

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Basil Hume
Født2. mars 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Newcastle upon Tyne[5]
Død17. juni 1999[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
London
Hospital of St John and St Elizabeth[5]
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1950–), katolsk biskop (1976–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Archbishop of Westminster (1973–1999)
  • kardinal (San Silvestro in Capite, 1976–)
  • abbed (Ampleforth Abbey, 1963–1976) Rediger på Wikidata
Utdannet vedAmpleforth College (1934–1941)[5]
Université de Fribourg
Newcastle Preparatory School (1931–1933)[5]
St Martin's Ampleforth (1933–1934)[5]
FarSir William Hume[6]
MorElizabeth Tisseyre[6]
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
GravlagtWestminsterkatedralen
UtmerkelserOrder of Merit (1999)[5]
Våpenskjold
George Basil Humes våpenskjold
George Basil Hume på Commons

George Basil Hume (opprinnelig George Haliburton Hume; født 2. mars 1923 i Newcastle upon Tyne i England, død 17. juni 1999 i London) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Westminster 1975–1999. Hume tilhørte benediktinerne. Han deltok under annet vatikankonsil 1962–1965. Hume ble kreert til kardinal i 1976 av pave Paul VI. Han deltok i konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I og konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Basil Hume ble født til en skotsk lege - kardiologen William Errington Hume - og en fransk katolsk mor. Han hadde tre søstre og en bror. En av søstrene bosatte seg i Oslo. I en alder av seksten vurderte han først å slutte seg til dominikanerne, men ble til slutt novise hos benediktinerne ved Ampleforth Abbey i Yorkshire i september 1941. Der fikk han ordensnavnet Basil.

Hume, som allerede hadde vært student ved Abbey's Ampleforth College fra 1933/34, studerte etter sitt novisiat ved St Benet's Hall i Oxford og Universitetet i Fribourg (Sveits). I 1945 avla han sine evige løfter ved Ampleforth Abbey.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til prest den 23. juli 1950. Etter at han kom tilbake til Ampleforth etter studiene, underviste fader Basil Hume i moderne fremmedspråk der. I 1963 ble han valgt til abbed i klosteret sitt, en stilling han hadde til han ble biskop.

Erkebiskop av Westminster

[rediger | rediger kilde]

Han ble den 9. februar 1979 utnevnt til erkebiskop av Westminster i 1976 av pave Paul VI. Han ble ikke ansett som det mest åpenbare valget for stillingen som erkebiskop da han hadde manglet synlig pastoral erfaring med å drive et bispedømme, og som den første munken som hadde stillingen siden gjenopprettelsen av det engelske katolske hierarki i 1850, ble han sett på som noe av en outsider. Hume mottok i forkant nyheten selv under middagen, og bemerket senere: «I must confess I did not enjoy the rest of the meal» (Jeg må innrømme at jeg ikke nøt resten av måltidet).[7]

Han ble ordinert til biskop den 25. mars 1976 i Westminster Cathedral av erkebiskop Bruno Bernhard Heim, apostolisk delegat til Storbritannia. Medkonsekratorer var Basil Christopher Butler, hjelpebiskop i erkebispedømmet Westminster, og John Gerard McClean, biskop av Middlesbrough.

Kardinal

[rediger | rediger kilde]

Den 24. mai 1976 opptok Paul VI i kardinalskollegiet med tittelkirken San Silvestro in Capite. Siden den gang har han vært medlem av flere romerske dikasterier. Fra 1978 til 1987 var han også president for Council of European Bishops' Conferences.

Under konklavet som valgte pave Johannes Paul II ble Hume av mange ansett for å være en av favorittene, altså som en biskop med stor sjanse for å bli pave.[8]

Tidlig i sin tid som erkebiskop fant Hume seg involvert i styret rundt den irske sultestreiken i 1981. Han besøkte Derry i april 1981 og uttalte i et brev til Edward Daly, biskopen av Derry, at «en sultestreik inn i døden er en form for vold mot en selv, og vold fører til vold.»[9] Etter Bobby Sands' død i mai 1981 førte den til en diskusjon om de moralske aspektene ved streiken i The Tablet. Etter Patsy O'Haras og Raymond McCreeshs død senere samme måned, ba kardinal Tomás Ó Fiaich den britiske regjeringen om å gå med på de sultestreikendes grunnleggende krav, og forsøkte å fokusere mer på spørsmålet om urettferdighet som førte til en slik hendelse, mens den engelske katolske kirke foretrakk å fokusere mer på spørsmålet om selvmord.

Erkebiskop Hume ble oppfattet som moderat i teologiske spørsmål, med ønske om å tilfredsstill både liberale og konservative.[10] Dette kunne føre til at uttalelser fra ham var slik at kunne siteres halvveis i den ene eller andre lei: Hva gjaldt homoseksuelle genitale handlinger fordømte ham dem - og sa også at han erkjente gyldigheten av kjærlighet mellom homoseksuelle.[11] Og han var mot ordinasjon av kvinner til prester[12] og beskrev motstandere av Humanae vitae som «gode, samvittighetsfulle og trofeste».[13] Til tross for den siste kommentaren støttet Hume Humanae vitae og beklaget at den britiske regjering ville sette sin lit til kondomer i arbeidet mot AIDS.[14]

Kardinal Hume er generelt kreditert for å ha betydelig forbedret forholdet mellom romersk katolisisme og det engelske samfunn.Ettersom han var av britisk opprinnelse og derfor sett på som mer lojal og nær enn noen annen geistlig av irsk avstamning. Dette kan eksemplifiseres også med historiske hendelser som hans bønn i Enniskillen i Nord-Irland til minne om de elleve protestantene som ble drept i november 1987 av en IRA-bombe, og besøket av dronning Elizabeth II til Westminster Cathedral i 1995.

Hume var forpliktet til økumenikk. Han var dypt involvert i den anglikansk-katolske dialog.

I 1999 ble han tildelt Order of Merit av Elizabeth II.

Samme år, den 17. juni 1999, døde han i en alder av 76 år av virkningene av tykktarmskreft og ble gravlagt i Westminster Cathedral.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Han skrev også To Be a Pilgrim, Searching for God, The Mystery of Love og Footprints of the Northern Saints.[15]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som George Basil Kardinal Hume, Munzinger IBA 00000014617, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Basil Hume, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hume-basil[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, oppført som Basil Hume, The Peerage person ID p64559.htm#i645588, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 23480, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 72406[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ "Jogger's Progress". Time. 1. mars 1976.
  8. ^ Anglican Journal: Respected cardinal dies (1. september 1999)
  9. ^ «Suicide or self-sacrifice: Catholics debate hunger strikes». Irish Times. 13. februar 2017. 
  10. ^ Diocese of Westminster. Cardinal George Basil Hume Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-09-28 hos Wayback Machine 11. januar 2005
  11. ^ «Basil Hume: From Monk to Cardinal». BBC. 25. juni 1999. 
  12. ^ Time Asia. Milestones 28. juni 1999
  13. ^ "Milestones". Time. 28. juni 1999.
  14. ^ "Obituary of Cardinal Basil Hume" Arkivert 29 november 2010 hos Wayback Machine, The Tablet, 26. juni 1999, lest 5. november 2010.
  15. ^ Basil in Blunderland; publisher's note on book jacket
  16. ^ hume, lest 25. desember 2021

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Erkebiskop av Westminster
1975–1999 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=George_Basil_Hume&oldid=24975790»