Carlo Odescalchi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carlo Odescalchi
Cardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) by AX Trail.jpg
Født5. mars 1785[1]Rediger på Wikidata
RomaRediger på Wikidata
Død17. aug. 1841[1][2]Rediger på Wikidata (56 år)
ModenaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1808–)[3]Rediger på Wikidata
Embete Kardinal (1823–), katolsk erkebiskop (18231826)Rediger på Wikidata

Carlo Odescalchi (født 5. mars 1785 i Roma i Kirkestaten, død 17. august 1841 i Modena i hertugdømmene Modena og Reggio) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie. Han deltok ved konklavet 1823 som valgte pave Leo XII, ved konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII og ved konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, utdannelse[rediger | rediger kilde]

Odescalchi var av romersk adelsslekt, og var i slekt med den tidligere pave Innocens XI.[trenger referanse] Hans far, Baldassare, var hertug av Sirmio og prins av Det hellige romerske rike.[trenger referanse] Moren het Maria Caterina Giustiniani. De flyktet på grunn av den franske okkupasjonen til Ungarn. Fra 1798 til 1800 studerte han ved Det romerske seminar der. I 1809, da han igjen var i Roma, tok han doktorgrad i sivil- og kirkerett.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet den 31. desember 1808 og feiret sin første messe dagen etter. Etter å ha blitt kjent med José Pignatelli og etter at pave Pius VII gjenopprettet jesuittordenen, planla han å slutte seg til ordenen. Men det gikk ikke, ettersom hans søster Vittoria var så strerkt imot det; hun ønsket desperat å bo nær sin bror.[trenger referanse] Pave Pius VII selv var enig med Vittoria, og lovet ham at han kunne inntre i jesuittordenen når tiden var moden for det, men etter Vittorias bryllup tre år etter hadde paven bestemt seg for at han trengte Carlo, og utnevnte ham til pavelig auditor.[trenger referanse]

Pave Pius VII, når han ble løslatt fra sitt tvungne opphold i Frankrike, sendte Odescalchi til Olomouc i 1815 som pavelig legat til erkebiskop Antonín Colloredo-Waldsee, og atter en gang i 1819 for å overbringe ham den røde kardinalsbirett. Fra 1815 til 1820 var Odescalchi auditor i Sacra Rota Romana for Østerrike, auditor til paven, og kannik ved Peterskirken.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal av pave Pius VII den 10. mars 1823, med Santi XII Apostoli som tittelkirke. Han ble også gjort til erkebiskop; han ble bispeviet 25. mai samme år av kardinal Giulio Maria della Somaglia, med den latinske patriark av Konstantinopel kardinal Giuseppe della Porta Rodiani, og kardinal Lorenzo Mattei som medkonsekrerende.

Kardinal Odescalchi var erkebiskop av Ferrara 1823–1826 og ble deretter prefekt for Kongregasjonen for biskopene og ordensfolket i 1828. Han var pavelig legat ved åpningen av Den hellige port i Laterankirken i det hellige år i 1825.

Kardinal Odescalchi fratrådte erkebispestolen i Ferrara den 2. juli1826. Han ble da utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for biskopene og regularklerikerne den 5. februar 1828. Den 15. aril 1833 ble han gjort til kardinalbiskop av Sabina (som han trakk seg fra den 30. november 1838, sammen med vervet som prefekt for kongregasjonen for biskopene) og til kardinalprest av San Lorenzo in Damaso (som han frasa seg den 19. desember 1834).

Frasigelse av kardinalsverdigheten, inntreden i jesuittordenen[rediger | rediger kilde]

Kardinalen ønsker fortsatt å bli jesuitt. I oktober 1837 bad han paven om å bli løst fra sine embeder og fra kardinalsverdigheten, noe paven først avslo.[trenger referanse] Men han søkte igjen, og nå gikk pave Gregor med på dette. Han trådte så inn i jesuittordenen og virket som folkemisjonær i Nord-Italia. I tre år var han ofte ettertraktet som retrettleder for presteskapet, og for sine prekenferder rundt om på landsbygden.[trenger referanse]

Han døde i en av jesuittenes skoler i Modena, bare 56 år gammel.

Under pave Pius XIs pontifikat ble det i mars 1927 åpnet en saligkåringsprosess for Carlo Odescalchi.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID erbaodescalc[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6f50h2p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID odes, besøkt 28. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bodes.html, lest 19. oktober 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]