Benedikt XIII

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Pave Benedikt XIII)
Hopp til navigering Hopp til søk
Benedict XIII
Benedictus PP. XIII
PopebenedictXIII.jpg
FødtPietro Francesco Orsini
2. feb. 1649[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gravina di Puglia i Kongedømmet Napoli)
Død21. feb. 1730[1][5][6]Rediger på Wikidata (81 år)
RomaRediger på Wikidata
Gravlagt Santa Maria sopra MinervaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Geistlig, medlem av katolsk orden, katolsk prest (1671–)[7], diakon (1671–)[8]Rediger på Wikidata
Embete Pave (17241730), katolsk erkebiskop (1675–), kardinal (1672–), katolsk erkebiskop (1675–), archbishop of Benevento (1686–)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i BolognaRediger på Wikidata
Far Ferrante Orsini, 11.Duca di GravinaRediger på Wikidata
Mor Giovanna Frangipani della TolfaRediger på Wikidata
DåpsnavnPietro Francesco Orsini
Valgt29. mai 1724
Innsatt4. juni 1724
Saligkåret-
Helligkåret-
Festdag-
ForgjengerInnocent XIII
EtterfølgerKlemens XII
Våpenskjold
Benedikt XIIIs våpenskjold

Benedikt XIII (født 2. februar 1649 som Pietro Francesco Orsini, senere Vincenzo Maria Orsini i Gravina di Puglia i kongedømmet Napoli, død 21. februar 1730 i Roma) var pave fra 1724 til 1730.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han kom fra den betydningsfulle familien Orsini i Roma, og er den tredje og siste av familien som har blitt pave. Hans foreldre var Ferdinando Orsini og Giovanna Frangipani av Tolpha. Han studerte teologi i Venezia og Bologna, og filosofi i Napoli.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble kardinal i 1672. I 1675 ble han erkebiskop av Manfredonia og i 1680 biskop av Cesena og 1686 erkebiskop av Benevento.

Pave[rediger | rediger kilde]

Han ble valgt til pave 29. mai 1724. Som sin første embedshandling utstedte han retningslinjer mot høyere geistliges luksuriøse pomp og om klerikal klesdrakt.[trenger referanse] Han lyktes ikke i særlig grad.[trenger referanse]

I omgangen med janesismensto han inn på en hard linje, og tvang denne teologiske skoleretningens hovedtalsmann, kardinal Louis-Antoine de Noailles fra Paris, til å akseptere uten forhold bullen Unigenitus av pave Klemens XI som fordømte jansenismen.

I 1725 offentliggjorde han Memoriale Rituum. Hans samlede verker, Opere di Benedetto XIII, ble utgitt i Ravenna i 1728.

Pave Benedikt lot oppføre en rekke nye bygninger i Roma og nyttiggjorde seg ved flere anledninger av arkitekten Filippo Raguzzini.[trenger referanse]

Død[rediger | rediger kilde]

Benedikt XIII fikk sitt siste hvilested i kirken Santa Maria sopra Minerva i det sentrale Roma. Gravmonumentet ble utformet av Carlo Marchionni; pavens statue er utført av Pietro Bracci.

Den 21. februar 1931 startet pave Pius XI (1922–39) prosessen med å kanonisere Benedikt XIII og skjenket ham tittelen Guds tjener.

Benedikt XIII.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b BeWeB, BeWeb person ID 4, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 6872, oppført som Benedikt XIII. (1649-1730)[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Benedikt XIII., Proleksis enciklopedija ID 11798[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, oppført som Benoit Xiii, GeneaStar person-ID orsini[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Benedikt (Benedikt XIII.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id benedikt-benedikt-xiii-20[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Pope Benedict XIII, SNAC Ark-ID w6pr903c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID orsini, besøkt 2. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID orsini, besøkt 29. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/borsini.html, lest 21. oktober 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Emblem of the Papacy.svg
Forgjenger:
Innocent XIII
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Klemens XII